Men la oss se litt nærmere på tilbudet. Billetten er en gave du har mottatt. Den er din og garanterer flyreisen som alt er betalt. Likevel er det en rekke spesifikke betingelser og begrensninger knyttet til den. For det første er ikke billetten selve reisen. Du kan sitte med den i hånden eller bære den på deg dag og natt, uten noen gang å havne i «det forjettede land». Det faktum at reisen er betalt og plass reservert, er ikke nok. Din tro på billettens gyldighet er heller ikke tilstrekkelig. Den er kun et instrument som muliggjør oppnåelsen av et mål hvis reisebetingelsene blir møtt. For å kunne se «the new world», må du være beredt. Alle andre avtaler og planer må legges bort, for du kan ikke samtidig oppleve det billetten lover og holde på med dine daglige gjøremål på hjemmebane. I tillegg til å forberede deg må du, planlegge grundig, prioritere, ha gyldig visum og samt være på rett sted til rett tid. Det er ramme, struktur, innhold, betingelser og grenser knyttet til din Amerika tur. Alle faktorene må møtes og oppfylles.
Illustrasjonens åndelige over føringsverdi er neppe vanskelig å registrere. Tro alene frelser ingen. Ikke noe sted i Guds Ord finner du denne idéen framholdt. «Billetten» alene representerer ikke reisen. I troens åndelig sammenheng, er uttrykket «alene» bare riktig når det knyttes til »billettens» gyldighet som motsetning til ikke å tro at den er gyldig, slik at du prøver å lage din egen.

Biletten er en gave du har mottatt. Den er din og garanterer
flyreisen som alt er betalt.

Men troen er falsk, ugyldig, død og ubrukelig om den forstås å være uten:

- lydighet mot Guds bud (loven). Rom.2,13
- at Kristus lever i og gjennom oss. Kol. 1,27
- et rett liv. Rom. 2,15
- å drives av Guds Ånd. Rom. 8,14
- at vi har Kristi sinn. Fil. 2,5
- å dø fra synden. Rom. 6,2
- å legge bort det gamle mennesket. Efes. 4,22
- at vi blir kjøpt fri fra synden. Gal.3,13
- at vi blir ikledd skaperens bilde. Kol. 3,10
- at vi blir nye skapninger. 2. Kor. 5,17. Gal. 6,15
- at Ånden bor i sinnet. Rom. 8,9.
- at kjødet er korsfestet. Gal. 5,24
- at vi slutter å gi djevelen rom. Ef. 4,27
- at vi er fridd ut av mørkets makt. Kol. 1,13
- at vi er nye skapninger hvor det gamle er forbi og alt er blitt nytt. 2.Kor. 5,17
- at vi er renset fra all urenhet. 2 Kor. 7,1
- at vi har Guds lov i sinnet. Heb. 8,10
- at vi har dødd bort fra syndene. 1.Pet. 2,24
- at all bitterhet er fjernet. Ef. 4,31
- at lettsindighet legges bort. Ef.5,4
- at vrede og hissighet avlegges. Kol. 3,8
- at vi eier ydmykhet og saktmodighet. Kol. 3,12
- at vi ved Ånden utvikler utholdenhet og tålmodighet. Kol.1,11
- at syndelegemet tilintetgjøres. Rom. 6,6
- at vi slutter å skylde kjødet noe. Rom. 8,12
- at vi avstår fra tomt snakk. Titus 1,10
- at vi tar på Guds fulle rustning, slik at vi kan holde stand mot djevelens listige angrep. Ef. 6,11

Nei, vent nå litt sier noen. Gud kan da umulig gjøre frelsen avhengig av alle disse kravene! Krav? Gud kan da ikke kreve noe av oss mennesker. Det er like umulig for et menneske med fallen natur å bli slik disse bibeltekstene beskriver, som det er å komme til himmelen uten å være slik. Frelsen har da aldri vært avhengig av hva vi får til! Men den har alltid inkludert at Gud gjør noe med de som angrer, bekjenner, omvender seg, blir født på ny og derfor tar imot frelsen.

Men røveren på korset da, han ble jo frelst bare ved tro. Han trodde Jesus var Messias derfor overga han seg til Frelseren. I det øyeblikket ble han født på ny og frelst. Han fikk ikke anledning til å vise i sitt liv at Kristus var Herre, for han døde den dagen. Men han ble ikke frelst uten at den gamle røveren ble korsfestet og alt inne i ham ble nytt.

Endringene nevnt i de 27 tekstene ovenfor, er resultatet av at Jesus blir Herre i menneskesinnet. Det heter ikke frelse fra synd før han er Herre. Dette miraklet må utføres kontinuerlig. Gud gjør det, på grunn av Jesu liv og død, og han gjør det i og med oss. Han døde for oss slik at han kan tilgi synd og leve i oss. Derfor er alle Guds krav egentlig løfter. Og derfor må vi med bedrøvelse konkludere, at de som motsetter seg en så dyp, grunnleggende og altomfattende frelse, gjør det, enten fordi de tror et menneske må få til disse endringene selv, eller fordi de ikke forstår at de er løfter som betinger valg og overgivelse. Det er fullstendig umulig å forklare kristne menneskers kamp mot bibelens nye fødsel, på annen måte.

Ja, noen tror til og med at et gjenfødt menneske vil oppleve sin annerledeshet som en subjektiv ego- tripp-orienrert selvopplevelse (selv-vurdering) og derfor bli stolt og tilfreds. Tanken er grotesk, ubibelsk og umulig. En person som er født på ny med selvet dødt, har ikke noe selv å opphøye, men vil føle full stendig avhengighet av Gud. Å være og forbli født på ny, betyr at vi slipper å bli hissige, fornærmet, føle såret stolthet, ha lyst til å «ta igjen» bli sure og sinte eller måtte slave under nedarvede eller tilegnede syndige holdninger. Det er løftet fra Gud.

Den falne naturen vil nok gjerne uttrykke alle disse svakhetene, men å forbli født på ny betyr at disse fristelsene møter Den Hellige Ånd i oss i stedet for vårt eget selv. Siden fristelsene er vedvarende på grunn av vår natur og djevelens iherdighet, må overgivelsen til Kristus slik at den nye fødselen forblir, også være ved varende og kontinuerlig.

Det finnes ingen annen måte å være en kristen på. Hvis vi oppdager at selvet lever og at vi selv har tatt over herredømmet, må vi med en gang angre, bekjenne, be om tilgivelse og igjen gi ham herredømmet tilbake. Vi forblir ikke frelst når og mens vi gir Kristus ferie og lar synden styre oss. Men vi kan gjenvinne frelsen ved å følge den bibelske oppskriften alt nevnt.

Bibelens løfter frelser ingen. «Billetten» til Amerika er ikke selve turen og erfaringen, kun veien til den. Billetten er kjøpt og reisen er betalt for alle. Likevel vil få være beredt og reiseklare når flyet går. Matt. 7,14.21-23 De trodde en gyldig billett var alt de trengte. De tok feil.