I sin jakt etter Babels tårn, har mange forskere
lokalisert den til området i og rundt det gamle Babylon sør
i Mesopotamia hvor bl.a. Nebukadnesar engang regjerte. Ur i Kaldea har
vi på samme måte tenkt oss lenger ned mot sydenden av samme
område.
Funnet av de mer enn 50.000 fragmentene fra biblioteket
i Ebla, har endret manges tanker om de første byene etter vannflommen.
Men la oss starte helt fra begynnelsen når vi ser oss om etter tårnet. Den første setning som møter oss i Bibelen finner vi i 1.Mos.11,3; «Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der». Hvor befant de seg før de dro? Hvilken vei dro de? Hvor finner de sletten? Hvem er de egentlig? De må være de som er omtalt i neste
vers, altså de som bygde tårnet i byen som senere ble kalt
Babel. Hvor befant de seg før? Bibelen indikerer ikke at Noa og
hans sønner flyttet seg nevneverdig etter at de gikk ut av arken.
Gilgamesj-eposet forteller at mannen med kunnskap om evig liv (Noa levde
i 950 år) bodde ved elvenes kilder, altså i samme område
hvor arken strandet. Skal vi tro jubileerboken, så bygde både
Sein, Kam og Jafet byer i nærheten av Ararat. Sem bygde sin by i
nærheten av sin far på fjellområdene der. For at slekten
skulle kunne fortsette, er det rimelig at de ikke flyttet langt fra hverandre.
Deres barn måtte selvfølgelig gifte seg med sine kusiner og
nieser. De var dessuten jordbrukere sier Bibelen og måtte vente på
avlingene for å overleve på en gold jord den første
tiden.
Elven var hovedveien Hvilken vei dro de? Jo den mest sannsynlige veien å
dra på den tid var å ta vannveien. Elven Murat ville være
en god adkomstvei. Men rinner ikke den fra Araratfjellene mot vest? Og
de dro jo mot øst? Gamle Bibler og grunnspråket forteller
også at de dro fra og ikke mot øst. (jubileerboken sier at
de dro ut fra Araratsland østpå til Sinear og da kommer det
bare an på hvor mm setter komma. "Ut fra Araratsland østpå,
til Sinear", eller "ut fra Araratsland, østpå til Sinear".)
Her indikeres det også at det var Kam og hans sønner som hadde
kommet hit. Bibelen sier at det var Nimrod som bygde Babel.
Nimrod Nimrod var Kams barnebarn. Han gjorde seg til Gud i dette området og skapte et nytt religionssystem i stedet for å tro på den sanne Gud. En jeger for Herren, står det i vår Bibel. En jeger mot (i betydning opposisjon til) Herren er riktigere oversettelse i følge grunnspråket. Et slikt religionssystem som han erstattet det virkelige med er senere brukt som modell i Bibelen. Hans oppfinnelse av Baal-religionen ble en snare for alle mennesker og påvirket avgudsdyrkelsen i årtusener framover. Han ønsket sentralisering, makt og kontroll over folkene; «la oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden,» 1. Mos. 11,4. Dette var ikke i harmoni med Guds ønsker. Gud ønsket at hver familie skulle ha sine områder uten andre overhoder, og at de skulle tjene Gud og følge hans lover. Det hadde vært nok. De som vil styre og bestemme over andre, må nødvendigvis ha noen å styre, derfor bygger de opp maktstrukturer med seg selv eller likesinnede på toppen og en mengde undersåtter. Slike Babels tårn ser vi mange av selv i dag. En slik leder ville ta Guds plass overfor menneskene med hensyn til hvilke lover som skal være avgjørende. Menneskene vi tjener vil vi lyde. Slike hierarkiske systemer går på akkord med grunntanken for Guds relasjons-prinsipper. Nimrod bygde også flere andre byer i Sinear (Erek,
Akkad og Kalne). 1. Mos. 40,10.
Sinear-sletten Seiler vi på elven Murat kommer vi gjennom et fjell-landskap. Etterhvert går elven over i Eufrat, eller blir til Eufrat, og like etter ankommer vi til en stor åpen slette. Kan Babels tårn ligge allerede her? Babels tårn skulle jo ligge i Sinear landet? Først senere i historien er navnet Sinear (Shinar) nevnt som et sted lenger sør, identisk med det nye Babylonia, Nebudkadnesars store rike. Slik Kaldeerne flyttet sydover, flyttet navnene med dem, slik vi ser eksempel på også i dag. Men tidligere var landet Shanhara eller Shanhar nord i Mesopotamia, (nevnt i akkadiske kileskrifter og i Amarnabrevene). I området der Babels tårn nå trolig er lokalisert, finner vi da også et skilt som sier at stedet heter Cinar (se bildet).
La oss se på sannsynligheten ved å gå videre nedover i historien. Vi vet allerede at Kam og hans etterfølgere dro nedover elven, hva med Sem og hans etterkommere? Noa:Steder nevnt i Ebla-tavlene som viser at disse etterkommere bodde i dette området. Ur blir beskrevet i Ebla-tavlene som en mindre by i området til den større byen Haran. Muligens vokste Haran seg større etterhvert. Hit reiser Jakob og jobber for Laban i 21 år, gifter seg med Lea og Rakel og får 11 sønner og 1 datter som blir født og vokser opp her. Alle historikere er enige om plasseringen av Haran. I dag er det en liten by i sydenden av Tyrkia, like ved grensen til Syria (på den andre siden av elven Eufrat). Men et Ur i nærheten er ukjent for de fleste. Men lokalbefolkningen i Urfa hadde kanskje likevel rett. De har alltid hevdet at denne byen var Abrahams fødeby. Sagn og historier om blant annet Nimrods kamp mot Abraham har gått fra slekt til slekt. Minnesmerke over hendelser er bygget og vedlikeholdt. Andre byer i området som er nevnt i Eblas beskrivelser er; Phaliga (Peleg), Sarugi (Serug), Til-Turakhi (Tarah), Nakhur (Nakor) og Harah (Haran). Hele ættetavlen har satt sine spor i dette området. Urfa ligger noen få km. nord for Haran. I gammel til het den bare Ur. Interessant for de som liker historie, er at i Haran ble den mektige romerhæren slått tilbake av Partherne. Like sør for Haran ble også det berømte Gilgamesj-eposet funnet på tavler. Området her tror man er det antikke Carrhae (Kalah eller Kalne? En av Nimrods byer). Men hvorfor heter det kaldeernes Ur? Lå ikke Kaldea i sydenden av Mesopotaniia og ikke i nordenden? Bildet viser murstein i ruinhaugens vegger Kaldeer ser ut til å være religionen som oppstår blant menneskene som fortsatte å bo i det sentrale og østlige Tyrkia. De første innbyggerne der ble kalt horitter, senere urartu. De hadde niinst 79 forskjellige guder og disse kongleomerater av guder ble kalt Khaldis (derav kaldeere). På en innskripsjon i Argitis nær Van-sjøen kan vi lese følgende: Dette er ødeleggelsen av de byer jeg gjorde for Khaldierfolket på et år. Til Khaldis; giveren. Til Khaldis; den utmerkede giver, barna til khaldierne den allmektige." Innskripsjoner funnet ca 80-100 meter sør for funnstedet Babel, viser at Nabonidus og hans mor kom fra Harran. Nabonidus var Nebudkadnesars medregent. Begge dyrket de bl.a. måneguden Sin, som var en kjent gudeskikkelse i Harran. Babels tårn sannsynligvis funnet i området. Fra 5-12 desember arrangerte vi som kjent en historisk/arkeologisk tur til Israel/Egypt med Ron Wyatt som reiseguide og utradisjonell veiviser. Uken før hadde han beveget seg opp mot området vi har beskrevet sammen med sin sønn Ronnie og en annen bekjent som ønsket å være med. De lette spesielt etter en slette som naturlig kunne være den de første etterkommerne av Noa kom til ved å dra fra øst langs elva. Sletten fant de selvfølgelig. På den registrerte de også en haug av store dimensjoner (se bildet). Ved siden av haugen fant de en mindre haug som så ut til å ha tilhørt den større men var «falt av». Siden Ron ikke hadde utgravingstillatelse på dette tidspunkt, fikk han kun undersøkt deler av «berget» hvor det allerede var gravd vekk jord og gress. Undersøkelsen viste at åsen eller høyden er en enorm overdekt mursteinshaug! Dette er lett synlig også på bildene han tok. Babels tårn var bygget av brent teglsten (formet leiré) og jordbek som mørtel mellom stenene,( 1 .Mos. 11,3).
Tankevekkende sitat. Det finnes også tåmbyggere i dag. Vantro mennesker bygger sine teorier på vitenskapelige hypoteser og forkaster Guds åpenbare ord. De drister seg til å uttale sin dom over Gud og over Hans moralske styresett. De forakter Hans lov og opphøyer den menneskelige fornuft. "Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er," Pred.8,11. I den Kristne del av verden er det andre som vender seg bort fra Bibelens tydelige undervisning og bygger seg en trosbekjennelse på menneskelige spekulasjoner og fabler. De mener at de kan nå himmelen ved å klatre opp langs dette tårnet. Med beundring lytter menneskene til dem som på en veltalende måte forkynnner at overtrederen skal ikke dø og at frelsen kan sikres uten lydighet mot Guds lov. Hvis de som bekjenner seg til å følge Kristus, ville anerkjenne Guds målestokk, ville det resultere i enighet, men så lenge menneskelig visdom blir satt høyere enn Guds Hellige ord, vil det bli uenighet og splittelse. Den forvirring som eksisterer mellom motstridende trosretninger og sekter, er på en passende måte karakterisert i uttrykket "Babylon" som det profetiske ord benytter om de verdsligsinnede kirker i de siste dager" Fra "Historiens morgen," av Filen G. White, side 85 (Alfa
& Omega)
Spredte folk fra Babels tårn. Indianerne: For en tid tilbake oppholdt en av våre eldre venner seg sammen med en indianerhøvding fra Nord-Amerika. Han kunne fortelle at indianerne har beholdt sin historiefortelling helt fra de dro vekk fra Babel. Om Babel har de også mye å fortelle. Bl.a. måtte deres kvinner komme til templet der og ligge med presteskapet. Deretter måtte de komme tilbake med eventuelle barn og ofre dem til avgudene. De beskriver herskeren der som svært ond som tvang dem... Etter språkenes forvirring dro de østover sammen med kineserne som ble igjen i Kina.Kineserne forteller i sitt gamle skriftspråk om alle historiene fra bibelen, helt fra Babels tåm. EHB
Kilder
Nyhetsbrev nr 13 og 14 WAR (okt.95, jan.96) Insight Guides Turkey I historiens morgen Jubileeboken (Pseodoepigraf, rester funnet blant dødebavsrullene) Assessing Ebla, Paul 0 Maloncy i Biblical Arcbaeologi Review Giovanni Pettinato; Ebla, a new Look at History |