De fleste vet at kristenheten opererer med to ulike hviledager. Den sjuende-dags sabbat, lørdag og den første dag i uken, søndag. Men ikke alle vet hvor disse dagene har sin opprinnelse og hvorfor det er teologisk uenighet om hvilken dag er den rette ifølge Bibelen.   Noen mener at det er helt uvesentlig å være opptatt av rett og galt i denne sammenheng, siden de hevder at dagen vi helligholder og tilber på, ikke spiller noen rolle for Gud. Uansett hvilken holdning du på det nåværende tidspunkt måtte ha til dette spørsmålet, må vi tillate oss å gjøre oppmerksom på at Gud selv har noe meget vesentlig å si om nevnte problemstilling. Hvis han sier at det ikke er uten betydning hvilken dag vi helligholdet; bør vi i det minste sette av litt tid til å finne ut hva han har å si og hvorfor.

Bilde fra Genesaretssjøen.  Sabbaten er et minnesmerke om at Gud skapte verden og kan gjenskape oss i sitt bilde.

Informasjon og kunnskap vil gjøre det mulig for oss å vite, ikke bare synse og mene. Oppriktige mennesker vil som regel ha det slik.

Tillat oss også å påstå at dette studiet er uhyre viktig for alle som ønsker å forstå avgjørende profetier som har med endetiden å gjøre.
 

Gud som Skaper.

Det første møte vi har med sabbaten i Bibelen er ved skapelsen. Skriften framstiller Guds skaperkraft som den store egenskapen som skiller den eneste sanne Gud fra de mange falske og oppdiktede guder mennesker har tilbedt gjennom historien. Det er også en bibelsk hovedtanke, at Gud som Skaper og Gjenløser (Frelser), er uatskillelige funksjoner hos den sanne Gud. (Se Es. kap.43-46. 47,4. Kol. 1,13-17.)

Siden Gud har skapt oss, slik at vi derved er hans eiendom og siden han har gjenløst oss (tilbudt oss frelse fra syndens skyld og makt), er han den eneste som med rette kan motta vår tilbedelse. Vi kan egentlig ikke tilbe noen andre.

Da Gud skapte jorden og menneskene, satte han denne rette tilbedelsen i et et system og en ramme, slik at vi aldri skulle behøve glemme vår opprinnelse. Som et sentralt element i denne tilbedelsen, utpekte Gud den 7. dags sabbat, lørdagen.
 

Guds minnesmerker.

Gud har innsatt flere minnesmerker slik at vi ikke skal glemme det som er av betydning å huske. Nattverden er et minne om Jesu lidelse og død for oss. «Gjør dette til minne om meg.» «For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer,» 1.Kor. 11,26.

Dåpen er et symbol på omvendelsens død til synd og oppstandelse til nytt liv. «Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at liksom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens hellighet, så skal også vi vandre i et nytt liv,» Rom.6,4.

Sabbaten er minnesmerket om at Gud er Skaper og Gjenløser.

«Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den,» 1.Mos.2,1-3.

Legg merke til at nøkkelordene her er hvilte, velsignet og helliget. Ha også  i minne det vi alt bar nevnt, at denne spesielle dagen er for de som tror at Gud er skaper og gjenløser og derfor ønsker å tilbe ham rett.
 

Sabbaten før Sinai

De som mener at sabbaten er en jødisk forordning, glemmer at det ikke fantes noen jøde i Edens hage da sabbaten ble innstiftet. Langt over tusen år senere ble Israel en nasjon og kalt til å være Guds folk siden de var etterkommere av Jakob, som ble kalt Israel. De fikk selvfølgelig også sabbaten som tegn på ham som skapte mennesket og som de skulle tilbe.

Da Israel trellet i Egypt, fikk de ikke holde sabbaten, så den ble glemt av mange. Men straks de hadde gått over Rødehavet, og før Guds pakt og lov ble gitt dem fra Sinai fjellet, befalte Herren dem å holde sabbaten. Han kunne liksom ikke vente til han fikk inngravert denne viktige dagen på steintavlene før han minnet dem på dens gyldighet.

Han lot manna falle på alle ukens dager, men ikke på sabbaten. Hvis noen prøvde å gjemme «himmel brødet,» Joh. 6,31.32, fra en dag til den neste og derved viste at de ikke stolte på at Gud hver dag ville gi dem det de trengte til livets opphold, råtnet mannaen om natten og ble uspiselig. Men siden det ikke falt noe manna på hviledagen, sabbaten, skulle de på fredag (beredelsesdagen til sabbaten, Mark. 45,42), samle manna for to dager. Da råtnet den ikke om natten, men var frisk og velsmakende hver sabbat, 2.Mos. 16, l5-31.

Disse observasjonene indikerer, at hvem som enn valgte å tjene skaperguden, det seg være Adam, Abraham, Jakob, Josef eller hans etterkommere Israelittene, ble de alle bedt om å helligholde Guds hviledag, sabbaten, som tegn på at de tilba Skaperguden og ingen andre.

Det betyr igjen at den sjuende-dags sabbat, er for alle som vil erkjenne at Gud er Skaper og at de derfor vil tilbe ham. Ja, alle som gjennom historien valgte å tjene den sanne Gud, ble møtt med det samme lojalitetstegnet. Du og jeg kan selvfølgelig velge en annen tilbedelsesdag, som er etter vår egen bestemmelse. Men da er det vår egen dag ikke Guds. Hans dag er en velsignet og helliget hviledag. De andre dagene er ikke. Erfaring viser at bare de som tar Herren på ordet vil finne ut hva Guds velsignelse og helligelse av denne dagen betyr.
 

Sterke sabbatsløfter.

Vi har alt sett, at da Gud hadde ført sitt folk ut av Egyptens slaveri, hvor de ikke kunne tilbe sin Skaper på rett måte, ble den samme velsignede og hellige hviledagen reintrodusert. Gud lovet å møte dem på en spesiell måte når de tilba på denne dagen. Siden sabbaten ble gitt til alle som ville erkjenne Gud som Skaper og opprettholder, er dette løftet fra det første Eden gyldig like til det nye Eden er gjenopprettet. Derfor skal sabbaten selvfølgelig også helligholdes av alle de frelste på den nye jord. Det er fordi denne dagen aldeles ikke var en skygge eller symbol i Mose lov eller jødenes seremonielle lov, som skulle peke fram mot en kommende Messias, men den var og er et tegn og minnesmerke i Guds lov, om hvem som er Skaper og den eneste sanne Gud.

I forbindelse med beskrivelsen av den nye jord, leser vi i Jesaja 66,22.23,«For likesom den nye himmel og den nye jord, som jeg skapet; - Og det skal skje: Nymåne etter nymåne og sabbat etter sabbat skal alt kjød komme for å tilbe for mitt åsyn, sier Herren.» Alle som velger lydighet og lojalitet, møtes av sabbatsløftene. «Når du holder din fot tilbake på sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, sa du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk, da skal du glede deg i Herren, og jeg vil la deg fare fram over landets høyder - -etc.»

Sabbatens plass i de ti bud.

Glem ikke at det eneste som skilte sabbaten fra de andre dagene, var at Gud utpekte den, Gud velsignet den og Gud helliget den. Var egen mening om Gud har rett, lov, autoritet og myndighet til å gjøre noe slikt, blir vel heller uvesentlig i møte med et «Så sier Herren.»  Det virker ikke særilig gjennomtenkt å begynne en slik diskusjon med Skaperen av alt liv. Gud plasserte sabbaten midt i de ti bud.

«Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid etc.- For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt som i dem et; og han hvilte på den sjuende dagen.. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.» 2. Mos. 20,8-1l.

Alle kristne mener at moraletikken, verdiene og holdningene formidlet i de ti bud gjelder for de troende og ikke bare hadde gyldighet for de som levde i gammeltestamentlig tid. Det er ikke slik at tilbudet om a få et endret sinn, slik at hor, mord og tyveri kan unngås, bare gjelder jødene, men ikke de som idag tilber Skaperen. Hvis ni av de ti budene gjelder alle. hva da med det fjerde bud, sabbatsbudet? Du bør gjøres oppmerksom på at den veldige kampanjen mot de ti bud, som har gitt oss den «lovløse » (løst fra loven) kristendommen, har sin rot i Djevelens hat mot Guds sabbat. Det er den han vil til livs fordi den står som et evig minnesmerke på den sanne Gud, Skaperen. Bibelen sier også at sabbaten er tegnet på at Gud kan omskape og gjøre hellige mennesker som før var Djevelens og syndens slaver. Det er godt forståelig at Djevelen hater denne dagen, for den minner ham om at slaget alt er tapt.

«Også mine sabbater gav jeg dem,  så de skulle være til et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren, som helliger dem,» Esek. 20,12.

Paktsbudene uttrykker Guds vesen og karakter og han forandrer seg ikke. «Jeg, Herren, har ikke forandret meg, - Mal. 3,6. Det betyr at ingen av budene kan endres eller avskaffes på et senere tidspunkt.
 

Jesus og sabbaten.

Jesus helligholdt sabbaten på rett måte, men han opponerte mot fariseernes måte å ødelegge Herrens dag på. De hadde befengt den velsignede og hellige hviledagen med en rekke tradisjoner som ikke hadde noe fundament i Skriften. De sa bl.a. at syke mennesker ikke måtte behandles på sabbaten. Derfor brøt Jesus med vilje de stolte fariseernes menneskelagde tradisjoner og sabbatsbud, men han helligholdt Guds sabbat slik den skulle holdes hellig.

Og «på sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre,»  - Luk.4,16. Jesus kalte seg «sabbatens Herre,» Mark. 3,28, og det er jo rimelig, når Bibelen forteller at det var ved Ordet, Sønnen, Jesus, at verden ble skapt, Joh. 1,3. Da hadde han selv innstiftet sabbaten ved skapelsen.

Jødene oppførte seg som om de var til for at sabbaten skulle holdes av noen. Men Jesus sa at sabbaten var til for menneskets skyld og ikke omvendt, Mark. 2,27. Siden Guds evige sabbat ble til for menneskets skyld, er den gyldig så lenge det eksisterer mennesker som anerkjenner Gud som Skaper og vil tilbe ham av den grunn.

I det Jesus så inn i framtiden, og kom til år 70 i det første århundre, ca. 40 år etter sin himmelfart, ser han at sabbaten også da har sin viktige og naturlige plass i de kristnes liv. Han profeterte om Jerusalems ødeleggelse og sa at de må be Gud om at flukten ikke skjer på sabbaten, Matt. 24,20.Så viktig var hviledagens velsignelse og helligelse for Jesus, at han ba sine etterfølgere be spesielt om ikke å komme i en slik situasjon, at en spesifikk sabbat, 40 år inn i framtiden, måtte brytes. Hvor viktig er denne dagen for deg?

Siden Gud ikke forandrer seg, er det naturlig at Jesus erklærer at han selvfølgelig ikke er

kommet for å oppheve Guds lov, Matt. 5,17. Ja ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel (apostrof) skal forgå eller endres, vers 18, sier han. Og da er det jo naturlig at heller ikke det fjerde av budene kan avskaffes eller forandres. Jesus nevner til og med en svært alvorlig konsekvens, for de som våger å lære at et eneste av lovens bud kan endres, vers 19.

Med tanke på Jesu sanne etterfølgere i endetiden, sier Bibelen at det naturlig nok må være de som fortsetter å tilbe Gud som Skaper og endrer av menneskers karakter (gjøre hellig, Esek. 20,12,) ved at de tar imot kraft til å lyde alle Guds bud. De som elsker ham lyder hans bud. De som ikke er spesielt glad i ham og ikke ser på denne kloden som skapt av Gud, bryr seg selvfølgelig ikke om å tilbe ham slik han ber om.

Vennligst les 2. Joh.1,6.1. Joh. 5, 2.3 ; 3,24 og 1.5. Disse versene viser den nye pakts forhold mellom kjærlighet til Gud og lydighet mot Guds lov. Akseptable alternativ til holdningene beskrevet her, finnes ikke i Gud Ord.
 

Apostlene og sabbaten.

Jesu disipler helligholdt selvfølgelig også sabbaten. Hvilken annen dag skulle de helligholde? Det finnes ingen annen hviledag i Bibelen. På alle sine misjonsreiser var den 7. dags sabbat en velsignet tilbedelsesdag for apostlene. Du kan selv lese hva de skriver. Ap.gj. 13,14.42; 16,13 ;17,2 ;18,4.

60 ganger i det nye testamentet er sabbaten nevnt og du finner ikke en eneste henvisning til en annen dag som hviledag. Noen har ment at Rom. 14, 1-7 og Kol. 2,16 motsier og kansellerer de 60 skriftstedene om sabbaten. I disse versene skriver Paulus om de spesielle jødiske matoffer seremonielle høytider, nymånefester og sabbater (i flertall). Alle som har studert det gamle testamentet, vet at jødene hadde en rekke spesielle høytidssabbater som ikke har noe med den ukentlige 7. dags sabbat å gjøre. Disse høytidene var med i  «skyggetjenesten» som pekte fram til Messias. Når han kom, kunne de oppheves eller «nagles til korset,» Kol. 2,14. 

Den ukentlige sabbaten har ingen slik midlertidig funksjon, siden den ikke peker fram til Jesus som Frelser, men tilbake til Gud som Skaper. Å oppheve sabbaten ved korset, vil være det samme som å oppheve troen på Gud som Skaper og gjenskaper samt erklære at tilbedelse er unødvendig. Og det er jo ganske meningsløst. Likevel er det dette Djevelen, på grunn av sitt hat mot denne dagen, har fått til. Det vonde er at mange kristne applauderer hans anstrengelser og inkorporerer disse holdningene i sin teologi. Det er forståelig at Guds siste advarselsbudskap til denne verden, beskrevet i  Joh.Åp. 14,6-12, må inkludere definisjonen på det glemte evige evangelium, som roper ut med høy røst; «Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene.» Hvordan tilber vi Skaperen? Selvfølgelig ved rett å helligholde den dagen han satte til side, helliget og velsignet, nettopp for tilbedelse av seg selv som Skaper. Kan det være annerledes?
 

Den første ukedagen.

Åtte steder i den nye testamentet er den første dag i uken nevnt. Ordet søndag (soldagen av «sun»- sol) forekommer ikke i Bibelen. Ingen av de åtte henvisningene til den første dag i uken, indikerer at denne dagen har tatt plassen til Guds evige lojalitetsdag. De fleste av disse versene omtaler bare det faktum at Jesus lå i graven og hvilte på sabbaten, og at han sto opp på den første dag i uken. Jødene talte alle dagene i forhold til sabbaten, derfor het det «den første dag etter sabbaten,» derav navnet. De som har tillatt seg å mene at «den første dag,» indikerer at alt nå begynte på nytt med oppstandelsesdagen som den første, kan umulig ha kontakt med oppriktige holdninger. Så desperate for å «lese inn i Ordet» våre egne meninger, lover ikke godt for sluttresultatet.

Uttrykket «Den første dag i uken,» bekrefter jo sabbaten, som alle dagene ble talt ut fra. Når den norske kirke sier «tredje søndag etter» - - bekrefter tellingen høytiden det telles fra, det benekter den ikke. Tekstene i Bibelen som nevner «Den første dag i uken,» er; Matt. 28,1. Mark. 16,1.2.9. Luk. 23,56 og 24,12. Joh. 20,1.19. Ap.gj. 20,7 og 1.Kor.16,2. Vennligst les disse skriftsstedene og få bekreftet for deg selv, at ingen av dem indikerer at Guds sabbat eller dagen Jesus kalte sin egen dag, Herrens dag, er byttet ut med en annen hviledag i Guds Ord.
 

Frafall etter apostlenes tid

Apostlene fikk vite at et alvorlig frafall ville finne sted etter deres død. «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg, Åp.gj.20:29.30.

Alle de første kristne holdt sabbaten. Disse trofaste forlot Jerusalem før byen ble ødelagt, fordi Jesus hadde bedt dem gjøre det for å redde sine liv. I artikkelen om antijudaiseringen, i dette bladet, viser vi hvordan den virkelige "moder-menigheten," fortsatte å lyde Gud og forkynte sannheten om Bibelsk tilbedelse, ulike steder i verden, helt opp til vår egen tid.

Den falske hviledagen- søndagen - ble lovfestet av den Romerske keiseren, som et økumenisk tiltak for å gjøre soltilbedernes vei til kristentroen lettere. Soldagen ble også et verktøy for å lage avstand til jødene, som selvfølgelig ikke ville hå noe å gjøre med en hedensk dag viet avguder.

Sabbaten var, er og vil alltid forbli Guds hellige dag. De som ønsker å tilbe ham som sann Gud, Skaper og Gjenskaper, vil naturlig nok helligholde lørdagen, sabbaten. Mange vil oppdage denne sannheten nå i endetiden. De vil ta et standpunkt for Guds Ord og imot hedenske tradisjoner, selv om det gjør dem upopulære i sine respektive kristne miljøer. Da vil de også få erfare sabbatsløftenes kraft i sine liv.