| I Åpenbaringsboken kap. 16,
er beskrevet en bevegelse symbolisert ved tre engler som i endetiden gir
verden et siste advarselsbudskap. Dette bud skapet erklærer at den
mystiske Babylons religionen har kommet til veis ende, og det inneholder
en kraftig advarsel mot å tilbe og følge "Babylon." Denne
bevegelsen er i vers 12 identifisert som folket som holder seg til Guds
bud og Jesu tro. Vi skal i senere utgaver av nyhets brevet redegjøre
for hvorfor vi som et kristent samfunn, tror vi tilhører bevegelsen
her omtalt. Du vil også i denne artikkelen finne at vi henviser til
boken Mot historiens klimaks av Ellen
White. Under overskriften En spesiell budbærer fra Gud omtaler
vi et annet sted i dette nummeret denne forfatteren. Det er også
viktig for leserne å være klar over at alvoret i de tre englebudskapene
her nevnt, kan oppleves sterkt også for medlemmer av vårt kirkesamfunn.
Vi er alle små mennesker som her møter et kall og en oppgave
som er enorm i betydning og konsekvens. Derfor er det forståelig
at ulike signaler gis innenfor vår kirke når det gjelder advarselens
forkynnelse.
Gud har sine barn i alle kirkesamfunn, derfor skal det siste advarselsbudskapet opp fordre alle oppriktige kristne om å gå ut av religiøse systemer som tok imot og følger ubibelsk lære fra Babylon. Avsløringen forutsagt. I boken "Mot historiens klimaks" kapitlet
"Guds
siste varselsbudskap," beskrives de siste begivenheter i menigheten
og i verden. Det fortelles at den andre engels budskap om Babylons fall
omtalt i Åpenbaringsboken kap. 14, og først forkynt i den
store adventvekkelsen i midten av forrige århundre, skal gjentas
i den siste tid, like før Jesus kommer igjen. Forfatteren sier i
dette kapitlet at advarselen i Ap. 18, henviser til denne gjentakelsen.
Videre leser vi at i tillegg til budskapet om Babylons fall, skal
advarselen (ved annen gangs forkynnelse), nå også inkludere
omtale av den korrupsjon som har trengt seg inn i de organisasjoner som
utgjør Babylon og kirkesamfunnene som følger henne. For at
dette skal kunne skje, sies det, vil en helt spesiell bevegelse oppstå
på
det tidspunkt (ved advarselens gjentakelse) ene og alene for å
forkynne Babylons korrupsjon og synder. Denne bevegelsens advarsel til
alle, skal formidles med veldig stemme og opplyse (bli hørt av)
hele jorden. Innholdet i bevegelsens forkynnelse skal altså være
å påpeke frafall, urene læresetninger og falske doktriner.
Advarselen mot åndelig og doktrinær korrupsjon er ikke den
tredje engels budskap. Det er den annen engels budskap gjentatt. Forfatteren
av boken her henvist til, sier i kapitlet som er omtalt, at denne advarselen
sammen
med den tredje engels budskap, utgjør den siste utfordringen
til menneskeheten.
Hva skal ropes ut slik at alle hører? Frafallet! Babylons synder og korrupsjon! Falske doktriner skal avsløres. De teologiske løgnene skal gis ord. Ingen Syvendedags adventist tror denne advarselen representerer
hele advent-budskapet. Alle Syvendedags adventister tror advarselen er
en viktig og sentral del av budskapet.
En bevegelse symbolisert ved tre engler. Åp.
16
kap.
De må bli forklart hvorfor Bibelen i Åpenbaringsboken 13,2 sier at Satan (dragen) ga "dyret" sin kraft, trone og makt. Det katolske systemet har sitt utspring i dette "dyret". Et system Satan gir kraft, trone og makt er ikke et kristent system. Det samme gjelder andre kirkesamfunn som tok imot fra Romerkirken dogmer som ikke har en rot i Guds Ord. Hva står videre i kapitlet henvist til? Jo, mange blir selvfølgelig forskrekket, sjokkert og veldig opprørt over påstandene "bevegelsen "kommer med. I full forvirring går de til sine prester og spør
om anklagene er sanne. Der blir de fortalt fabler og løgner. Mange
pastorer og teologer blir rasende på "bevegelsens" medlemmer. De
blir anklaget for intoleranse, bakvaskelse og personforfølgelse.
Som motreaksjon ber katolikker og protestanter sammen myndighetene om hjelp
til å stanse mobbekampanjen.
De som har advart mot frafallet og på pekt "Babylons" falske lære blir isolert og anklaget for å være en fanatisk sekt som terroriserer et freds arbeidende økumenisk fellesskap. Hittil, i denne artikkelen, har vi referert til et hendelsesforløp omtalt i boken "Mot historiens klimaks." Vi skal i senere artikler komme tilbake til Bibelens profetier disse observasjonen bygger på. Til hvilken grad har vi holdninger som gjør
at vi ønsker å utføre oppgaven pålagt oss?
Økumenisk samling på Nordkapp... Denne utfordringen er selvfølgelig spesielt rettet til de av oss som har identifisert oss med bevegelsen som skal være med å avsløre Babylon og kalle mennesker ut av falske trossystemer. Er vi enige eller uenige med Gud når det gjelder avslutningen av denne verdens historie? Verdens befolkning vokser raskere enn adventbevegelsens utbredelse. Hvert år gjør at prosentdelen av jordens befolkning som har hørt vårt budskap blir mindre. En annen deprimerende faktor er at få tar imot et så pass revolusjonerende budskap som vårt, ved første gangs introduksjon. Da blir det for lettvint å tro at en håndfull syvendedags adventister i et land eller en by betyr at dette området er "nådd" med adventbudskapet. Gud har en annen plan. Han skal bringe de tre englebud skapene til alle TV stasjoner og avisforsider i en enorm global fokusering som gjør at selv de som ikke har en eneste adventist i sin by eller sitt land, vil motta et lynkurs i det vi står for. Våre påstander og advarsler fra Guds ord, skal debatteres i alle hjem og på alle arbeidsplasser. På denne måten vil alle mennesker bli ledet til å ta et standpunkt. Hele denne endetidsprosessen begynner ved at Guds folk
aksepter oppgaven himmelen har gitt dem og lar advarselen lyde. På
side 468 i samme bok, sier Ellen White, idet hun omtaler holdninger til
det kraftige budskapet - at mange kvier seg for å komme med en klar
og sterk advarsel. Noen vil ønske et mildt og hyggelig budskap.
Videre sies at mange av reformatorene i begynnelsen av sin virksomhet,
var svært forsiktige når de gikk til rette med frafallet. De
trodde at de ved en ren, kristelig livsførsel kunne være et
eksempel og på den måten lede folk til sannheten. Men Guds
ånd kom over dem - sier Ellen White - og påla dem å påpeke
frafallet på samme direkte måte Elia jorde. Det er litt
flaut at det har vist
Det er likegladhet - ikke omtanke - å la medpassasjeren på Bergenstoget leve i troen på at endestasjonen er Trondheim Advarselen skal lyde med maksimal kraft, sies det. Babylons synder og korrupsjon skal påpekes, falske læresetninger avsløres. Mange vil bli forferdet og sjokkert. Sterke følelser vekkes. Mennesker vil drives til Guds ord for å finne sannhet for seg selv. Konflikter, argumentasjon og anklager vil prege kirke samfunnene. Noen vil bli rasende på adventfolket som påstår at kirkesamfunnene de tilhører lærer ubibelske, falske doktriner . De føler det som et personlig angrep. Vent nå litt, sier du kanskje, du mener da ikke at vi skal ødelegge vår anseelse og seriøs samfunnsposisjon ved å angripe et teologisk system som er en del av omtrent alle de kirke samfunnene vi sameksisterer med? Hva Gud sier er av større betydning enn din og min mening. Men vil ikke dette lede til at katolikker (og teologiske meningsfeller) blir frustrert, lei seg og full av undring over adventistenes harde, fordømmende holdninger? Det vil virke som om vårt samfunn - ved å påpeke falsk lære - reiser en uforsonende mur mellom oss selv og annerledes troende. Anklagene mot pavemakten og det utvidede katolske systemet, kan i første omgang gi inntrykk av å øke folks sympati for den katolske kirke. Uten tvil vil adventfolket bli betraktet som intolerante yrkesprotestanter opptatt med å så mistanker om andres idealer og holdninger. Mange vil også påpeke at vi synes å være like intolerante mot annerledes troende som vi anklager det katolske systemet for å være. Det er endog mulig at Ellen White's uttalelser om hvordan vi selvfølgelig skal behandle både katolikker og andre feiltroende, med respekt og omsorg - av våre egne vil bli brukt som argument for ikke å la advarselsbudskapet lyde. Jeg er redd noen blant oss ikke ønsker at den annen engels budskap skal gjentas slik Gud har planlagt. Grunnen er at da vil mange bli forskrekket, lei seg, irriterte, fortvilet og urolige. Ellen White sier at Guds plan er at advarselen skal lyde så høyt og klart at alle hører og mange vil bli forskrekket, lei seg, irriterte, fortvilet og urolige. Det er sjokket ved avsløringen av det falske, som leder mange til å granske Guds ord - og det er denne verdensomspennende avsløringen som åpner for de siste begivenheter. - Hvis vi mener advarselen skal lyde, men ikke ennå la oss da fortelle hverandre det klart, tydelig og øyeblikkelig - med den begrunnelse som motiverer vår prioritering. - Hvis vi mener advarselen skal lyde nå, la oss da i Guds kraft adlyde kallet - Hvis vi mener advarselen aldri må lyde , har
vi sviktet vår eksistensberettigelse som kristen bevegelse.
Kilder benyttet for artiklene skal Babylon avsløres og det store frafallet. 1 - Clarke; Clarke's commentary vol 1. side 86 (om Nimrod) |
