Del 1. Del to av dette innlegget finner du under overskriften «Bibelens oppskrift for befrielse.» (se side 35)
 

Det hadde vært en ekstremt travel dag for Jesus. I mange timer hadde han undervist fra båten. Noen av de dypeste lignelsene som kom fra hans munn, lød der ved vestbredden av Gennesaret-sjøen.

Alle fortellingene hadde én fellesnevner, nemlig at menneskets respons på Guds tilbud avgjør alt. Selve tilbudet frelser ingen. Frelse kommer til de som vil, ønsker, griper, søker og prioriterer den. Men la oss være til stede der det skjer.

I det mørket kommer sigende er Jesus trett. Hans forslag om at de skal dra over til østsiden av sjøen for å finne hvile, blir godt akseptert av disiplene. De av hans lyttere som har mulighet til det, fyller opp de andre småbåtene. Snart er en liten armada på vei over. Jesus legger seg straks for å sove. Som om ikke dagen hadde vært slitsom nok, blir denne natten et kontinuerlig mareritt.

Stormen, de høye bølgene, panikken, ja, du kjenner beretningen.

I det disiplene roper av redsel og regner med en kald og våt grav i det frådende vannet, våkner Jesus. Med ro og fred i sinnet og oppriktig forundret over at disiplene ennå ikke har forstått noen ting, reiser han seg langsomt, løfter hånden mot vind og bølger og kommanderer naturen han selv skapte å lyde sin Skaper. Bibelen sier at «det slo en kastevind ned på sjøen» og at Jesus «truet vinden og bølgene.» Verken vinden eller bølgene er tilfeldige. Det er en gammel fiende som søker å fylle båten med vann slik at de skal drukne, men Jesus truer og driver han bort. Men vi skal se at erkefienden snart er tilbake med nye angrep.

En båt nærmer seg land på samme sted Jesus og disiplene møtte de besatte.

---

Villmennene fra gravhulene.

Det er morgen  idet nærmer seg land. Alle som har besøkt dette området, vet at litt syd for landsbyen Kursi, er et bratt stup ned i sjøen. Like ved dette stedet igjen, er et strandområde hvor det går an å legge til med båt. Noen av disiplene vasser ut og trekker båten inntil. Endelig kan de se fram til en rolig dag, tror de. De andre båtene som følger dem, glir til land i nærheten. Men lite vet de hva som venter. De har ikke mer enn rukket å strekke på bena, før hese og groteske brøl gjør dem oppmerksomme på to nakne og blodige villmenn som kommer byksende mot dem. De har åpne sår og rifter og rester av lenker og fotjern skramler mot steinene når de løper. Ville og stirrende øyne glimter gjennom det lange sammen filtrede håret.

De strandede båtene gir ingen beskyttelse og disiplene har ingen annen fluktvei enn videre langs stranden. De legger på sprang uten å nøle. Det er som om livstruende kriser står i kø disse dagene. Da de tør kaste et blikk bakover for å se om alle har rukket å komme seg i sikkerhet, ser de med forskrekkelse at Jesus står rolig igjen mens de to gale stormer mot ham. De skjærer tenner og fråder om munnen. Plutselig løfter Jesus hånden som han gjorde da stormen raste natten før, og de to faller skjelvende ned ved hans føtter. I det en av dem åpner munnen, er det en ond ånd som bruker ham som medium. «Jesus, hva har du med meg å gjøre, du Sønn av den høyeste Gud. Jeg ber deg for Guds skyld, pin meg ikke.»

Kunnskapen om at Jesus virkelig er Guds Sønn og at det engang vil bli en dom med alvorlige konsekvenser for de som står Gud imot, er ennå ukjent for omtrent alle som står Jesus nær. Men her, på den øde østsiden av Gennesaret-sjøen, blant et folk som er mer hedensk enn jødisk og som egentlig har liten forbindelse med Galilea, er det altså to gale og besatte villmenn som sitter inne med en dyp og avansert teologisk kunnskap som langt overgår selv de skriftlærde i Jerusalem. For å kunne forstå dette fenomenet, må vi gå langt tilbake i tid og minnes noe som fant sted tusener av år tidligere.
 

Onde ånders opprinnelse.

Engang i fortiden ble det strid i Guds himmel. Den fremste av englene, Lucifer, opponerte mot Guds Sønn, Kristus. «Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred og dens engler,»  Åp.12,7. Resultatet var at «den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden og hans engler ble kastet ned med ham,» Åp.12,9. Gud kunne ikke fortsette å la de frafallne englene være i himmelen, 2.Pet.2,4. Juda 1,6.

Jesus selv, som Guds Sønn i himmelen, var jo øyenvitne til dette dramaet. Derfor kan han si at han så Satan falle ned fra himmelen som et lyn, Luk.10,18. Han kalles da også «denne verdens fyrste,» Joh. 12,31. 14,30.16,11. Med seg i  utvisningen til jorden, hadde han altså de av englene som valgte å følge ham i opprøret. Bibelen indikerer at det gjelder en tredjedel av alle Guds opprinnelige engler, Åp.12,4. De gjenværende trofaste englene blir i Dan.7,10 omtalt som tusen ganger tusen og titusen ganger titusen. Hvis dette er en beskrivelse av to tredjedeler av englene, er det tydelig at den tredjedelen som herjer på denne jorden er mange nok til å være et problem for oss alle.

Guds trofaste engler kalles gode og tjenende ånder, som sendes ut for å hjelpe de som søker frelse, Heb. 1,14. På samme måte er Satans falne engler i Bibelen kalt onde eller urene ånder og de prøver å hindre at mennesker finner tilbake til Gud.

Tilbake til Gerasener landet.

Både Gerasener og Gadarener er navn Bibelen bruker om østsiden av Gennesaret-sjøen, hvor Jesus og disiplene møter de besatte. Når de onde åndene som besetter de to, ber om nåde og forteller at de er mange, tillater Jesus dem å «fare inn i en svineflokk som beiter i nærheten.» Det gjør de og alle de 2000 dyrene styrter i sjøen og omkommer. Har du tenkt over at 2000 svin må representere en enorm formue. Dette økonomiske tapet er Jesu skyld i. Den samme Jesus som ba disiplene ta vare på alle smuler da han mettet 5000,

I disse gravhulene i Gerdarenerlandet bodde de besatte.

---

Matt. 14,20. For å forstå dette, bør du huske at helseforskriftene Gud ga Israel, ikke hadde noe å gjøre med de seremonielle lovene som pekte fram mot den kommende Messias. Det var jo derfor apostelmøtet i Jerusalem, etter Jesu himmelfart, beholdt helselovene og Guds evige lov som er de ti bud, men erklærte seremonilovene avskaffet og opphevet ved Jesu død. Det som er sundt eller usundt for best å kunne bevare kroppen som et tempel for Gud, endret seg selvfølgelig ikke ved Jesu død. Svin skulle aldri være menneskeføde. I dag har vi vitenskapelig forskning som indikerer det. Jesus behøvde ikke forskningens hjelp for å vite. Det var jo han som skapte menneskekroppen. Han vet nok best hvordan den kan tas vare på og hans råd er gitt oss av omsorg og kjærlighet.
 

Når onde ånder plager.

Guds Ord gir mange og detaljerte beskrivelser av hva djevelens falne engler, de onde åndene, gjør når de påvirker, herjer med og besetter mennesker. De kan plage, (1.Sam. 16,14), underkue, (Åp.gj.10,38), ruse og sløve ned, (2.Tim.2,26), fange og lure, (samme), skape tanker og holdninger, (Joh.13,2), binde, lamme og gjøre hjelpeløs, (Luk. 13,16), besette, kontrollere, styre og «fare inn i» (Luk.22,3), gjøre vill og ukontrollert, (Mark.5,4. Luk. 8,29), drive til selvskading, (Mark. 5,5. Matt.17,15-21. Mark. 9,22, friste til synd, (l.Tess.3,5. Matt. 4,1), bedra, (2.Kor. 2,11), produsere fysiske, mentale og emosjonelle lidelser, (Luk.9,39. Mark.9,17), og tvinge mennesker til å gjøre det djevelen vil, (2.Tim.2,26).

Satan og hans onde engler forvirrer, svekker, formørker, ødelegger og motiverer til vold og forbrytelser. Andre mentale tilstander, holdninger eller atferd djevelen søker både å utvikle og bevare i mennesker er bl.a. «fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse og rusavhengighet,» Gal. 5,19-21 Spott, strid, onde mistanker, stolthet og krangel er andre trekk nevnt i denne teksten. Hver gang du møter noen av disse holdningene og trekkene, kan du med en gang vite at onde ånder holder på å plage og styre mennesker.

Gjør imidlertid ikke den populære tabben, at du leser disse versene med den økumeniske bevegelsens fred og enhet i tankene. For da vil du automatisk akseptere den samme ideologiens definisjon av strid, ufred, splittelse og partier. Sannhet har alltid skapt splittelse mellom det sanne og det usanne. Reformasjonen splittet og det var Guds vilje og plan. Det ubibelske og usanne vil aldri være på parti med Guds budskap. Sann fred kommer aldri av at sannhet legges ned. I møte med djevelens mange bedrag, kom Jesus for skape strid ikke fred, sier han selv i Luk. 12,51. I alle kirkesamfunn vil den samme sunne og riktige splittelsen finne sted nå i endetiden. En beredelse for å møte Jesus innebærer at alt som har Babylon som kilde, må renses ut av tro, lære og liv.

Når Bibelen i versene ovenfor nevner «drukkenskap og svirelag,» er det interessant å vite at ordet «alkohol,» kommer fra et arabisk ord som betyr «ond ånd.» Og at «farmasia,» betyr «trolldom,»  på gresk. Ingen kan unngå å se den sterke symbolske parallellen. Det er vanskelig å finne noe som har gitt de onde åndene en bedre vei inn i menneskesinnet, enn alkohol og andre vanedannende farmasøytiske produkter. «Onde ånder» og «trolldom» dekker godt en prosess som ødelegger hjerneceller, reduserer mental kontroll, sløver, lammer, doper og dreper samt skaper motløshet og depresjoner. Dette er blant de mest effektive nøkler Den Onde har til menneskesinnet og han bruker den flittig.