Fra Bibelforlagets evaluerings komite. 

Vi har mottatt ditt manuskriptforslag og føler oss beæret over at du har valgt vårt forlag som utgivere av din første litterære produksjon. Vi har lest manuskriptet grundig og setter pris på den korte og saklige stil du benyttet, men det er komiteens enstemmige oppfatning, at ditt epistel ville forårsake stor for virring og skade om det ble gitt ut uten vesentlige endringer. 
 

Først av alt føler vi oss ukomfortable med tittelen du har gitt din bok, nemlig "Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium." Denne tittelen er etter vår ydmyke vurdering, ikke særlig presis. Din ekstreme fokusering på personer som blir satt fri fra demonbesettelse, representerer en meget ubalansert presentasjon av evangeliets sanne innhold. Derfor er tittelen både misvisende og direkte uriktig. Dette er den første endringen vi tillater oss å foreslå. 

Det er vår oppfatning at du har reist endel sammen med apostelen Peter. Ditt manus er åpenbart basert på tilfeldige notater du har gjort mens du har lyttet til Peters forkynnelse. Det forekommer oss at din noe umodne og fanatiske legning derfor har påvirket din seleksjon. I ditt forsøk på å skrive om sensasjoner og det spektakulære, har du etter vår mening, alvorlig forfalsket Peters budskap. La oss være direkte med deg. Din prioritering viser en usunn og ekstrem interesse for demoniske aktiviteter og åndskamp på det individuelle plan. Dette kommer spesielt fram i kapitlene 1,3,5,7,9 og 16. Vi opplever at du har gått alt for langt med å vektlegge et tema av minimal betydning. Vi kan simpelt hen ikke akseptere et manuskript som er så ubalansert og som til de grader vektlegger det sensitive og uvesentlige. 

Du påstår at Jesus hadde en rekke konfrontasjoner med demoner. Du burde være oppmerksom på at moderne psykiatri til en stor grad har gjort en slik tjeneste unødvendig. Historiene du henviser til, blir av de fleste i dag betraktet som legender og fiksjoner. Godt utdannede mennesker ville sannsynligvis le hånlig av dine beretninger og din boks integritet ville bli årsak til vanry. Sekundært kunne det lede til at intelligente mennesker forlot menigheten eller 

fant den for primitiv å slutte seg til. Har du ikke selv overveid disse motforestillingene? Det er litt bekymringsfullt om du ikke har det. 

I vår tid, anbefaler kompetente leger at personer som demonstrerer et atferdsmønster slik du beskriver, mottar trygg behandling på dertil egnede klinikker. Dette gjelder f.eks. personer som mener å høre stemmer i sitt eget hode og påstår at krefter utenom dem selv prøver å styre deres tanker, følelser og atferd. Forskning har påvist at slike stemmer er innbilning og at de produseres av underbevisstheten. Slike symptomer responderer ganske bra til psykopharmica. 

I bokens første kapittel beskriver du en demonsk, aktivitet i en synagoge. På en måte kan vi forstå ditt behov for å begynne sterkt og sikre lesernes oppmerksomhet, men du har valgt en alt for grotesk historie. Vår anbefaling er at hvis du absolutt vil sjokkere, bør du komme med en mye kortere episode, for deretter å gå videre med et annet tema. Er du selv klar over at du gjentar de samme emnene igjen og igjen? Noen av leserne kunne begynne å tro at det virkelig var slik det skjedde! Dette er en helt unødvendig repetisjon som fratar verket både seriøsitet og helhet. Velg et langt bredere temaspekter og skriv mye mer om kjærlighet og nåde. Du må skrive kontemporært slik at massene kan kjenne seg igjen og deres behov blir møtt. 

En annen ting flere i komiteen reagerte på, er at du i det samme kapitlet indikerer at den besatte faktisk var et medlem av menigheten. En slik antydning kan formidle meget uheldige inntrykk. Vi benekter ikke at slike ting nok kan finne sted blant svært verdsliggjorte og primitive mennesker i andre folkeslag, men det er vår absolutte overbevisning, at slikt selvfølgelig aldri kan forekomme i regulære medlemmer liv, som i tillegg er aktive i menigheten. Vennligst tenk over om denne historien ikke bør strykes helt. 
 
 

Men vi har andre alvorlige forbehold. Leserne kan få inntrykk av at abnormal og umotivert syndig atferd kan forårsakes av påvirkning fra onde ånder. Vi har fra andre kilder kommet over påstanden om at en kvinne ved navn Maria Magdalena ble plaget og styrt av ånder. Vi setter pris på at du ikke har falt for fristelsen til å inkludere også denne historien. Vi er overbeviste om at hennes utsvevende liv er forårsaket av rent psykologiske årsaker. Det er mulig hun ble misbrukt som liten og derfor mistet all selvrespekt og selvaktelse. Å indikere at onde ånder skulle benytte seg av hennes tragiske historie, legning og grenseløshet, finner vi rett og slett vederstyggelig og til de grader useriøst.  Også en vektlegging du har tillatt deg i kap. tre, forårsaket alvorlige diskusjoner i komiteen. Vi henviser til din påstand om at de 12 disiplene ble sendt ut for å forkynne, helbrede sykdom og drive ut onde ånder.

"Den urene ånd rev og slet i ham, skrek med høy røst og  fòr ut av ham."    Mark. 1:26

 Det er ingen tvilom at dette ordvalget gir et fullstendig galt inntrykk av opp gaven Jesus ga apostlene. Denne misjonsbefalingen er galt sammensatt og ihvertfall uaktuell i en tid hvor onde ånder og djevelen ikke synes å ha stort å si på grunn av menneskenes kunnskap, høye utvikling og avanserte sivilisasjonsnivå. Å be onde ånder slutte å plage mennesker i vår moderne tid, ville latterliggjøre, dramatisere og ikke minst rive ned menighetens seriøse oppgave med å skape enhet og være en trøstende stabil og sosial faktor i livets vanskeligheter. 

Også din historie om den såkalt besatte ved Gerasenerlandet må vi ta opp med deg. For det første kan noen av leserne få inntrykk av at voldsomme raserianfall samt aggressiv og destruktiv atferd skulle ha noe med djevelen og hans onde ånder å gjøre. Du må ikke glemme at vi alle er mennesker og at psykologien har dokumentert at mange beklagelige trekk og legninger er forårsaket av tidlige traumer og er relativt uforanderlige, ihvertfall uten langvarig psykoterapi. Hissige og voldsomme mennesker må lære å leve med sitt handikap og vi andre må også akseptere slike begrensninger og likevel vise kristen kjærlighet og overbærenhet. Det ville være direkte uetisk å blande åndskrefter inn i temperament, legning og mental tilstand. 

Det er stor enighet blant fagfolk, om at den selvødeleggende atferden du nevner i kap. 5 som resultat av ånders påvirkning, ikke er forårsaket av noe annet enn fortrengt aggresjon og skyldfølelse som ubevisst vendes innover. I stedet for å dramatisere slik atferd og knytte det til åndskamp, burde du heller gitt oppskriften for selvakseptering og sunn utagering av innestengt raseri og frustrasjon. Din manglende innsikt i de psykologiske årsakene til urasjonell atferd gjør at boken mister kredibilitet. 

Komiteen ønsker videre å gjøre deg oppmerksom på det uakseptable i at du rett og slett lar Jesus føre en dialog med de onde åndene. Er du ikke klar over at en slik samtale definerer episoden som en spiritistisk seanse? Ved å framstille hendelsesforløpet på en slik måte, er det jo bare timelig at noen av Jesu kritikere anklager ham for å være besatt selv. Ennå verre blir det når du lar Jesus spørre de onde åndene om deres navn. Vi finner ingen holdbar unnskyldning for denne måten å skrive på. Vi er overbeviste om at historien ikke kunne ha forløpt som du påstår. Alle våre teologer er enige om det. Vi har en rekke vedtekter i vår formålsparagraf som gjør det klart at innholdet i din beskrivelse ikke kan være sannferdig. Det er ikke mulig at Jesus kunne gjort så mange tabber som du indikerer. 

Det er trist at dette brevet ikke har noe positivt å si om din bok, men vi føler ikke at det er vårt anliggende. Vi må påpeke det som er galt og nødvendig å utelate eller eventuelt omskrive. Til slutt nevner vi et par episoder hvor du skriver at barn er plaget av onde ånder. Dette får begeret til å renne over for vår del. Selvfølgelig kan ikke et uskyldig barn påvirkes av djevelen slik du legger opp til. Slike historier misrepresenterer Gud kjærlighet på det groveste. 

Det ble derfor enstemmig vedtatt i utgivelseskomiteen, at din bok ikke kan trykkes på det nåværende tidspunkt og med det innhold som ble oss forelagt. Vi finner at manuskriptet fordreier evangeliet og ikke representerer den gjerning Jesus utførte mens han var på jorden. Ei heller kommer manuskriptet i nærheten av det innhold og den prioritering vi ønsker å se i en moderne evangelisk forkynnelse hvor det er vesentlig at mennesker får oppleve vennskap og sosial trygghet og ikke blir konfrontert med åndskamp og annen elendighet 

Med hilsen, Norsk Bibelforlagets evalueringskomite. 

R.Hoffinan/JB.