| Den første martyr fra Skottland, het Patrick Hamilton.
Han studerte den kjente John Mairs filosofi ved St. Andrews Universitetet,
og valgte tidlig å bli en selvstendig tenkende mann, som ikke automatisk
fulgte massene eller flertallet fordi det var behendig. Han gransket også
Martin Luthers skrifter og tok ikke hensyn
til at dette i enkelte kretser ble ansett å være kjetteri. Han ble fort kjent for å være liberat, siden han uten forbehold opponerte mot ubibelsk konservativ katolsk teologi. Da han ble klar over at reformatorenes lære sto Guds Ord nærmere enn den katolske, valgte han å slutte seg til "protestantene." Verbal som han var, ble han fort lagt merke til, stevnet av presteskapet og påbudt å møte i kirkeretten. Da innkallingen kom, forsto Patrick hva som ventet og reiste til Wittenberg. Der ble han kjent med Luther og Melancthon, som igjen introduserte han til Lambert, leder for Marpurg universitetet. På dette lærerstedet studerte han protestantismen og resultatet var en stor forandring i hans personlige kristenliv. I stedet for å være redd for Den katolske kirkes makt, dro han nå tilbake til Skottland for å forkynne Bibelens sannhet. Det var ikke mange offentlige møter han rakk å holde, før Den katolske kirkes geistlige fikk han arrestert og fengslet. På grunn av den unge Patricks forkynnertalent, vennlige væremåte og bibelkunnskap, var det mange som prøvde å overtale han til å gå på kompromiss med sin overbevisning, for å redde sitt liv. Men dette var utenkelig for ham. Så sterk var han i sin tro og kjennskap til Skriften, at den katolske presten Aless som forsøkte å "omvende"; ham i fengslet, selv ble overbevist og senere brent som kjetter av sin egen kirke. Dagen da Patrick ble myrdet av pavemakten, ga han alle sine klær til en av sine unge venner. "Hva jeg nå skal lide," sa han, "kan nok forekomme skremmende og bitter for kjødet. Men husk, kjære venn, at porten til evig liv kan ingen gå gjennom, som benekter Herren." Selv om bøddelens uerfarenhet, forlenget Patricks lidelse på en grusom måte, sluttet han ikke, til tross for ubeskrivelig smerte, å forkynne evangeliet for de som overvar henrettelsen. "Å Gud," ropte han ut, "hvor lenge vil du tillate at disse åndelige tyranner legger et mørke over vårt land?" Da døden til slutt gjorde ende på hans lidelser, kunne de som sto nærmest, høre han si: "Herre Jesus, i dine hender overgir jeg min ånd." Oversatt og tilpasset fra "Foxe's
Christan Martyrs of the World,x"
|
| Mens Vi Venter - Nr. 16 . 3. & 4. kvartal 1996 |
|