Vekkelse i adventkirken.

Hennes forkynnelse ledet ofte til vekkelse og reformasjon. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, siden sann vekkelse alltid følger en forutsigbar oppskrift. Men, det er da Gud, gjennom sin Ånd, som forårsaker vekkelse! Ingen kan programmere kristne samtinger slik at vi med sikkerhet kan vite at det blir vekkelse! La oss analysere disse påstandene. 

Vi sier ikke at omtalte vekkelse er den eneste som har vært i adventkirken i Oslo, men hevder at vi i ettertid godt kan forstå hvorfor det skjedde og at de samme betingelser ville gjort det mulig for Den Hellig Ånd å sende kraftige og dype vekkelser i mange menigheter - når som helst. Gud holder da ikke sin Ånd tilbake fordi han er gjerrig og vil at mennesker skal gå fortapt Han vil alles frelse, Joh. 3:17. 

Tillat meg å sitere litt fra Ellen Whites dagbok. "Vi tilbrakte to uker i Kristiania. Herrens Ånd ledet meg til å tale åpent ut - Jeg framholdt nødvendigheten av en fullstendig karakterforandring om de virkelig ville være Guds barn. - Jeg minnet forsamlingen om at det måtte skje en grundig omvendelse, syndsbekjennelse og forsakelse av de synder som hadde stengt Kristi gode And ute fra menigheten." (Review and Herald 19/10-1886.) 

Videre skriver hun at mange kom fram og bekjente sine synder og overga seg på nytt til Herren. En dyp åndelig vekkelse ble selvfølgelig resultatet. 
 

Hva er vekkelse.

Å forkynne at synd må bekjennes og forsakes (avståes fra) og at en fullstendig forvandling av karakteren er eneste dokumentasjon på et frelsende gudsforhold, ville i endel kristne miljøer i dag forårsaket at forkynneren ble pepet ut, kjeppjagd fra talerstolen og satt under menighetstukt samt ansett å være en fanatisk lovtrell og ekstremist som splitter menigheten og lærer "syndfrihet" Men på den tiden Ellen White besøkte Norge og en god del år etter, visste mange at hennes forkynnelse var bibelsk, rett, sann og viktig. De hadde jo selv lest tekstene i Guds Ord som forklarte veien til Guds rike. Men husk at dette skjedde lenge før mange sluttet å studere Skriften selv og før pastorene begynte å si at frelse var noe annet. Da Hans Nielsen Hauge, Ellen White og andre av protestantenes pionerer forkynte, kunne Herren sende mange dyptgripende vekkelser. 

Ordet vekkelse er ikke et bibelsk uttrykk, men ble skapt mot midten av 1800 tallet, nettopp for å beskrive den store advent "oppvåkningen" i Nord Amerika og Europa. Åndelig oppvåkning har imidlertid sterk tilknytning til Guds Ord og er alltid (både i det gamle og nye testamentet) knyttet til oppgjør med synd. Appellen i l.Kor.15:34 dekker godt Bibelens ramme for åndelig oppvåkning; "Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det."

Apostelen kommuniserer her at mennesker som ikke kjenner Gud nok til å forstå at oppvåkning (vekkelse) leder til avståelse fra synd, befinner seg i en skammelig tilstand. Gjennom dette nyhetsbrevet, får vi kontakt med mange troende som forteller at de er både fortvilte og forvirrede i sine respektive kristne menigheter. De fleste av våre lesere til hører ikke kirkesamfunnet vi er tilsluttet, og vi møter derfor bredden i norsk kristenliv. 

Mange ser at det som idag populært kalles vekkelse, simpelthen ikke harmoniserer med Guds Ord. Sann vekkelse er altså i Bibelen definert ved "våkn opp for alvor og synd ikke." Mange moderne "vekkelser" defineres med helt andre kriterier. Blant dem er at alle plasser er opptatt, mange oppstrakte hender, mye hyl og skrål, hoftevrikkende rytme musikk, evindelige hypnotiske repetisjoner, ekstase og besvimelser, men ingen syndsbekjennelse, avståelse fra synd og vedvarende karakterforandring. 

Ingen hissige blir milde. Ingen stolte blir ydmyke. Ingen utålmodige blir langmodige. Med andre ord, et merkelig fravær av Åndens frukter. Hvis Guds Hellige Ånd leder et menneske til frelse (fra synd), må jo syndige karaktertrekk renses bort, ellers er det jo ingen frelse fra synd. 

De samme emosjonelle høyde punktene med alle plasser fyllt opp, oppstrakte hender, hyl og skrål, besvimelser, henrykkelser, musikalske hypnotiske repetisjoner, ekstase og hoftevrikking, finner du i Oslo Spektrum hver gang et pop-idol samler sine "fans." Hva er forskjellen hvis en gjennomgripende karakter- forandring ikke gjør hverdagen annerledes? 
 

Vekkelse og reformasjon.

En annen vesentlig observasjon er at en åndelig oppvåkning i forhold til synd, alltid er knyttet til reformasjon. Ja vekkelse og reformasjon kan aldri være adskilt. For å forstå en slik påstand, må vi minne hverandre om både hva synd, frelse og reformasjon egentlig betyr. Reformere kommer fra latin og betyr "forme på ny, omdanne, forbedre." (Hjemmets store leksikon, bind 23. s.72. Reformasjon kan der for defineres som "omfattende fornyelse," s.71. samme kilde. 

Uttrykket "frelse" (frelst eller red det fra) er i kristen forståelse knyttet til synd. "Og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder," Matt 1:21. Følgelig kan ikke frelse finne sted uten å påvirke forholdet til synd. Hvis vi sier at denne frelsen egentlig ikke er fra synd, må hundrevis av skriftsteder rives ut av Bibelen. Frelse fra synd må inkludere frelse fra synden som produserer skylden. Det er ikke symptomet eller virkningen vi freses fra, men årsaken. 

Og synd er som de fleste kristne burde vite, i Guds Ord kun definert som brudd på Guds lov. "-Synd er lovbrudd," 1. Joh. 3:4. Hvis synd er å bryte Guds lov, må frelse fra synd inkludere å reddes (frelses) fra å matte være ulydig mot loven. Ingen annen definisjon på frelse er å finne i Bibelen. At den indre og mirakuløse karakterendringen som er frelse, mottas i tro, betyr ikke at den ikke endrer livet. Troen er hånden som griper løftene om frelse fra synd og som alltid endrer liv og karakter. Det at mange kristne idag ikke er enige med Bibelen om hva frelse er, forandrer ikke Bibelens frelse. Den har vært, er og vil alltid være den samme. Et galt tegnet kart endrer ikke naturen kartet skal beskrive. 

Frelsens hensikt er altså å redde et menneske fra syndens ulydighet og opposisjon mot Guds vilje, plan og lov, til en lydighet og et samarbeid med det Gud står for og som er uttrykt i Guds lov. Å våkne opp (vekkelse) når man har sovet eller vært sløv og ubevisst, har ingen egenverdi. Passiv og uinvolvert våkenhet er nødvendigvis ikke å foretrekke framfor passiv og uinvolvert sløvhet eller søvn. 

Det må være et meningsfylt innhold å bli vakt opp til før denne til standen blir attraktiv. Når noe reformeres (formes på ny), blir nett opp form, struktur og innhold endret ved at noe sluttes med og noe annet begynnes med. Nøkkelordet er endring. 
 

Et annet evangelium.

En kristen lege sa det slik da han besøkte oss. "Vi har store medmenneskelige problemer i vår menighet, fordi så mange av menighetens frelste ikke er omvendt." En medisinsk embetseksamen krever en god del logisk og rasjonell tenkning. Men sa hjernevasket var denne stakkars bror i sitt kristne miljø, at han ikke horte det umulige i sine egne ord. Det finnes da ingen frelse fra synd uten a være omvendt fra synd til rettferdighet! 

I samtale med kristne venner, får vi stadig bekreftet at denne legens holdning ikke er uvanlig. Hva beter det da når Peter skriver at Herren ikke vil "at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. 2. Pet. 3:9. Det er da ingen fortapelse uten omvendelse hvis man er frelst uten å være omvendt! Jesu ord om at budskapet om "omvendelse og syndenes forlatelse" skal forkynnes for alle folkeslag, Luk.24:47, er unødvendig om forlatelse (tilgivelse) og dertil følgende frelse ikke betinger omvendelse. (Å vende seg om/bort fra synd). Ei heller er omvendelsens frukter, Luk.3:8 eller omvendelsens gjerninger, Ap.gj. 26:20, av betydning om frelsen finner sted uten denne indre forandringen. 

Årsaken til at mange "vekkelser" tilbyr frelse uten å bli frelst fra synd, er at mye kristen forkynnelse har sluttet å definere både synd og frelse i samsvar med Guds Ord. Det kan likevel bli "vekkelse" men da må gruppepsykologien og kjente massesuggesjons-metoder tas i bruk. Alle de emosjonelle fenomenene og atferdsmanifestasjonene vi kan observere i "moderne vekkelser," (inkludert besvimelser hvor personene alltid faller bakover), finner sted ved hedenske afrikanske besettelser og primitive okkulte (spiritistiske) innvielsesriter, woodo seremonier med djeveltilbedelse og som alt nevnt på konserter hvor "djevel"-rock eller "piggtrådrock" fyller ørene og setter tilhørerne i trance. At mange av våre lesere simpelt hen ikke kan fatte at dette er riktig når det skjer i kristen dommens navn, kan vi godt forstå. Det er nok både ånder og overnaturlige krefter til stede, men Guds Ånd kan vi vanskelig tro det er. 

Mange "tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner - et annet evangelium," 2.Kor.11:4, som "vil forvrenge Kristi evangelium," Gal. 1:7. Her i "Mens Vi Venter" ønsker vi ikke å tåle det, men søke å vekke ihvertfall noen opptil Bibelens sannhet om det evige evangelium. Ja, det er tid for vekkelse, men la den være Bibelsk. 
 
 

Når som helst og hvor som helst oppriktige kristne samles og bekjenner sin synd, gjør opp med hverandre og Gud, søker Den Hellige Ånds kraft til seier over og avståelse fra sine skjødesynder og karakterfeil, ber om å få øynene åpnet for bibelske sannheter og om å bli fylt av kjærlighet til Gud og mennesker og hat for synd, vil Gud sende sann vekkelse. Det har han alltid gjort når disse guddommelige betingelsene ble møtt. Da vil nytt og viktig lys fra Skriften bli åpenbart og endrede liv vil bekrefte vekkelsens ekthet 
 

Hvorfor skjer det da ikke?

1. Fordi forkynnelse som vektlegger det ovennevnte er mangelvare. 

2. Fordi mange tror at en medfødt arveskyld gjør seier umulig. 

3. Fordi medlemmer hører fra sine talerstoler at en ny fødsel ikke endrer en gammel karakter. 

4. Fordi et ønske om ikke hver dag å falle i de samme synder blir definert som fanatisk syndfrihetslære. 

5. Fordi forkynnere lærer at hvis Gud gir kraft til seier over alle synder Helligånden viser oss, vil vi bli stolte. 

6. Fordi flertallet av norske kristne ikke vet at Bibelens bevis på om vi har kjærlighet til Gud, er lydighet mot hans bud, som er det motsatte av synd. (Joh.15:10. l.Joh.5:3. 2.Joh. vers 6.) 

Sann vekkelse skal ikke ventes på, men kan velges ved at forkynnelsen synkroniseres med Guds Ord. Den Hellige Ånd gjør resten. JB