Ja, jeg ble såret. Forresten, hvor dan visste du det? Det er lenge si den nå. Eller er det det? La meg tenke nøyere etter. Jeg ble såret i går, og jeg bærer på smerten fremdeles. Det gjør vondt. Jeg må finne en utvei. Hvorfor ser ingen den smerte jeg bærer på? Livet er elendig. Hva er meningen egentlig? Skulle ønske det var over.

Ja, hva er meningen? -Bibelens Gud har lovet at en dag, en gang i fremtiden vil smerten opphøre. Da skal tårene tørkes bort fra våre øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer, Åp. 21:4. Men, hva gjør vi i mellomtiden, idag og i morgen? Det er nå vi lever!

Forhåpentligvis er vi alle mennesker. Vi lever alle på denne kloden med sorg og elendighet. Vi lever ikke alle i samme land, men alle lever under den samme himmel. I utgangs punktet har vi alle en mor og en far, og noen av oss har søsken. I løpet av tiden som gikk, mistet mange sin mor/far, søster/bror, eller en venn de var spesielt glad i og knyttet til. Andre fikk kanskje unngjelde på grunn av sin religion, eller hudfarge eller ble ertet, hånt og latterliggjort fordi han/hun var tykk, flink, fattig eller halt. Nøyaktig hva den smertelige begivenheten i fortiden var er ikke så viktig her. Å sammenligne gamle sår er like nytteløst som å sammenligne hva som er verst av å bli blind eller døv, å miste en arm eller et bein.

Ingen behøver å lage en film om hvordan du ble såret for å gjøre smerten du følte, gyldig. Du var der. Krenkelsen eller urettferdigheten du opplevde var virkelig. Den fant sted, og det hadde en virkelig innflytelse på ditt liv. Hvis noe som en gang såret deg - selv om det ikke var noe så "sensasjonelt" som seksuelle overgrep - fremdeles berører deg på noen måte, er det en skade som må regnes med, en skade som trenger helbredelse.

Vi er alle blitt såret. Og hvis du ønsker å bli frisk, må du erkjenne virkeligheten, undersøke hva og hvem som såret deg, slik at du kan møte og ordne på problemene som ved å prøve krefter med gamle sår.

MUNKEN OG KVINNEN

To Buddhistmunker på vei til klosteret fant en meget vakker kvinne ved elvebredden. I likhet med dem ønsket hun å krysse elva, men vannet var for høyt. Da løftet en av munkene henne opp på ryggen og bar henne over.

Den andre munken ble rasende. I to timer skjelte han kameraten ut etter noter fordi han hadde forsømt å holde regelen: Hadde han glemt at han var munk? Hvordan våget han å røre en kvinne? Og hva verre var, bære henne over elva. Hva ville folk si? Han hadde ført religionen deres i vanry.

Munken som hadde forbrutt seg, lyttet tålmodig til den endeløse prekenen. Til slutt brøt han av og sa:

"Jeg satte kvinnen ned ved elvebredden, broder. Bærer du på henne fremdeles?" -ANONYM

I likhet med denne munken bærer de fleste av oss fremdeles en byrde som også vi kunne ha "satt ned på elvebredden" for lenge siden. De fleste av oss har ikke leget våre gamle sår eller sluttet fred med vår fortid. Vi har ikke tilgitt de menneskene som såret oss, og aller viktigst, vi har ikke sluppet smerten. Og den har ikke sluppet oss.

Mange av oss våkner hver morgen og fyller en enorm koffert med smerte fra fortiden. Vi fyller den med nag, bitterhet, fortørnelse og egen- rettferdig raseri. Vi slenger i litt selv medlidenhet, misunnelse og beklagelse. Vi overlesser denne kofferten med enhver krenkelse og urettferdighet som noen gang har vært begått mot oss; med ethvert minne om hvordan andre sviktet oss, og hvor dan vi selv har sviktet, samt med alle påminnelser om hva vi har gått glipp av, og hva vi aldri kan håpe på å få. Så lukker vi kofferten og sleper den med oss overalt hvor vi går.

Gang på gang, har vi vært vitne til den utmattende virkning å bære på smerte fra fortiden inn i nåtiden. Den hindrer oss ikke bare i å gjøre og bli alt vi kunne men den belaster oss også med nye og ofte ennå mer utmattende problemer, som blant annet:

Fysisk lidelse og sykdom.
Avhengighet og tvangsmessig atferd.
Problemer i forhold til andre mennesker.
At vi blir utbrent på skolen og i jobben.
Negativitet.
Overgrep mot barn og vold i hjemmet.
Udugelig som far eller mor.
Apati, depresjon og selvmord.
 

Dette er noen av konsekvensene når verkende sår og uavsluttede saker påvirker de valg du treffer. Dette er de blindgater du har svingt inn i, enda du gjorde det beste du kunne for å takle smerten og leve ditt liv, både den dag du ble såret og hvert minutt av hver dag siden da.

Den gangen du ble såret gjorde du det beste du kunne for å takle smerten. Fordi du var ung, sårbar og antagelig forvirret av hva du følte, er det ikke sikkert du fullt ut forsto hva som hendte eller hvordan du reagerte på det. Hvis omstendighetene hadde vært annerledes, hvis du hadde hatt mer erfaring, tid, penger, ferdigheter eller alternativer, ville du kanskje ha handlet annerledes. Men det hadde du nå engang ikke. Kanskje du ikke hadde noen du kunne be om veiledning, ingen modeller som kunne vise deg det produktive, helbredende man bør gjøre når det gjør vondt. Uansett hvor ille du ble såret, har du aldri sagt: "Jeg tror at jeg vil pleie dette såret resten av livet og la det bruke opp mine krefter og ta bort freden i mitt sinn". Gud gir deg ikke opp selv om du per i dag fremdeles er tynget av gammel smerte og ufullførte saker. Han har skapt deg, og han elsker deg med en fullkommen kjærlighet. Gud lider med deg i din smerte. Vi har alle problemer med å slippe slikt. Du er ikke alene menneske på jorden.

De fleste av oss - både barn og voksne - har lengtet etter en eller annen magisk medisin som  kunne hjelpe oss fra å tenke på det som har plaget oss. Uansett når eller hvordan vi ble såret, var vår første instinktive reaksjon å stanse smerten. Straks vi fant en måte å gjøre det på, var vi tilbøyelige til å fortsette å gjøre det, bruke ethvert tilgjengelig middel for å bedøve og blokkere ubehagelige følelser. Mange mennesker begraver sin smerte ved for eksempel: Seksuelle utskeielser, fart og spenning og innkjøpsutskeielser. Kanskje du lammer smerten med beroligende midler eller hjelper din selvtillit med kunstige stimuli; som alkohol, narkotika etc. Du er så visst ikke alene om det, hvis du stopper din frykt, angst og ensomhet ved å proppe i deg mat, eller helle i deg det du finner i barskapet (om du skulle komme over et), medisinskapet eller kjøleskapet når du føler deg tom.

De fleste av oss - både barn og voksne - 
har lengtet etter en eller annen magisk 
medisin som kunne  hjelpe oss fra å tenke 
på det som har plaget oss.

På den skjebnesvangre dagen når du "når bunnen", uansett hvor bunnen er for deg, er det fare for at du forakter deg selv og tviler ennå mer på deg selv enn før. Du vet ikke om du kan finne kraft til å forbedre situasjonen eller om du i det hele tatt fortjener å ha det bedre enn du har det. Fordi du ble såret, har du kanskje aldri trodd på eller likt deg selv noe særlig.
Sirkelen kan brytes. Du behøver ikke sitte fast i fortidens vonde år, uten mulighet til å forandre nåtidens opplevelser. Du kan forandre den veien du er på. Den gang du ble såret og hele tiden siden, har du gjort det beste du kunne med den innsikt, de ressurser og den følelsesmessige støtte du hadde. Du gjorde det beste du kunne for å stanse smerten, komme den i forkjøpet og unngå å bli såret igjen. Ja, noe av det du gjorde endte med å såre deg, og noe av det du gjorde såret andre mennesker. Og det viktigste av alt. Det du ikke gjorde, gjorde en voldsom forskjell i ditt liv. Du leget ikke dine sår og fullførte ikke dine uavsluttede saker, men du kan gjøre det nå.
Fordi du ble såret, traff du visse valg. Disse valgene hjalp deg engang i livet, men de hjelper deg ikke nå. Du kan ikke reise tilbake i tiden og bruke det du vet nå til å ta andre beslutninger, men du kan velge annerledes i dag.

De holdninger og atferdsmønstre du valgte, hjalp deg å overleve. Men etter hvert som du ble mere moden og dine forhold i livet forandret seg, sluttet de å hjelpe deg. Du utviklet et handikap, som sørget for at du fikk mindre ut av livet enn det du ønsket og fortjente. Du kan ikke ta tilbake det du allerede har gjort, men du kan forandre dine holdninger og atferdsmønstre for å forbedre nuet og skape en lysere framtid.

Misbruk, forkastelse, forræderi, forførelse, latterliggjørelse og ydmykelse fører deg kanskje bortover en blindgate akkurat nå, men du kan snu deg og gå tilbake til hovedveien, den som vil føre deg til det liv du ønsker og fortjener.

Det fins et alternativ til "smertedrepere" og "tomhetsfyllere", til å sørge for å være på den sikre siden, til å bygge murer om kring deg, til å ødelegge forhold, til å gjenta fortiden og på den måte eviggjøre en vond sirkel av smerte og harme.

Jesus sier: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile" (Mat. 11:28).

Erkjenn derfor dine byrder og innrøm dine smertelige sår. Erkjenn din elendighet og din synd og skam. Om du ikke tørr dette overfor de som kanskje har såret deg, så gjør det ihvertfall overfor deg selv. Ta et blikk i speilet. Ta tid til å finne ut av hvem du er, hvorfor du tenker, reagerer, oppfører og føler det du gjør. Ta tid til å bli klar over hvorfor du velger som du gjør og de utveier du tar. Sannheten er ikke din fiende, den er din venn. Det vil gjøre vondt å innrømme, og å gjenoppleve vonde minner, som nesten er glemt gjennom årenes løp, men som likevel styrer hverdagen din. Erkjennelsenes vei er tøff å gå. Det vil ta tid å bli kvitt virkningen fra fortidens opplevelser, for mange av oss har lidd stor urett og smerte som vanskelig kan beskrives med ord. Jeg var nødt til å be bønnen; Gud, gjør meg villig til å tilgi, så du kan lege mine sår. Magen vrengte seg i avsky bare ved tanken. Jeg forstod ikke hva tilgivelse var, og hvorfor det var nødvendig.

Ved tilgivelse slipper du fortiden. Ja, jeg opplevde mye vondt i fortiden, men nå er jeg lei av å leve i fortiden. Nå er jeg lei av å bli styrt av det som hendte. Nå vil jeg begynne å leve, men hvordan? Ved tilgivelse.

Jesus sier: "Kom til meg, alle dere som
strever og bærer tunge byrder, så vil
jeg gi dere hvile" (Mat. 11:28). 

Husk: Fordi du vet at du velger, og fordi du vet hva og hvorfor du velger, fremmer hvert valg helbredelsesprosessen, til og med når det du beslutter å gjøre, ikke fører til nøyaktig det resultatet du håper.  Velg i  dag hvem du vil tjene!

Destruktiv musikk, rusmidler og kriminalitet, fylte min hverdag gjennom mange år. Jeg var et såret menneske på leting etter mening. Livet utviklet seg til å bli en lidelse for meg, så jeg valgte å forlate denne jord. Med store smerter og tårevåte kinn, kuttet jeg pulsåra på venstre håndledd. En tykk blod søyle overrasket meg. Det var gjort. Jeg ble svimmel og segnet om. Mitt liv var over - trodde jeg. Gud grep heldigvis inn.

En måned etter denne hendelsen, ble jeg invitert av en venn til å bli med til noe han kalte Mattesonskolens sommerkolportasje. Det virket ikke akkurat fristende, men jeg ble likevel med. I løpet av denne sommeren ble jeg kjent med Bibelens Gud. Jeg fant trøst, mening og oppmuntring i Guds ord. I løpet av årene som har gått, har jeg innsett viktigheten av å tilgi. Tilgivelse har hjulpet meg til å slippe fortidens dikterende makt, og gitt meg muligheten til å glede meg over livets velsignelser. Ved å ta oppgjør med fortiden har jeg investert i fremtiden. Idag føler jeg meg som "et helt menneske", som slipper å bygge forsvars murer rundt min sårbarhet. "Ved Gud skal vi gjøre storverk" - Sal.108:14