Den "vanskelige" frelsen

Midt i den engasjerte debatten, synes Guds Ord å framstå som en beklagelig snublestein og et forstyrrende element man stadig må innom for å bringe til taushet.

Vi tror at Guds Ord på en adekvat måte viser oss veien til frelse. 

Bli med på et lite studium av de ni første versene i 1. Joh. brev kap. 3, for å se hvor klar bibelens lære er.

Vi siterer først versene, for deretter å se nærmere på innholdet.

1."Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. 

2. Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. 

3. Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. 

4. Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. 

5. Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. 

6. Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. 

7. Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. 

8. Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. 

9. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.

Vers 1.

Gud elsker oss så høyt, at han ønsker å kalle oss sine barn og være vår Far. I denne familien gjør Gud noe med oss, slik at denne syndige verden slutter å kjenne oss igjen. Det er ikke utseende han forandrer så vi blir ugjenkjennelige, men innseende. Og det må vel bety at vi blir helt annerledes enn det verden er. Hvis den er syndig, indikeres at hva enn Gud forårsaker med og i oss, vil det knyttes til fenomenet å skille synden fra oss.

Vers 2.

Endringen som alt nå skjer med alle som lar seg bli medlemmer av Guds familie, skal fortsette inn i evigheten. Når han kommer for å ta oss hjem dit han bor, skal vi bli ham lik og kunne se ham i hans renhet og hellighet.

Vers 3.

Alle de som ønsker å ha Gud som Far og derfor gleder seg til hans komme, tilbys all nødvendig hjelp til å rense bort og ut alt som hører denne verden til. Tilbudet er å bli like ren i forhold til synd, som han er ren. De som vil tillate at Gud endrer dem slik, får oppleve at en syndig verden ikke vil kjenne dem lenger. Forskjellen blir for stor.

Vers 4.

De som ikke velger å la denne renselsen finne sted, vil naturlig nok fortsette å leve i aktiv og bevisst synd, noe som igjen betyr at de er ulydige og bryter sin Fars lov. Til tross for Hans kjærlighet og tilbud om å bli et familiemedlem som renses fra synd, fortsetter de ved sitt valg å ikke tilhøre familien, for de vil heller være i verden og ligne den.
 
 

Vers 5. Det sentrale i frelsesplanen, var at Jesus kom for å gjøre denne enestående adopsjonen mulig. Siden alt i oss som samstemmer med en syndig verden må bort for at vi skal kunne være lydige barn i stedet for ulydige, må Jesus finne en måte å fjerne syndene fra oss. Ja, det er simpelt hen derfor han kom, for å ta bort våre synder. Hvis han bare overser, glemmer, ignorerer og tilgir syndene som var naturlige for oss før adopsjonen mens vi kjente verden og den kjente oss, er ikke hans oppgave fullført. Ulydighet mot Guds lov, kalt synd i vers 4, er ikke "tatt bort," v. 5, ved at skylden for den fjernes. Å ta bort lovbrudd (synd) er et mye større og mer omfattende løfte, enn å tilgi at loven ble brutt. Lovbruddet tas bare bort ved lovlydighet, for da stopper (slutter, fjernes, tas bort) bruddet av loven.

Jesus levde og døde for å  "ta bort våre synder"

Vers 6.

Alle som lar dette miraklet skje i seg, slutter å synde. 

Siden han ikke har synd i seg, v.5, vil alle de som blir adoptert og "blir i ham" (som er uten synd), bli bevart fra synd. De som velger ikke å kjenne ham som Far og derfor ikke tillater adopsjonen å finne sted, fortsetter selvfølgelig å synde. Da er de framdeles kjent av en syndig verden, men de kjenner ikke ham.

Vers 7.

Vær på vakt, sier han til sine adopterte barn. Det er mange som vil føre dere vill med hensyn til det jeg har fortalt dere. De vil si at dere er Guds barn, adoptert og frelst selv om dere fortsetter å synde og ikke lar ham rense dere, v.3, slik at dere blir rene. Ikke hør på dem. Husk mine ord. Hver den som synder, har ikke - kjent ham,v.6, som gjør rettferdighet. Oppskriften er enkel og logisk. "Den som gjør rettferdighet, er rettferdig." Hvorfor? Siden de "blir i ham," vil de gjøre rettferdighet, likesom han de er i er rettferdig. Adopsjonen og barnekåret bekreftes kun av fruktene. Rettferdig betyr "ferdighet til å gjøre rett." Det motsatte er å være syndferdig (urettferdig), nemlig ferdig, rede, klar og villig - til å bryte Guds lov, som er syndens definisjon.

Vers 8.

De som er syndferdige og foretrekker ulydighet framfor lydighet, er av djevelen. Alle var opprinnelig djevelens barn. De som lar seg adoptere, må endres fra syndferdige til rettferdige, ellers er de jo fortsatt djevelens barn. Hensikten med Jesu åpenbaring, er nettopp å "ta bort våre synder," v.5, ved å "gjøre ende på djevelens gjerninger." Merk deg at hvis "ta bort våre synder" kun betød "tilgi begått synd," som mye kristen forkynnelse idag sier, ville ikke "djevelens gjerninger" bli gjort ende på. Dette verset vitner om at løftene om frelse fra synd er langt dypere, større og kraftigere enn mange er oppmerksomme på.

Vers 9.

Hver den som altså "blir i ham," v.6, og derfor er "født av Gud," gjør ikke synd. Men, vent nå litt, tenker du kanskje. Alle har da syndet! Ja, det er sikkert og aldri har jeg hørt et menneske utenfor en mental institusjon si noe annet. Og dette løftet er at de som lar miraklet Johannes omtaler virkelig skje i sitt liv, ikke behøver å fortsette å bryte Guds lov. Gjør du dette enestående løftet til et krav, har du forfalsket Guds Ord. Om du velger å kalle de som faktisk lar det være et nådeløfte å tro på, for legalister og lovtreller, gjør du en like stor synd. For i begge tilfeller har du forlatt sannheten. Vers 9 er og blir et løfte som Gud ønsker å oppfylle på sine betingelser, og bare han kan utføre miraklet som respons på vår totale overgivelse.

Den som på denne måten er fullstendig under Guds kontroll ved å være født av Gud, vil ligne sin Far som alle barn bærer foreldrenes likhet. "Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud," v.9. 

Konklusjon.

Vi er så lei søvndyssende forkynnelse, som sier til mennesker at de stadige, vanlige, forventede, garanterte, normale, allminnelige, ubetydelige, selvfølgelige og nødvendige daglige fall i synd ikke er noe stort problem, for Guds nåde er ennå større. 

Kan vi ikke snart få høre bibelsk forkynnelse som er et ekko av Paulus rop; "Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?" Hvis noen pastorer vi vet om skulle svart på Paulus rop, ville de sagt: "Ja, selvfølgelig må vi bli ved i synden, for vi har jo en syndig natur som ingen kan temme. Som mennesker på denne jorden er vi ikke døde til synden og må derfor daglig falle i den. Men Guds nåde er så stor at Jesu død på korset automatisk dekker over disse syndene, til og med uten at vi behøver å være dem bevisste, angre, be om tilgivelse og ønske å avstå fra dem."

Nei, slike holdninger formidler aldeles ikke noen stor nåde. Prekener og artikler som maler Guds nåde liten og puslete må snart opphøre! Nåden er mye, mye, mye større. Den er så kollosal at alle nedarvede og tilegnede tilbøyeligheter til synd kan overvinnes når vi "er i Ham."

Det er Nåde med stor N. De som gjør en "ny fødsel" med et "nytt hjerte" til en liten kosmetisk vorteoperasjon, kan umulig ha latt evangeliets løfter nå bevisstheten.

Når teksten sier om de som synder og faller, at de ikke "blir i ham," er det logisk at synden (fallet) nettopp er en naturlig konsekvens av å ikke "bli i Ham." Da må vi ikke si, tro, skrive og forkynne, at vi kan synde (bryte hans lov), hvis vi er i Kristus. Bibelen sier jo at det ikke går an. Vi kan ved Åndens hjelp bli vår synd bevisst, angre, bekjenne, be om tilgivelse og igjen få lov å "bli i ham" og bli "født på ny." Gårsdagens nye fødsel har ingen gyldighet idag. Som Paulus må vi "dø hver dag," 1.Kor. 15:31, fra selvet og alt som står Gud imot. Syndelegemets korsfestelse, (Rom. 6:6) betyr at alle syndige tilbøyeligheter og fristelser overgis og drepes (overvinnes) daglig av Den Hellige Ånd når Han er Herre i våre liv. 

Så hva betyr det da å være frelst? Det betyr å være frelst fra syndens skyld hva fortiden angår og syndens makt hva angår denne dag. Morgendagen avgjøres ikke av Guds løfter om videre seier, men av min mottakelse av dem i overgivelse og samarbeid i morgen. Frelse er derfor fra ulydighet (synd) til lydighet (rettferdighet). Fra syndferdighet (ferdighet til å gjøre synd, lovbrudd) til ferdighet til å gjøre rett (lydighet). Guds lov er alltid referansepunktet. Og alt, absolutt alt, er av Guds nåde. 

En hvilken som helst troende med et oppriktig sinn, en åpen Bibel og bønn om Åndens ledelse, kan finne veien til Gud. Med en slik utrusting, har selv den enkleste legperson, en mer høyverdig åndelig kompetanse og teologisk utdannelse, enn alle verdens samlede kirkemøter, som måtte sy sammen en annen frelsesdefinisjon enn den Skriften tilbyr. Alle kristne er forpliktet til å følge sin samvittighet når den er justert med Ordet. Verken pave, prest eller pastor er i besittelse av et milligram autoritet i det sekund deres forkynnelse avviker i ord, prioritering eller holdning fra en Bibel som alle, absolutt alle, kan forstå ved Åndens veiledning. 
 

Alle bør ha "fasiten" med seg til enhver tid, for at usann forkynnelse straks kan påpekes, slik at ingen føres vill og sann forkynnelse møtes med et hjertelig "amen!" 

JB.