| Jesu kroningshøytidelighet er avsluttet. På
grunn av sitt offer og seier over djevel og død, er han funnet verdig
til å åpne bokrullen som inneholder "det som skal skje etter
dette," (4,1)
Når det gjelder tolkningen av seglene, har mange merket seg de detaljerte parallellene mellom det som finner sted på jorden når seglene åpnes, og konsekvensene Gud lot Israel møte når de forkastet ham (gml.test.). I Esekiel 2: 9.10 beskrives også en bokrull som hadde skrift både på framsiden og baksiden. Innholdet var klage, sukk og advarsler. Likeledes fikk profeten Sakarja se en bokrull med tekst på begge sider. Der sto det skrevet om utryddelsen av de som levde i synd og brøt Gids lov. I 3.Mos:26:21-26 forteller Gud Israel hva han skal tillate hvis de ikke lyder ham, men bryter hans hellige bud. Her nevnes en rekke av de samme hendelser seglene i Åpenbaringsboken omtaler; nemlig ville dyr, hungersnød, sverd, pest og forørkning av landet etc. 5.mos .32:41-43 beskriver hvordan Gud vil la det samme skje med Israels fiender. Det synes som om Gud tillater de samme straffedommene å skje, når han vil motivere sine frafalne barn til omvendelse, som han benytter når hans fiender skal påføres konsekvenser. Det er også klare likhetstrekk mellom seglenes aktiviteter og Jesu forutsigelser i evangeliene. Se Matt. kap. 24 og 25,. Mark. kap. 13 og Luk. kap. 21. Jesus nevner her en historisk utvikling fra disiplenes tid, som ville inneholde alle hovedtrekkene i seglene, nemlig evangeliets forkynnelse, motstand, forfølgelse og martyrdom, frafall og falsk lære, krig, hungerkatastrofer, jordskjelv og til slutt spesielle endetidstegn i sol, måne og stjerner, samt Jesu gjenkomst. Alle tegnene Jesus nevner, er også hendelser på jorden når seglene brytes. I Jesu korte med detaljerte utgave av seglene, representerer de uten tvil en progressiv "verdenshistorie", som skulle begynne på apostlenes egen tid og fortsette til alt er slutt. Seglenes innhold og sammenheng, indikerer at også de beskriver en historisk utvikling. Men sett i lys av andre profetier i Johannes Åpenbaring, tilkjennegir også en gjentakelse av seglenes hovedinnhold i et kortvarig endetidsdrama. Denne spesielle forståelsen av seglene skal vi komme tilbake til. Når de første fire seglene brytes, ser Johannes hester med ulike symbolske farger og ryttere som illustrerer gitte hendelser på jorden med konsekvenser for menneskene. Ofte i historiens gang har Gud måttet trekke sin
velsignelse bort og la resultatene av synd og frafall ramme også
hans eget folk. Det er som om han lar dommen
komme på forskudd. Til tider var dette den eneste måten
å bevare en rest på, slik at hans vilje og plan ble ivaretatt.
Vær oppmerksom på at da vannflommen kom, var det bare én
familie igjen som trodde på Herren. Djevelen holdt på å
vinne. Dessverre er dramatiske konsekvenser ofte den eneste måten
vi lærer på. Først da ser vi til fulle hva det innebærer
å gå våre egne veier. Gud kan ikke i lengden velsigne
urett.
Sakarjas hester I Sakarjas bok kap. 1, beskrives også symbolske hester. Her får vi vite at hestene illustrerer speidere eller krig. De beskriver tilstander men symboliserer også straffedommer. Profeten Joel omtaler også en rekke dramatiske og katastrofale hendelser med omtrent samme symbolspråk som seglene. Også i denne beskrivelsen, er ødeleggelsene illustrert med hester. «De er å se til som hester, som ryttere farer de avsted. ». Joel 2,4. Det er Gud som tillater at det hestene symboliserer finner sted. 
Når de første seglene brytes, ser Johannes hester med ulike symbolske farger og ryttere.
Åpenbaringsbokens første vers rapporterer
at Jesus sier til Johannes at han ville kunngjøre det som skulle
skje i tegn. Dette forteller oss at det er et rikt symbolspråk han
vil vi skal forstå slik at vi, når tiden er inne, kan tolke
budskapene og hendelsene rett. Selv om Sakarja beskriver hestene
noe annerledes og i en annen rekkefølge, kan denne beskrivelsen
fra Det gamle testamentet, likevel gi nyanser og interessante paralleller.
En av grunnene til at få har funnet noen likhet mellom de fire hestene
i Esekiel og de fire i Åpenbaringsboken, kan være en massiv
historieforfalskning, som gjorde at hendelser ble feilrapportert og derfor
senere feilvurdert. Disse observasjonene skal vi komme tilbake til. Johannes
Åpenbaringen gir oss rett kronologi av hestenes framtreden, akkurat
som vi skal se den gjør med livsvesenene.
Livsvesener Det er Jesus som åpner seglene, men når det gjelder de fire første, er det de 4 livsvesener som viser Johannes det som hører framtiden til. Esekiel kap. 4, beskriver Livsvesener som aktører i den himmelske helligdommen. I første kap. i samme bok, får vi også høre om de samme vesener, men her er de omtalt som kjeruber. De oppholder seg foran eller under Guds trone. Jødisk litteratur forteller at da Israels barn var leiret i ørkenen, hadde de kjerubene eller livs vesenenes kjennetegn på sine faner. Se også 4.Mos.2.kap. Israels stammer, Kjennetegn og Plassering i leiren:
Den hvite hesten og det første segl.
De første kristne hadde sete i Jerusalem, videre i Syria og Lilleasia. Noen århundrer senere er det få igjen av dem på disse stedene. Den hvite hesten dro nordover, (Sak.6). Disiplene nådde helt til England med sin evangelisering. Romermenigheten dro nordover til alpene, menigheter fra øst dro etter tradisjonen samme vei senere. Selv om evangeliet ble spredt til alle fire verdenshjørner, så var det langt nord for Israel at stafett pinnen ble bevart (slik Sakarja forteller) og gitt videre til de som skulle verdens evangelisere på nytt senere. Reformatorene fikk de glemte, "hvite" og rene sannhetene fra personer som på et tidligere tidspunkt hadde mottatt apostlenes evangelium fra disse første misjonærene etter aposteltiden. (Les også artikkelen om antijudaiseringen i dette
nummer av MVV)
Nytt lys fra Guds Ord, reformasjon og vekkelse ble i hovedsak et fenomen i Nord-Europa og hos Nord Europeere, som hadde emigrert til USA. Vi viste i en lang artikkel i forrige utgave av MMV, at det er mange indikasjoner på at Israels ti tapte stammer dro nordover og bosatte seg primært i Nord Europa. (Husk at jødene ikke er Israel, men er sammensatt av mindre enn to av de ti stammene, nemlig Juda -hvor ordet jøde kommer fra - og halve Benjamins stamme.) Legg merke til at den hvite hesten drog ut med seier og for å seire,,, Åp.6:2. Grammatikken i grunnteksten indikerer her en vedvarende prosess, ikke et engangsfenomen. Den første menighetens rene tro og lære gikk ikke tapt. Selv om senere frafall ødela evangeliet for flertallet, viser Åpenbaringsboken kap. 7,12 og 14, at sanntroende kristne bevarte læren. Selv gjennom Middelalderens katolske mørke, ble "hesten" bevart hvit og ren hos de som valgte å lyde Kristus, selv om det skulle koste dem livet. Det er det første livsvesen med likheten av en
løve, som presenterer det Johannes her får se vedrørende
den hvite hesten som symboliserer den første rene menigheten. Løven
av Juda er et symbol på Kristus selv. Den er videre et symbol for
hele Juda stamme som disiplene tilhørte. Han som satt på hesten
hadde en bue; «Jeg spenner Juda som min bue,»Sak. 9:13.
Den røde hesten og det andre seglet. Her blir de første konsekvensene av frafall synlig.
Rytteren på denne blodige hesten skulle "ta freden bort fra jorden,
så de skulle slakte hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd,"
Åp. 6:4. Advarslene de hadde fått var at hvis kjærligheten
blir lunken, vil lyset bli borte (Den Hellige Ånds veiledning). De
vil havne i mørke og villfarelser. Den forfølgelse og tortur
som
det hedenske Rom utøvde mot de kristne, adopteres nå av den
«åndelige» keiseren,pavekirken eller antikristmakten.
Jødiske skikker og samvær med dem ble forbudt. I stedet var hedenske festdager på vei inn i kirken. Jødehatet som den katolske kirke pisket opp gjorde det også lettere å bli kvitt Guds sabbat, som er Bibelens eneste hviledag, siden jødene respekterte den. Sabbaten ble også helligholdt av de få kristne som bevarte den rene troen. Sabbats helligholderne kan følges i ulike land gjennom hele historien opp til vår egen tid. De var alltid av pavemakten regnet som de verste kjetterne, siden de med sin kjærlighet til Guds lov, avslørte Roms endring av budene. Den katolske kirke innrømmer selv, at disse som holdt seg til den første menighets tro og lære, ikke kunne anklages for umoral eller dårlig vandel, men bare for at de ikke aksepterte katolske dogmer, som de lett kunne dokumentere hadde sin opprinnelse i hedenskapen. Antikristens ånd, som forfekter at Jesus ikke kom til jorden som et virkelig menneske, blir stadig mer synlig i den etablerte kirkens forkynnelse. Mange bibelgranskere protesterte, men ble stygt behandlet da som nå. Nestorius protesterte bl.a. mot at Maria skulle kalles Gudemoren for å gjøre Menneskesønnen mindre prominent. Men frafallet ledet til, som brevet til menigheten den første tiden advarte mot, at "lampene ville tas fra dem," og de ville bli liggende i mørke (Åp.2,5). I dag er byen Efesos, hvor denne tidlige og modige "protestanten" ble avsatt som biskop, blitt satt til side som et senter for det han advarte mot, Mariadyrkelse, for både katolikker og muslimer. Nøyaktig de samme statuene av avguden Arternis, som ble masseprodusert og tilbedt på Paulus tid, står i dag på samme sted og mottar pilegrimenes tilbedelse, men nå heter statuene og avguden, Maria. Jesus ville kjempe mot dem med sin munns sverd som
symboliserer Guds ord, som ble samlet på denne tiden, oversatt og
spredt. I virkeligheten ble dette også oppfylt ved at freden ble
tatt bort og de skulle komme
Den hvite hesten er nå flekket av blod. Den kommer, som Sakarja skriver, fra nord når den gjør angrep på det sterkeste riket verden til da har sett. De kommer fra Skandinavia og Nord-Tyskland. Herulenes høvding var f.eks. nordmannen Rodulf. Det er ukjent for mange at folk fra Skandinavia ødela Romerriket. Det andre livsvesen i Åpenbaringen er oksen - Efraim «Jeg spenne rJuda sommin bue og legger Efraim på buen» (Sak.3,I9). Efraim skulle bli til en mengde folkeslag. Efraim er også et annet navn for tistammeriket, Israel, i nord. Det er bare om den første hvite hesten og den andre
røde det blir sagt at de "drog ut." Dette uttrykker kontinuiteten
i både det rene evangeliets bevarelse og forkynnelse og den like
forutsigbare forfølgelsen av sannheten igangsatt av djevelen. De
andre seglene og hestene får Johannes bare se som separate episoder
i historien.
Den svarte hesten og det tredje seglet. Den politiske arena overtas av paven og de pavetro rikene. De som ikke blir katolikker tvinges i kne. Tilstanden blir en forbannelse for folk. Sverdet, Guds ord blir tatt vekk for de fleste. De valgte vranglære og fikk mørke. Symbolikken da det tredje seglet brytes, er slående. Én persons rasjon (ett mål) hvete kan kjøpes for éndagslønn, én denar. En familie på flere personer kan da såvidt overleve, med de vil sulte. Tre rasjoner bygg kan skaffes for samme lønn. Bygg ble brukt til dyrefor og mat til de aller fattigste. Kornet som står i grunn jord, er svært sårbart for tørke. Drue og oliventrær har dypere røtter og tåler mer og kan også derfor overleve en lengre tørkeperiode. Disse jordnære observasjonene fra landbruket, formidler i overført betydning budskapets åndelige mening. I middelalderen var det knapphet på Guds Ord. Bibelen
var forbudt for andre enn prester. Siden Guds Ord klart avslører
katolsk teologi som hedensk, var det dødsstraff å eie en Bibel.
Folket måtte holdes i et åndelig mørke. Oversettelser
var det lite av. Alt skulle være på latin og i tillegg lite
tilgjengelig. Men olje (Den Hellige Ånd) og vin (Jesu forsonende
blod) er alltid tilgjengelig for enhver som i bønn ber om veiledning.
Frelse og sannhet kunne alle oppriktige finne, uten å gå gjennom
et korrupt presteskap. Talsmannen, Guds Ånd kunne veilede de
som ønsket å finne sannhet. De som befant seg i ytterkanten
av
Sakarja forteller at den sorte hesten, og tilstanden den beskriver, beveger seg nordover etter den hvite. Irland må gi tapt. Det samme er tilfelle med England. Likeså Danmark og Sverige. Norge holder stand, sannsynligvis til korsfarertiden. Deretter brer mørket seg også her.
En gulbek hest og det fjerde segl. Hendelsene på jorden når dette seglet brytes er dramatiske. Han som satt på den gulbleke hesten bar dødens navn og dødsriket fulgte ham. Han ble gitt makt over en fjerdedel av jorden til å drepe med sverd hungersnød, pest og ville dyr, Åp.6:8. Samtlige av disse ødeleggende faktorene er nevnt andre steder i Bibelen, som konsekvenser av frafall og avgudsdyrkelse. Denne rytteren drar over hele jorden. Katastrofene som inntrer, kommer av at Guds velsignelser trekkes bort. Nå fullendes trengslene som er beskrevet i budskapet til Tyatira menigheten i Åp.2:22. Budskapet var at de som driver hor med avgudsreligionen blir kastet på sykeseng og kommer i stor trengsel. Lidelsene er som åndelige kjønnssykdommer på grunn av utroskap mot Guds sannhet. Selv barna skal rykkes bort ved død. Seglene i kap.6 lover krig, hungersnød, pest og villdyr. Ødeleggelsene rammet ulikt, men overalt. I nord var det poteten som tross alt gjorde at vi overlevde pesten. Svartedauen utryddet fra en fjerdedel til halvparten av hele Europas befolkning. Bibelens uttrykk "makt over en fjerdedel av jorden til å drepe med sverd, hungersnød og pest,-" setter ting i perspektiv, når vi vet at dette var sagt om nøyaktig denne perioden av historien. Men da det skjedde var det få som forsto hvorfor disse lidelsene kom. Guds Ord sier hvorfor. Det var rett og slett konsekvensene av det enorme katolske frafallet og denne kirkens avgudsdyrken og forfølgelse av de sanntroende. Lunge- og byllepesten kom opprinnelig fra Asia og skyllet over Europa som en flodbølge årene 1346-47. Ca. 25 millioner døde straks. Men i årene etter 1347 vendte pesten tilbake med 10 til 20 års mellomrom. I England varte epidemiene i 5-6 generasjoner. Selv det kinesiske folketallet sank dramatisk på grunn av byllepestene på samme tid. I tillegg var krigene lange og utmattende. Mange sultet ihjel i fengsler. Andre ble stengt inne i mørke fangehull uten lys og frisk luft til de bukket under av sykdom. I Spania ble utallige revet i hjel av enorme horder av ville hunder som holdt hele provinser som gisler. Men «Villdyrene på jorden» kan her også gis en symbolsk tolkning og betegne nasjoner som var redskaper i kirkens hånd til å pine og drepe de som ble regnet som kjettere fordi de motsatte seg falsk lære. I Åpenbaringsboken, som i Bibelen ellers, er dyr et symbol for riker. Man regner med at godt over 50 millioner mennesker ble drept ene og alene av kirkens initiativ, i løpet av denne tiden. Eksempler er pavemaktens krig mot de annerledes troende Allbigenserne (1209-1229) og de ulike korstogene som drepte titusener av jøder og andre Rom mislikte. Vi har også de langvarige kampanjene mot de sanntroende Valdenserne i Sveits og Nord-Italia. Samt inkvisisjonens generelle grusomheter og terror. Livsvesnet som varsler konsekvensene når dette fjerde seglet brytes, symboliserer en ØRN i flukt. En ørn symboliserer både hurtig undergang og friheten i en ny tid. Fienden kommer hurtig og ødelegger (5.Mos.28,49;). Samtidig blir reformasjonens frihet innvarslet, og den friheten som skal komme ved Amerikas oppdagelse og den store flukten til det nye land. Dan var den fremste av de tre stammene som hadde ørnen som symbol. "Dan skal dømme sitt folk, Han skal også være som en slange på veien. Han biter hesten i helen, så rytteren faller bakover. På din frelse venter jeg Herre"! (1Mos.48,16) Det femte segl. Fra og med dette seglet er det ikke flere hester eller livsvesener som kommuniserer det som skal skje. Nå er det konsekvensene av frafallet som synliggjøres. Fokus er på alle de som døde og spesielt på martyrene, som "var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de hadde," Åp. 6:9. Spørsmålet lyder; "Hvor lenge" skal undertrykkelsen vare? Når det samme uttrykket "hvor lenge"? lyder i Daniels bok (8,13 &12,6), gjelder det også der middelalderens forfølgelse. Ja, det var et utmattet Europa som kom ut av denne tidsperiodens katolske dominans. Legg merke til at dette seglet formidler både behovet for hevn over martyrenes død og nødvendigheten av å holde dom slik at rettferdighet kan skje. I neste vers blir det gitt dem en lang, hvit kjortel. Deres sak var gjennomgått i Guds undersøkende dom, og de var funnet verdige evig liv. Det er tydelig at dette seglet plasserer seg i tiden mellom middelalderens mørke og avslutningen av Guds undersøkende dom i endetiden. Jesu gjenkomst er utsatt fordi hans budbærere, som skulle videreføre reformasjonen tilbake til det evige og som varsler sanne evangeliet, sviktet sin oppgave. På samme måte som Israel måtte ut i ørkenen igjen fordi de ikke viste troens lydighet, har vi i endetiden en parallell knyttet til inntagelsen av det lovede land. Martyrer hadde lidd under det hedenske Rom og det pavelige Rom, men siden reformasjonen ikke ble fullført, ga ikke den åndelige vekkelsen resultatet Gud hadde ønsket. I Sardes-tiden fortsatte forfølgelsene, og nå kom de fra både katolikker og protestanter. Eksempler er forfølgelsene av både Hernhutene, Menonittene og Kvekerne. For mye av den katolske filosofi, systemhierarki og prestemakt, ble viderefort til protestantiske grupper, som stoppet protesten og ble etter hvert skjøgens døtre. Men tallet på martyrer er ennå ikke fullt. Ennå tror menneskene på en jordisk og politisk løsning av urettferdighetens problem. Martyrenes rop om rettferdighet og en ende på denne klodens elendighet er forståelig. Men de blir bedt om å vente. Legg merke til at de blir bedt om å ha tålmodighet. Hevnen hører Gud til. USA blir nå redningen for den levningen som flyktet
fra Europas forfølgelse og på mange måter kunne føre
reformasjonens og Guds "stafettpinne" videre. Den nye "jorden kom kvinnen
(menigheten) til hjelp" Åp. 12,16.
Det sjette segl. Når dette seglet brytes, er det tydelig at Guds time er kommet. Enorme naturfenomen og katastrofer inntreffer og alt leder opp til Jesu gjenkomst hvor de ugudelige roper til fjellene; "Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, Åp.6:16. Som forvarsel og indikasjon på at endetiden er for døren, skjedde flere tegn som hadde til hensikt å vekke mennesker til omvendelse, overgivelse og lydighet mot Gud. Det største jordskjelv noensinne skjedde i 1755.
Bare
i Lisboa, Portugal, omkom 50-60.000 mennesker. Totalt døde ca. 90.000
mennesker i et område som strekker seg fra Nord-Afrika til Norge.
Et område som er syv ganger større enn Europa. Dette innvarsler
en tidsperiode som vil gi oss alle hendelsene omtalt i det sjette segl.
De trofaste våkner opp. Mange begynner å granske Guds Ord.
Varselstegnene ble forstått av mange. Store vekkelser fant sted, særlig over USA, og endens tid ble forkynt som aldri før. I 1833 sendte Gud det neste varslet, «De som var så heldige å se det store stjerneregnet om morgenen den 13. November 1833, så uten tvil det største skue av himmelsk fyrverkeri som noengang har vist seg siden verdens skapelse» (Professor Olinstead, Yale university,USA). Meteorittregnet, bredte seg over hele himmelen og var tett som et snøvær. Det kunne observeres i lengre tid over hele Nord-Amerika, Afrika og Spanias kyster, samt storte deler av Syd- Amerika og Stillehavet. Selv historiebøkene fra den tiden, beskriver at folk sammenlignet fenomenet med de Bibelske profetiene i Matt.24,29; «stjernene falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener ned når det rystes av sterk vind.» Hvilke tegn Gud ga for å oppmuntre de trofaste i Filadefia menigheten! (Det er en interessant parantes at nettopp i byen Philadelpia ble uavhengighetserklæringen undertegnet 4.juli 1776). Endens tid var begynt. Jordens 6000 års lange historie gikk mot sin slutt. Jesus ville snart komme igjen. Vekkelsene bredte seg over hele jorden, misjonen fikk ny kraft og Gud gikk igang med å berede seg et endetidsfolk, et folk som vil stå på Hans side i kampen mellom lys og mørke, mellom Kristus og Satan. Slutten på det sjette segl viser oss Jesu gjenkomst i himmelens
skyer.
HISTORIEN GJENTAR SEG Vi har all grunn til å tro at de historiske begivenhetene seglene beskrev, vil gjenta seg like før Jesus kommer igjen. Som et ekko eller parallell til det som skjedde opp igjennom historien, vil hendelsene repeteres på slutten av endetiden. Likesom den hvite hesten sprang fram som ren, uforfalsket og med seier som kjennetegn, vil en stor vekkelse avslutte Guds verk på jorden. Guds trofaste barn vil fylles av Guds Ånd og ved Åndens hjelp seire som Jesus seiret og gå ut med Bibelen som sannhetskilde, (sverdet). Som hesten var hvit vil deres lære være ren som den første apostoliske menighets tro, løsrevet fra kirkelige tradisjoner som ble vedtatt på kirkemøter etter apostlenes tid. Men når denne Åndsinspirerte vitnetjenesten blir synlig, vil de neste hestene springe frem (som de fire vindene i Sak.6:5 og Åp.7:1-3) og vi vil igjen få en stor trengselstid med forfølgelse og martyrdød. Historien vil gjenta seg, gamle konflikter beskrevet i Åpenbaringen vil på nytt oppstå (SM 2,109). Den katolske kirkes læresetninger vil igjen bli lovfestet av staten, som i begynnelsen av denne kirkens maktperiode. Resultatet er en felles falsk lære i opposisjon til Guds bud og Jesu tro, Åp. 14, 1 2. Åndelig mørke vil komme over de som ikke vil følge lys og sannhet. Pest, sverd, hungersnød og villdyr og naturkatastrofer vil nå sitt høydepunkt. Men om denne tid er hard for Guds folk, er den ikke langvarig for Jesus skal snart komme igjen for å hente sine. Igjen vil Satan oppildne til hat mot de som holder Guds bud og har Jesu tro. Mange vil bli kastet i fengsel, noen vil bli drept (martyrenes
tall blir fullt) og flere velger å flykte opp i fjellene slik som
de trofaste i middelalderen.
Bibelen sier: «Salig er de som dør heretter,» Åp.14. «Da vil det høres en røst fra martyrenes graver; representert av sjelene som Johannes så var blitt slått ihjel for Guds Ord og Jesu vitnesbyrds skyld. Og fra hvert sant Guds barn vil dette rop stige opp: Der er tid for Herren å gripe inn, de har krenket din lov" ». (E.G.White i Rand H 15.6.1897). Da igjen vil det skje tegn i sol, måne og stjerner. I rask rekkefølge får vi se en gjentakelse, et ekko av historien om seglene. Det vil oppstå en trengselstid over verden som er enorm, men Guds folk vil bli beskyttet. De som har Guds segl i sine panner vil bli tatt vare på. Når det syvende segl blir brutt blir det stille i himmelen i en halv time. Det som skjer i forbindelse med Jesu gjenkomst beskrives i kapitler vi skal komme tilbake til. A rtikkelserien om Åpenbaringsboken fortsetter i neste utgave av MVV Kilder: T.S. Valen: Ved Tideverv.
|
