En pakt er som regel en høytidelig avtale eller overenskomst mellom to parter, hvor de gjensidig aksepterer visse forpliktelser som grunnlag for fellesskapet dem imellom.
 

I Guds Ord er omtalt forskjellige pakter. Både ekteskapet og avtaler mellom ulike land er eksempler. Også Gud inngikk pakter med mennesker. Han gjorde det med Noa og Abraham. Men den mest kjente er selvfølgelig den han opprettet med sitt folk Israel på Sinai fjellet. 

Bibelen beskriver en "ny pakt" og en pakt som kalles "den første pakt," som derfor i manges tenkning da blir en gammel pakt. Ordet "ny" i denne sammenheng, betyr på grunnteksten også "fornyet." Den nye pakten kan derfor være den første pakten fornyet eller gjentatt, eventuelt med andre og mer gunstige betingelser. "Ny" (chadash, på hebraisk), finner vi igjen i ordet "måne" Ideen er at månen blir fornyet. Det er den samme gamle månen som kommer fram i fornyet glans, når solens lys skinner på hele planeten og ikke bare på deler av den. En ny, eller "den nye pakt," er med andre ord ikke nødvendigvis en pakt som er i stedet for noe som var; men kan være en fornyet bekreftelse og utdypelse av det som var. 

Vi bør også huske at en pakt eller avtale bare kan være gyldig hvis begge parter som inngår den, holder sin del av avtalen. En pakt kan brytes og den kan holdes av begge involverte parter. Slik betraktes gjensidige avtaler i dag og slik var det på den tid Gud opprettet sine pakter med Israels folk. 
 

Pakten ved Sinai

Ved Horeb inngikk Gud en slik pakt med folket sitt. Både Herrens og folkets forpliktelser ble klart og utvetydig framlagt. "Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt (som ennå ikke er detaljert), så skal dere være min eiendom framfor 
alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg," 2.Mos.19,5-6. Folket ble bedt om å lytte, holde og være lydige. Hva skulle de lytte til, hva skulle de holde og hvordan skulle deres lydighet vise seg? 

Når vi begynner å leser paktinnholdet, (som vi kaller de ti bud), merker vi oss at "budene" ikke begynner med "Du skal." De begynner med "Jeg er;" 2.Mos. 20,2. Hvis du leser videre på grunnteksten (hebraisk), formidler ikke gramatikken "Du skal/skal ikke, men det står "Du Vi/vil ikke," for det er ingen nektelse med imperativ eller en befaling, men en nektelse med indikativ. Derfor er det bedre og riktigere både språklig og teologisk å si "Du kommer/ kommer ikke til osv. Tenk på det første "bud" som en illustrasjon. Når Herren virkelig er din Gud, kommer du ikke til å ville eller ønske å ha noen andre guder er Han. 

Uttrykket "bud" eller "påbud," er også lite dekkende for det grunnteksten kommuniserer. Ord er langt bedre. Det hebraiske "Aseret hadvarim" kommer av "davar" og oversettes vanligvis med ord." Det kan bety ord, sak, ting eller saksforhold. 2.Mos.20,1-17 handler derfor om ti saker eller saksforhold. Den første saken gjelder forholdet mellom det skapte og Skaperen. 

Andre overenskomster fra oldtiden, var gjerne utformet på samme måte. Ofte nevnes "storkongens" myndighet, autoritet og styringsområde. Deretter hans handlinger; holdninger og den gunst (tilbudet) og velviljen han møter vasallkongene med. Deretter nevnes forpliktelsene småkongene hadde, ved å vise takknemlighet og stille seg på hans side hvis en fiende kom. Disse paktene hadde nesten alltid ordformen; "Du vil handle, oppføre deg eller gjøre" slik og slik i spesifiserte situasjoner. De ti ord følger datidens paktsmønster i form og innhold, med detaljene gjensidige forpliktelser. 

Urnberto Cassutto, grunnleggeren av den Israelske skole for Bibelforskning, sier at Guds forpliktelse var"-Jeg vil ta dere (gjøre dere) til mitt folk og jeg vil bli din Gud. 

Folkets del var å holde pakten ved i ett og alt å lyde den." 
 

Den gamle pakt.

Noen har ment at den gamle pakt er de ti bud i det gamle testamentet og at den nye pakt er det nye testamentets tilbud om forsoning med Gud uten bud, forskrifter og lydighet. Vi påstår at Skriften må leses både fort og overfladisk for å kunne lede til en slik konklusjon. Men la oss gi de som hevder dette nok respekt, ved følge tanken og se hvor vi havner. 

Vi er oppmerksomme på, at mange bibeltekster kan indikere en slik tolkning. Ofte er Heb.8,13 sitert. "Når han taler om en ny pakt, har han derved erklært at den første er foreldet. Men det som blir foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte." Dette blir da forstått dit hen, at den gamle pakt er borte og at de kristne nå er under en ny pakt. Det gamle testamentet hører fortiden til og det samme gjør budene som var Guds pakt med Israel. Den neste teksten som blir siterte er som regel Gal. 4,24. Siden de ti bud hadde sin opprinnelse på Sinai, er det rimelig at dette bibelverset inkluderes i argumentasjonen. "I dette ligger en dypere mening. For disse kvinner (Sarai og Hagar) er to paktet Den ene er fra berget Sinai og fører bare til trelldom Det er Hagar." 

Her sammenligner Paulus trelldommen i den gamle pakt, med friheten i den nye (v.22-31.) Dette synes å være bra ammunisjon for teologien som sier at de ti bud (gitt på Sinai), er foreldet og skaper trelldom. Da må den nye pakten kvitte seg med disse budene, for å gi frihet (fra loven eller budene). 

Vi har ingen problemer med å bekrefte Paulus. Den gamle pakt ledet til slaveri. De ti bud kalles en pakt, 5.Mos. 4,13. og 9,9 og de ble gitt på Sinai. Men Paulus benytter ennå sterkere språk. Han sier rett ut i  Heb. 8,6 og 7 at vi i Kristus har fått en "bedre prestetjeneste" enn den gamle, fordi Kristus er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter" Videre sier han at hvis "den første pakt" hadde vært mangelfri, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen." Budskapet til Paulus er da klart, nemlig at den nye pakt er lovfestet på bedre løfter enn den gamle og at den gamle pakt hadde mangler og feil. 
 

Er budene mangelfulle?

Hvis vi fremdeles holder på den populære tolkningen at det gamle testamentets gamle pakt er Guds lov, de ti bud eller ord gitt på Sinai, behøver vi vel bare å lese innholdet i denne gamle pakten, de ti bud, og identifisere alle svakhetene, feilene og ikke minst, de dårlige løftene. Har du prøvd det? Det er sannelig verd et forsøk. 

Den samme Paulus som skriver dette, sier noe interessant i Efeserbrevet 6,1-3. Der er hans budskap; "Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett. Hedre din far og din mor! Det er det første av budene som det er knyttet løfte til, for at det må gå deg godt, og du må leve lenge i landet." Syns du dette er dårlige, elendige og mangelfulle løfter? Når apostelen skriver dette, lenge etter Jesu død og oppstandelse, har han tydeligvis ingen ide om at dette budet er avskaffet, ugyldig, mangelfult og tilhørende en annen tid. Eller tror du Paulus i Heb. kap. 8, mener at budenens holdning til hor; mord, tyveri og løgn er problemet? Er saken den, at den falne naturen er så svak, at Gud i den nye pakt vil gjøre det hele enklere, slik at denne naturen kan få utfolde seg fritt med nevnte atferd, uten at det er et problem? 
 

Et eksperiment.

Hvis Guds lov fra Sinai er den gamle pakt, kan vi utføre et lite eksperiment. I Rom 3,31 sier Paulus; "Opphever vi så loven ved troen? langt derifra! Vi stadfester loven." Hvis loven og den gamle pakt er det samme, må vi naturlig nok kunne omskrive verset og sette inn "den gamle pakt" i stedet for "loven." Denne påstanden respekterer alle logikkens lovet la oss prøve. "Opphever vi så den gamle pakt ved troen? langt derifra! Vi stadfester den gamle pakt" Begynner du å ane at det er noe fundamentalt ubibelsk og galt i den populære ideen som hevder at loven er problemet i den gamle pakt? 
 

Guds løsning.

Husk at en pakt er en overenskomst eller avtale med to forpliktende parter. Da Gud møtte Israel med pakttilbudet, reagerte de umodent, naivt og selvsikkert. Det er som å høre barnet eller tenåringen som ikke kjenner seg selv og egne begrensninger. "Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses bar folkets ord tilbake til Herren," 2.Mos.19,8.9. Gud har aldri hatt mer en ett tilbud til oss mennesker; uansett når og hvor i historien vi lever. Tilbudet er, "dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk - for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk." Er du klar over at Peter trekker det samme løftet ut av 2. Mos. og gir det til "dere som tror;" i 1.Pet. 2,5-10? 
 

En pakt må  underskrives.

Det eksisterer ingen pakt før begge parter har underskrevet den. Folket aksepterte betingelsene. Dersom! (hvis, på betingelse av) dere vil høre, tyde, gjøre, være etc. Denne avtalen ble inngått mellom Gud og Israel før pakten ble skrevet ned på steintavlene. Gud ville ha en klar avtale før den ble verifisert skriftlig. De underskrev den med ordene: "Da svarte hele folket, alle sammen. "Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre." Deretter står det, tok Moses den muntlige underskriften tilbake til Gud. Da var det Gud sa; Jeg vil komme til deg i en tett sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, osv. Da ble paktens ord skrevet ned og gitt til folket gjennom Moses. Det er de ti bud. Den var gjensidig bindene og underskrevet. Men vi vet jo alle, at folket brøt pakten før Moses klarte å komme ned med en skriftlig kopi av den. Da han kom, hadde de alt valgt seg en annen gud og danset rundt gullkalven. Betingelsen "Du vil ikke ha andre guder enn meg" var alt glemt og borte som dugg for solen. Pakten var brutt. 
 

Tilbudet er ikke pakten.

Prøv å se den fullkomne logikken, sammenhengen og meningen med Bibelens budskap. Guds lov, de ti bud, er selvfølgelig ikke den gamle pakt. Den er pakttilbudet. Det finnes ikke noen annen. Tilbudet i seg selv er ikke pakten, men et forslag som kan bli en gjensidig pakt, hvis begge parter aksepterer den og skriver under. Først da er den utarbeidede avtalen blitt en pakt. Problemet 

Da de kom hadde de alt valgt seg en annen gud og danset rundt gullkalven.
Sten med innrisset kalv funnet nedenfor det virkelige Sinai-fjellet i Saudi-Arabia

---

Den nye pakt

Pakten Gud tilbyr alle både da og nå, er sannelig bygget på langt bedre løfter enn "Vi vil." For i den nye pakt er det Gud som kommer med løftene. Innholdet i pakten må selvfølgelig være det samme, for den uforanderlige Gud har bare ett tilbud 

"Se dager kommer; sier Herren, at jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Juda hus. Den skal ikke være som den pakt jeg opprette med deres fedre på den dag, -den pakt med meg som de brøt," Jer 31,31-32. Ser du hva som var problemet med den gamle pakt. Ikke innholdet, men at folket brøt den.   "Men dette er den pakt jeg vil opprette - Jeg vi gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk," vers 33. Hva er innholdet i den nye pakt? Det er Guds evige ti bud, Guds lov fra Sinai! 

Det var ikke innholdet i pakten som var problemet, men menneskers  manglende evne til å holde den. Endringene fra den gamle til den nye pakt har ikke noe å gjøre med hva Gud ber oss holde og lyde, men muligheten til å holde og lyde! I stedet for at vi lover noe vi aldri makter å holde, er det Gud som lover å endre oss slik at det likevel er mulig. De som kaller selve de ti bud for de gamle pakt, burde få et problem med at Gud da skriver "Den gamle pakt  inn i menneskers sinn for å få dem inn i den nye pakt. 

I den gamle pakt sa menneskene "Jeg vil." I den nye pakt sier Gud "Jeg vil." Det er forskjellen mellom dem 

Da de kom hadde de alt valgt seg en annen gud og danset rundt gullkalven. Sten med innrisset kalv funnet nedenfor det virkelige Sinaifjellet i Saudi-Arahia

Tilhører den gamle pakt det' gamle testamentet?

Vi kan begynne med å stille spørsmålet; Er den nye pakts hjerte- og sinnsforandring en erfaring som bare er mulig i det nye testamentets tid? Selvfølgelig ikke. Når paktenes innhold er det samme og Gud er den samme, er det bare menneskers respons som utgjør forskjellen. Den mirakuløse og åndelige hjerne og hjerte kirurgien Guds tilbud inneholder; var alltid mulig. Det var erfaringen Gud håpet at Israel skulle forstå og ta imot. "Så omskjær da deres hjertes, forhud," anmodet han dem, 5.Mos.10,16. "Så legg da disse mine ord på hjerte og sinn," sa han, 5.Mos.11,18. Det var ikke en glatt og overfladisk "Alt Herren sier vil vi gjøre." Gud ønsket å høre. Ei heller var den fysiske omskjærelsen selve tegnet på at pakten var gyldig. Den var bare et ytre symbol på hva Gud kunne og ville gjøre inne i dem. Hver gang vi mennesker, i vår falne natur og av egen kraft prøver å lyde Gud og holde vår del av pakten, må vi mislykkes. Vi må simpelthen bryte den, for vi har det ikke i oss å få det til. I denne tilstanden er vi aktivt i den gamle pakt. 

Men hvis vi kapitulerer og gir opp det umulige og overgir oss helt til Gud, blir født på ny slik at Den Hellige Ånd tar bolig i oss og skriver Guds bud i sinn og hjerte, da går vi inn i den nye pakt.  Kan du se hvilken vanvittig teologi det blir ut av ideen at selve budene er den gamle pakt? Det skaper en holdning som gjør den nye pakt umulig å erfare. Da blir de nye og bedre løftene i den nye pakt en fiende, siden de lover at budene i den gamle pakt i denne erfaringen får plass i tanke og følelse. Herren har alltid sett på hjertet for å finne ut hvem som er hans, 2. Krøn. 16,9. 
 

Opphevet Gud sine bud i den nye pakt?

"Og nå, Israel, hva krever Herren din Gud av deg uten at du skal frykte Herren din Gud og vandre på alle hans veier og elske ham og tjene Herren din Gud av hele din hjerte og av hele din sjel," 5.Mos.10,12. Det neste verset viser hvordan folket skulle gjøre det Gud ba om. Med andre ord, hvordan de skulle holde sin del av pakten. "Så du holder Herrens bud og hans lover som jeg byder deg - - etc. Hvordan skulle de elske, vise ærefrykt, vandre rett og tjene Gud med hjerte og sinn? Ved å lyde Guds lov! Hvordan tror du et Guds barn i dag kan være i det nye paktsforholdet med Gud?

Selvfølgelig ved å lyde Guds lov, og det, sier han som skapte oss, er bare mulig når denne loven blir en del av tanke, sinn og følelse. Og det er bare mulig ved den mirakuløse nye fødsel erfaringen. 

Gud gav Saul et "annet hjerte," 1. Sam l0,9. Salmisten ba om å få et rent hjerte skapt i seg, Sal. 51,12. "Ta vare på mine bud i ditt hjerte, og skriv dem på ditt hjertes tavle, Ords. 3,1 og 7,3. Det er veien til den nye pakt som beskrives her. 

Kristne som mener seg løst fra loven, risikerer å velge seg bort fra den nye pakts erfaring, som i følge Joh. 3,3 er den eneste port som leder til evig liv. Når vi forstår dette, kan vi bedre sette pris på at Paulus kaller Guds lov åndelig, Rom 7, 14. Det forklarer også hvorfor "det kjødelige og ugjenfødte menneske ikke kan være Guds lov lydig, Rom 8,7, for den er ikke kommet på innsiden ennå, og da kan den ikke lydes og holdes  Først når loven er i sinnet kan lovens rettferdighet - bli oppfylt i oss," Rom  8,4. 

Israel i den gamle pakt.

Også i nyere tid viser jødiske forfattere og ideologer, at gamle Israels holdning til selv å kunne gjøre og være det Gud ber om, ikke har forandret seg i hebraisk tenkning. Den gamle danske rabbineren Marcus Melchior (vi antar det er far til nåværende Michael Melchior), ble en gang bedt om å fortelle hva motsetningene mellom kristendom og jødedom egentlig besto i. 1Jan nevnte selvfølgelig mange ulikheter, men hovedforskjellen mente han lå i oppfatningen av mennesket. 

"Kristendommen baserer seg," var hans forklaring, "på det syn at mennesket er et vesen uten moralsk selvstendighet, at det ikke er i stand til ved egen styrke å gjøre det gode. Kristendommen ser altså på mennesket som et syndefullt, et fallent vesen. Jødedommen derimot  bygger på den tro at mennesket bærer evnen til det gode i seg," sier han. "Mennesket er syndig, men har en ren sjel og hvis det selv vil, kan denne sjel gjenvinne sin renhet etter å ha vært plettet av synd." M. Melchior sitert i boken; jødens vei gjennom historien," side 3435, av Anton Blom, J.W.Cappelens Forlag, 1978. 

For kristne som leser dette, er det vondt å bli minnet om, at vi her betrakter en teologi som ikke trenger en frelser fra synd og derfor heller ikke en Messias som er oppfyllelsen av deres offertjenester. De trenger ikke en Guds Sønn som døde for å sone og tilgi synd. Du må nødvendigvis erkjenne synd før du vi ta imot frelse fra den. De venter på den samme politiske kongen som de ventet på da de forkastet sin egen Skaper og Gud. Det er jo derfor den nye pakten er symbolisert med brød og vin som må spises og drikkes og tas inn i vårt eget system. Vi må nyttiggjøre oss tilbudet. Israel tok ikke til seg denne åndelige næringen. 

Ser du at "alt det Herren har sagt vil vi gjøre," er en integrert del av den jødiske teologi? Vi kan, vi vil, vi makter, det er opp til oss selv. Erkjennelsen av synd, av en fallen natur vi ikke rår med, av vårt behov for en guddommelig inngripen før lydighet er mulig er ikke tilstede. Den gamle pakt er å "skrive under" overenskomsten eller avtalen med Gud med den tro at vi ikke behøver å bli gjenskapt og få paktordene inngravert i sinn og hjerte ved et mirakel. 

Alle som idag hamrer ut, forkynner og tror at frelse (fra synd), er garantert uten Guds forvandling av sinnet, deler plass med jødene i den gamle pakt. Det er betimelig at vi alle, på kne for Gud, finner ut hvilken pakt vi er i. Hvis loven, Guds bud, er et problem for oss og vi helst ser den avskaffet og gjort ugyldig, står vi ansikt til ansikt med et åndelig problem vi ikke bør ignorere.