DENNE APPELLEN ER RETTET
TIL LESERE SOM ENGANG VAR MED I ADVENTBEVEGELSEN, MEN SOM NÅ AV ULIKE
GRUNNER IKKE HAR NÆR KONTAKT MED MENIGHETEN.
Vi har kommet til en tid da alt vi har trodd og forkynt
i 150 år om endetiden er ved å skje. Det er også tiden
da Gud vil samle alle som vet hva sannhet er og som ønsker å
være med å la invitasjonen og advarselen nå frem til
andre.
Kanskje du møtte medlemmer av menigheten vår,
som selv ikke prioriterte et nært forhold til Gud slik at de behandlet
deg hardt og ukristelig?
Det er mulig at du ble sendt hjem fra skolen vår
fordi vi hadde produsert et system som ikke helt forsto en kristen skoles
oppgaver. Det ble kanskje forventet at DU skulle ta vare på skolens
anseelse og rykte ved straks å få til, lykkes samt tilpasse
deg et spesielt og kunstig internatmiljø. Kanskje vi glemte at skolens
primære oppgave er å ta vare på Guds rykte med 70x7 tilgivelse,
og måneder med hjelp og støtte, til tilpasning og forandring
var mulig for deg? Kanskje opplevde du å ha barn som ble sendt hjem
fordi systemet på en verdslig måte prioriterte utvendig prektighet
høyere enn oppriktighet. Kanskje møtte du lite tålmodighet,
langmodighet, utholdenhet og kjærlighet.
Enten
årsakene til avstand mellom deg og menigheten skyldes andres, din
eller alles begrensning, er tiden kommet til å gjøre noe med
det. GUD TRENGER DIN INNSIKT OG INNSATS.
Tillat oss på menighetens vegne å be om tilgivelse
for harde holdninger og mangel på innlevelse og forståelse.
Noen ganger ble vi av Guds fiende forledet til å
tro at ledere har makt over medlemmer. Det var perioder da Lenins motto
" Tillit er bra, men kontroll er bedre, " hørtes bra ut for oss.
Tilgi oss vår holdningssvik. Det hendte at vi til og med innbilte
oss at vår oppgave var å tukte og straffe medlemmer som falt,
angret og bekjente sin synd. Tilgi oss, at verdslige væremåter
tok over der Guds system har alternativer.
Er du villig til å be Gud redusere din smerte som
kom av menneskers mangler og feilgrep?
Guds sak trenger ditt engasjement den lille tiden som
er igjen. |