"Begrepet "avlat" er så lite levende i katolikkenes liv, at det neppe ville vært nevnt her, hvis det ikke forekom i norske skolebøker."
De færreste (katolikker) har støtt på det (avlat) i praksis"

Ved å lese vanlige katolske blader og tidsskrifter finner vi at Arne Fjelds påstand her ikke er helt korrekt.
Avlat-praksisen er ennå en del av pavedømmets hedenske og ubibelske gjernings religion.

Meddelelse fra Bispekontoret
FULLKOMMEN AVLAT

Biskopen har fått meddelelse om, at paven har bevilget fullkommen avlat på sedvanlige betingelser i forbindelse med Jesuitterordenens 450-årige beståen og 500-året for den hellige Ignatius av Loyola's fødsel.

Biskopen har gitt sitt samtykke til at Jesu hjerte Kirke i København og Vor Frue Kirke i Århus hører til de steder, hvor fullkommen avlat kan oppnåes.

Avlaten - som også kan anvendes de avdøde - kan vinnes den 27. september 1990 og den 31. juli 1991, dvs. ved begynnelsen og avslutningen av det ignatianske år, hver gang fra kl. 12 dagen før. Dessuten en gang i løpet av dette år på en dag, som man selv bestemmer. Og endelig, hver gang man deltar i en valfart til ære for den hellige Ignatius.
For å oppnå den fullkomne avlat skal de troende delta i messen eller be et Fadervår og trosbekjennelsen; dessuten gå til skrifte, motta kommunisjonen og be en passende bønn i pavens intensjon. De siste betingelser kan også oppfylles noen dager før eller etter den dag man har valgt. Men det anbefales, at mottagelsen av den hellige kommunion og bønnen for Den hellige Fader skjer på denne dag. ( nærmere opplysninger om gudstjeneste og åpningstider ved de nevnte kirker fås ved henvendelse samme sted).

Paul Marx OM
generalvikar

Men dette førte til debatt blant de katolske leserne i "katolsk orientering" ........

TAKK TIL

HANS ESMARK
Pastor Hans Esmark skal ha takk for sitt leserbrev i katolsk orientering for den 26. september vedrørende avlat. Her uttrykte pastor Esmark presis hva mange katolikker tenker. Det burde være mulig å markere Jesu Selskaps jubileum på en annen måte, som ikke plutselig setter den økumeniske samtale tilbake til tiden før Reformasjonen, som om kirken intet hadde glemt og intet lært siden den gang.

Lillian og Randi
Hinge. Aagot og Oluf Bohn.
Simone og Olaf Pedersen.

HVEM RYSTER  PÅ HODET AV AVLAT?

I k.o. av 26 september ble jeg ærlig talt meget forundret over å lese Hans Esmarks innlegg om hans tilsynelatende manglene kjennskap til emnet avlat innenfor den katolske kirke. Jeg er selv katolikk fra barn av og på samme alder som Hans Esmark. Allerede i min barndom lærte jeg at emnet avlat figurerte i den katolske katekismus. Emnet avlat eksisterer fremdeles i kirkens lære.

Kanskje husker Hans Esmark, at året 1975 var et såkalt "jubelår" eller et "hellig år" som paven forkynner hvert 25.år. Ved forkynnelsen av et "hellig år" oppfordrer paven da troende til å komme til Roma, til å omvende seg og motta forsoningens sakramente og Herrens legeme. De tro ende oppfordres like ledes til, under deres pilegrimsreise til Roma, å besøke Romas hovedkirker og der be spesielt i den hellige Faders intensjon. Alle, som foretar en slik pilegrimsreise innenfor det "hellige år" får fullkommen avlat.

Vibeke Lasheras.
 
 

AVLAT - INGEN GRUNN TIL Å RYSTE PÅ HODET.

Den korte meddelelse i k.o.nr.14 s.6-7om mulighet for å vinne fullkommen avlat har allerede avfødt en del reaksjoner, nesten alle imot læren om avlat i alminnelighet og imot forsøket på å gjøre den aktuell i særdeleshet. Personlig mener jeg, at det kun er ett, men til gjengjeld også noe alvorlig å utsette på ovennevnte meddelelse, nemlig dette, at den ble brakt uten noen form for forklaring. Man kan medgi kritikerne av avlatslæren, at den umiddelbart er vanskelig å forstå; men dette skulle bare naturlig resultere i forsøk på å forklare den. Det står nemlig fast, at læren om avlat fremdeles er en del av vår kirkes trosgods, og ikke juridisk-teologisk fiksfakseri, men en virkelig kilde til omvendelse og større iver i kristenlivet. Også etter det andre vatikankonsil står kirken ved sin lære om avlat, slik som den er formulert i Paul VI' 5 apostoliske konstitusjon "Indulgen tiarium doctrina" av 1.jan.1967. Utover, at avlatslæren er vanskelig å forstå, frammaner den også for mange straks reformsjonstidens misforståelser. Hva som skjedde den gang er heller ingen grunn til å ikke i dag beskjeftige seg med avlat. Når ikke-katolikker kritiserer vår kirke på grunnlag av fordommer, som har grunnlag i fortidens hendelser, reagerer vi skarpt og fraber oss å få vår kirke bedømt på hendelser, som ligger langt tilbake i tiden, men ønsker en vurdering ut fra den måte, vi i dag lever som katolikker. Derfor bør vi heller ikke selv begå samme feil og f.eks. ved ordet "avlat" straks la oss hensette i den tvangsnevrose, som heter "den katolske Kirkes egen skyld i reformasjonen". Det er på reformasjonstiden ikke skjedd mer enn at vi med kritisk selverkjennelse og vilje til forsoning kan løfte hodet og naturlig stå ved, hva som også i dag er katolsk lære og praksis.

Med dette utfall mot kritikken av avlat har jeg heller ikke selv bidratt til å besvare de mange spørsmål, som melder seg i forbindelse med emnet - akutt tidsnød forhindrer meg i det - men med redaksjonenes tillatelse vil jeg gjerne i nærmeste fremtid forsøke på en overskuelig måte å gjøre rede for saken.

Czeslav Koson