I den nye oversettelsen er antallet noe redusert fordi mellommenneskelige forhold er oversatt med ordet velvilje eller godvilje, mens ordet nåde er benyttet ved forhold mellom Gud og mennesket.

Ordet nådig finnes i G.T. 42 ganger og i N.T. 2 ganger. Første gang nådig finnes i bibelen er 1. mos. 33,11 hvor Jakob sier at "Gud har vært nådig mot meg".

I 2. mos. 33-34 bringes begrepet nåde for første gang virkelig for dagen, i oppgjøret mellom Gud og Moses etter Israels synd med gullkalven. Nåde var ikke noe ukjent begrep i gammeltestamentlig tid, så når Johannes sier at, "nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus," betyr ikke det at dette var noe som ikke tidligere var kjent, men en mer fullkommen åpenbarelse av nåde og sannhet.

Loven, de ti bud, er en avskrift av Guds karakter, fullkommen som Gud selv. Den kan ikke forandres for å imøtekomme falne menneskers behov. Gud hadde en annen måte å imøtekomme menneskenes behov på.

Da Gud gav sin sønn og lot ham dø for menneskehetens synd, tok Guddommen lovens straff på seg. Dermed kunne Gud frita menneskene for straffen, for loven var tilfredsstilt på det området. Men selv om menneskene kunne fritas for straffen, var de i sin naturlige tilstand fullstendig uakseptable i en ren og hellig tilværelse. I sin menneskelighet levde Guds sønn ett fullkomment, syndfritt liv og tilveiebrakte en fullkommen rettferdighet.

Dermed hadde Gud til rådighet:
TILGIVELSE; fordi straffen var sonet.
GJENOPPRETTELSE; fordi rettferdigheten igjen var oppnåelige for mennesket. Begge deler er Guddommelige gaver.

Grunnlaget for å vise nåde var lagt. Innbefattet i nåden er både tilgivelse og fornyelse. Fornyelse vil si å bli født på nytt og å leve det nye livet i Kristus, under Den Hellige Ånds ledelse, og å få Guds lov skrevet i hjertet. Alt dette er innbefattet i nådens verk.

KRISTI RETTFERDIGHET som er tilveiebrakt for oss, har en dobbel funksjon. For det første blir den tilregnet oss når vi tar imot Jesus som frelser. Det er dette de fleste oppfatter som nåde. For det andre blir Kristi rettferdighet meddelt oss, det vil si Kristi rettferdighet praktisert i det daglige liv, eller om man vil, loven skrevet i hjertet.

Dette er like mye nådens verk som det første.

Det er på dette området mange, de fleste får problemer. De tar imot frelsen, blir født på ny og så går de inn for å forbedre seg selv. Dermed havner de i den tilstanden som er beskrevet i Rom.7. Dessverre er det mange som blir der, mens andre får tak i den sannhet som Paulus gir uttrykk for i Kol. 2,6 "Likesom dere har tatt i mot Jesus Kristus som Herre, så vandre i Ham". Helt på slutten av Rom. 7 oppdager Paulus Jesus på nytt. Det er Han som ordner alt sammen. Men i den sistnevnte del av frelsesverket er det ordnet slik at vi samarbeider med Jesus. Den tilregnede rettferdighet er helt utenfor vårt område. Gjenfødelsen er Den Hellige Ånds verk, men den kan ikke finne sted uten at vi overgir oss uforbeholdent til Gud. Alt dette oppnås ved TRO. Troen er imidlertid like uunnværlig i det videre liv. Jesus er troens opphavsmann og fullender.

Av Ove Martinsen.