12. Peter 3:16 skriver apostelen at ulærde og ubefestede mennesker lett vrangtolker noe Paulus skriver, siden det er "vanskelig å forstå." Vrangtolkningen han henviser til er tydeligvis svært alvorlig, for de som gjør det, forårsaker sin egen undergang. Uten foreløpig å vite mer, burde enhver bekjennende kristen, straks bestemme seg for å finne ut hva Peter mener.

Tenk om jeg selv, eller noen som står meg nær; misforstår Paulus! Eller hva om det er mennesker i min menighet som gjør det? Jeg kan da ikke sitte rolig å være vitne til at mennesker går sin undergang i møte. Hvis jeg ikke bryr meg mer om mine trossøsken og medmennesker generelt, har jeg ingen rett til selv å bære kristennavnet. 

Det er klart at det ikke er vantro hedninger Peter tenker på. De har vel neppe interesse av å lese brevene til Paulus. Vi har med andre ord å gjøre med medkristne, som leser Guds Ord og ganske sikkert er med i et kristent fellesskap. De titter nok litt i Skriften, men de har ikke tilbrakt nok tid med Guds Ord i bønn, og blir av den grunn, av Peter; klassifisert som ulærde. Selvfølgelig er det heller ikke allmenn og verdslig kunnskap det er snakk om. Det er Skriften de mangler kunnskap i. 
 
 

Tillat meg en liten refleksjon nett opp her. "Ulærdheten" Peter henviser til, kan heller ikke tolkes å bety mangel på formell, akademisk teologisk utdannelse. Paulus skriver til vanlige menighetsmedlemmer, hvor en slik problemstilling ikke ville være aktuell. En annen vesentlig observasjon, er at det ikke var via legfolk alvorlig frafall og hedenskap snek seg inn i Guds menighet. Det var menighetens ledelse som ved en ubibelsk forkynnelse, la grunnlaget til det store frafallet som kom etter apostlenes tid. Senere var det kirkemøtene, hvor kun sortkledde geistlige med skinnende doktorgrader og god plassering i kirkehierarkiet, som hamret ut et batteri av falske dogmer som ledet oss inn i middelalderens åndelige mørke. Også i Det gamle testamentet fulgte frafallet samme mønster. Med få unntak, var det "hyrdene" som førte folket vil. (Se Jer. 2:8.23:1.50:6. Esek. 34:2,5,8,10. Sak. 10:2,3,5.)

Peter bruker også et annet ord for å beskrive disse "ulærde." Han kaller dem "ubefestede." Uttrykket indikerer redusert eller fullstendig mangel på forankring til fast grunn. Å ha dårlig feste i Skriften, kommer vel automatisk av å ha lite kunnskap til Ordet 

Foreløpig har vi ikke plukket opp hva Peter egentlig tenker på, når han henviser til "dette" (3:16) som Paulus skriver. For å få tak i nødvendig sammenheng, må vi begynne detektiv arbeidet i vers 10. Her skriver Peter at Jesus skal komme igjen, og jorden og alt på den da skal brenne opp og gå til grunne. I neste vers (vers 11) gjør han det klart at siden dette faktisk skal skje, blir det svært viktig for Guds barn, som venter på Jesu gjenkomst, å være beredt. Hvordan kan de det? Jo, sier Peter; ved å "ferdes i hellighet og gudsfrykt." Jesus beskriver selv sitt annet komme og anmoder sine barn om å være beredt ved at de "tar seg i vare" og "våker og ber" slik at de blir "aktet verdige" og kan "bli stående for Menneskesønnen." Luk.21:3436. 

Å falle er det motsatte av å bli stå ende. Å være likeglad er motpolen til å "ta seg i vare." Det er uten tvil synd og verdslighet som er beredelsens fiende. Peter benytter ordene hellighet og gudsfrykt som den samme beredelsens innhold. Å frykte Gud (gudsfrykt), er andre steder i Bibelen definert som "å ferdes rett," Ordsp.14:2 og å "hate det onde," Ordsp. 8:13. Igjen finner vi synd, som beredelsens motsetning.

Siden Jesus kommer igjen, skriver Peter; og en beredelse er nødvendig, "derfor; mine kjære, - legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred," vers 14. Deretter kommer omtalte informasjon, om at bror Paulus også har skrevet om denne beredelsen, som de ulærde og ubefestede vrangtolker til sin egen undergang. Foreløpig vet vi bare at hva enn Paulus har skrevet, så må det være i harmoni med Peters lære om beredelsens innhold. 

Men ennå mangler vi kode-nøkkelen, slik at vi kan være sikre på ikke å misforstå det Peter henviser til. Fasiten kommer i vers 17. "Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette -" Vet hva? Jo "dette" viser tilbake til at en akseptabel beredelse er nødvendig og at den inneholder hellighet, gudsfrykt, (ferdes rett og hate det onde), samt uten syndens flekk og lyte. Siden dere altså vet dette, "ta dere i vare så dere ikke blir revet med av de lovløses villfarelse, slik at dere faller ut av deres egen faste stand." v. 17. 

Nå begynner vi å nærme oss løsningen. Si den alt "dette" må bli en del av de troendes liv for at de kan være beredt, må de passe seg for en falsk kristen lære, som kalles "lovløshetens villfarelse." Denne villfarelsen må da nødvendigvis representere en teologi som hevder at beredelse for Jesu komme ikke behøver å inneholde nøkkelordene og erfaringen Peter har beskrevet. "Lovløsheten" blir her satt opp som en motsetning til hellighet, gudsfrykt, å ferdes rettskaffent, å hate synd samt å leve i et slikt gudsforhold at syndens flekker og "lyter" ikke får fotfeste i livet 

At "lovløshetens villfarelse" har med Guds lov å gjøre, er selvsagt. Det er ikke verdslige sivile juridiske vedtekter dette uttrykket henviser til. Hvilken konklusjon begynner vi da å se konturene av? Jo, at en lære som påstår at den troende er løst fra loven, utgjør en grov vrangtolkning av det Paulus skriver. De som har liten bibelkunnskap og derfor er ubefestet i Guds Ord, er mest utsatt for denne åndelige eller teologiske feiltolkningen. Alvoret i konsekvensene er alt nevnt.

Som neste skritt, må vi da konsentrere oss om det Paulus har skrevet. Det burde ikke være vanskelig å finne, siden Peter bruker uttrykk som "slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere," vers 15 og "Dette har han (Paulus) gjort (altså skrevet), i alle brev der han taler om dette," (nemlig innholdet i beredelsen),vers 16. 

Det vi skal lete etter, er altså omtale av en beredelse som samstemmer med Peters "hellighet og guds- frykt" og "uten flekk og lyte," samt at vrangtolkningen av det han skriver, leder til en teologi som erklærer den troende løst fra Guds lov, (lovløshet). 

At selve temaet er Paulinsk, oppdager vi fort. I direkte forbindelse med beredelse for Jesu gjenkomst, benytter Paulus ofte "uklanderlige" (1.Kor.1:8), "rene og uten lyte" (Fil.1:10), "ulastelige i hellighet" (1.Tess.3:13), "fullkomne, ulastelige" (2.Tess.5:23) osv. 

I Paulus brever til både romerne og galaterne, er den troendes forholde til Guds lov spesielt belyst. Og det er vel her den farlige vrangtolkningen kan finne sted. De som tror at Jesus avskaffet Guds lov, enda han selv sier det stikk motsatte, (Matt.5:18, Luk.16:17), kan få den ideen, at når Paulus skriver negativt om lovgjerninger eller lov trelldom, uttrykker han seg nedsettende om Guds lov. De tror med andre ord at disse ordene hos Paulus betyr at apostelen mener at lovlydighet er uvesentlig. Tanken at lov- gjerning og lovtrelldom er synonyme ord med lovlydighet er visselig en vanvittig tanke. At man må være både "ubefestet" og "ulærd" for å hevde en slik "vrangtolkning," er ikke vanskelig å forstå. Da belønner jo Gud ulydighet og straffer lydighet. At "undergang" er endestasjonen for en slik teologi er ikke overraskende. 
 
 
 
 

Hva skriver Paulus som mange ikke forstår?

Hans budskap er at så lenge det syndige kjødet (den syndige naturen) får dominere, er et menneske "fange under syndens lov," Rom.7:23. Dette er den naturlige tilstanden alle er i før de blir frigjort og frelst (fra synd). Rom 8:1. Men når vi tar imot og forblir i frelsen og derfor "er i Kristus" (8:1), frigjøres vi fra syndens lov (vers 2), ved Guds Ånd som bor i oss (8:11) og da blir lovens rettferdighet "oppfylt i oss" (8:4). Da bryter vi ikke loven (synder), for den iboende Kristus lever i oss, og tidligere syndige svakheter får ikke uttrykke seg. 

Den "lovløse" vrangtolkningen som leder til undergang, sier at frelsen er på plass når og mens vi hele tiden tas til fange under syndens lov (7:23) og er "elendige mennesker" (vers 24), som fortsetter å "gjøre det onde som vi ikke vil," (7:19) og er "solgt til syndens trelldom," vers 14. I denne tolkningen er en kristen beredt og salig uten å ha tatt imot kraft til å seire. Uten å ha Guds Ånd som Herre i livet. Uten at det "gamle mennesket er korsfestet," og uten at "syndelegemet" er "tilintetgjort," Rom.6:6. 

I denne teologien er lovens krav ugyldige når vi er "i Kristus," fordi han er redningsmannen som har løst oss fra trelldommen å måtte lyde Guds lov. Vi er med andre ord ikke frelst fra synd men frelst bort fra loven som viste oss vår synd. Ved å knuse speilet som røpet et skittent ansikt, er vi i denne læren erklært rene uten å ha vasket bort skitten. Peter benytter etter vår mening ikke for sterke ord når han kaller slike ideer vrangtolkning og de som forkynner dem ulærde og ubefestede. Men uten tvil er mange blitt "revet med" av denne "lovløse" læren og mistet sitt fotfeste i det evige evangelium om frelse fra, og ikke i synd. 

Guds plan er at alle hans barn tar imot løftene Skriften tilbyr og lar seg hellige og rense slik at lovens krav tilfredsstilles. Det er en enorm kraft tilgjengelig fra Gud til seier over alle nedarvede og tilegnede tilbøyeligheter til synd. Vi kan alle fristes av disse svakhetene, men et Guds barn som "er i Kristus,"kan motta seierskraften slik at fristelser ikke behøver lede til synd. Dette tilbudet kanselerer eller nøytraliserer ikke Guds tilgivelse om vi faller, men formidler løfter om seier i stedet for nederlag ved neste fristelse. 

Selv om det naturlige menneske har lyst til å si at Peter tar feil, er det likevel fornuftig å anta at hans budskap er sant. Det kjødelige mennesket ønsker nok at himmelveien var den brede og at veien til fortapelse var smal og vanskelig å finne. Men det er jo ikke det som er bibelens budskap. Det er så fortvilende vondt å lese i kristen litteratur og høre forkynnelse som sier, at det er så vanskelig å gå fortapt at du må slite for å få det til. Gud har ikke gjort frelsen vanskelig, men en frelse på andre betingelser enn Guds, er ikke bare vanskelig men umulig. 

Peters advarsel er berettiget Paulus blir misforstått av mange kristne og det "lovløse" evangelium forkynnes fra langt flere talerstoler enn tilfelle er med evangeliet om frelse både fra syndens skyld og makt. De som i mange kirkesamfunn, nå i endetiden, får øynene åpnet og ser bedraget i den lovløse forkynnelsen, mister fort muligheten til å stå på noen talerstol. Vi har kontakt med mange av dem. De ulærde og ubefestede liker ikke budskapet om kraft til lovens lydighet JB