Årelating mot Haugianismen

Ideologien kirkemakten med hjelp av sivile myndigheters hjelp definerte som en mental sykdom som trengte behandling var troen på at ethvert oppriktig menneske kan be om og motta fra Gud veiledning og lys til selv å finne sannhet i Guds Ord.

"Sykdommen" uttrykte seg også i overbevisningen om at presteskapet ingen autoritet hadde til å styre menneskers tanker og plassere seg selv mellom mennesker og Gud. Disse åndelige og mentale lidende menneskene, viste videre sin "patologiske" tilstand ved å mene at troende all rett har til å følge sin samvittighet og møtes i private hjem for å be samt studere Guds Ord sammen uten å måtte ha presters, pastorers eller menighetsstyrenes offisielle tillatelse.

Vi befinner oss nå nesten like mange år fra dette århundrets avslutning som omtalte episode var fra dets begynnelse. Selv om årelating og tvangsinnleggelse som motreaksjoner på åndelig selvstendighet, ikke lenger er relevante reaksjoner, får vi av og til inntrykk av at holdningene til endel kristne ledere, ikke har gjennomgått noen særlig forandring på disse 93 årene.

Selv idag hører vi om pastorer og menighetsledere, som oppriktig mener at de som gjennom bønn og grundig bibelstudium, finner sannheter som presteskapet ennå ikke har oppdaget, bør stigmatiseres og tuktes. De som tillater seg å påpeke bibelsk frafall, bør stemples som kjettere og aktivt motarbeides. Og de som samles i private hjem eller arrangerer religiøse møter uten det åndelige overformynderiets aksept, egentlig bør strykes av menighetsprotokollen.

Med Guds Ord som kilde har vi grunn til å tro at det skal bli ennå verre for endetidens Haugianere og for alle som vil være med å videreføre reformasjonen.