| En søndag kveld sommeren 1875 talte
misjonær Couch i sin kirke i Brooklyn. På grunn av forskjellige
besværligheter i menigheten følte han seg nedslått og
motløs. Etter å ha opplatt sitt hjerte til Gud og bedt om
hjelp og velsignelse, oppfordret han forsamlingen til å synge den
kjente sangen; "Just som jeg er ". Kirkevinduene var åpne. En ung
jurist, som var sønn av en troende predikant, lå på
værelset sitt i et hus like ved kirken. Vinduene i hans værelse
var også åpne. Han lyttet til vært ord i sangen, og den
gjorde ett dypt inntrykk på han.
Dagen etter mottok Couch ett brev fra den unge juristen, som ba om å få en samtale med han den påfølgende dag. På avtalt tid kom han inn på misjonærens kontor. Med utstrakte hender kom han mot misjonæren og sa med beveget stemme: "Jeg vil fortelle deg at jeg har funnet Jesus Kristus, min frelser. La meg fortelle hvordan det skjedde; Jeg lå søndag kveld på min sofa. Jeg tenkte på mitt liv, hvordan det hadde vært og hvordan det var nå. Jeg tenkte på min fars undervisning og på min mors bønner, og jeg følte en veldig trang etter å bli en kristen, men jeg mente at jeg hadde syndet mot bedre vitende og motsatt meg den hellige ånd, så da var det nok for sent. Akkurat da jeg hadde tenkt dette, hørte jeg lyden av en sang like ved, og en klar mannsstemme sang den skjønne sangen: "Just som jeg er, ei med et strå av egen kraft å bygge på, Blot i ditt blod å frelse få, jeg kommer nå, O du Guds lam". "Hva vil det si?" tenkte jeg, "kan det være mulig?
Kan til og med jeg komme? Men det er nok ikke mulig for meg". Idet jeg
kjempet med slike tanker, hørte jeg der jeg lå, orgelets toner
fra deres kirke og forsamlingen med mektig røst synge: "Just som
jeg er". "Men hva betyr det?" tenkte jeg, "kan jeg komme allikevel?". Jeg
hadde en søvnløs natt . Om morgenen fikk jeg fred med Gud.
Jeg blev fyllt med glede. Jeg følte en trang til å fortelle
deg dette og sammen med deg prise og love Gud for den barmhjertighet han
har vist meg"
|
