Når kristne ledere blir Guds fiender

Av de andre i menigheten ble de trodd å stå Gud nærmere enn legfolket. De var åndelige ledere som tilbrakte tid "på talerstolen" og underviste om Guds plan og vilje. Tilsynelatende var de edle, dannede, stilige, aktverdige, høytidelige, formelle og korrekte.

Likevel var mange av dem fullstendig under djevelens kontroll. De løy uten å blunke. De baktalte med et verdig smil. Ondsinnethet, rå egoisme og såret stolthet var drivkraften bak mange av deres manipulerende trekk. 

Enhver som inspirert av Guds Ånd gjennomskuet deres hykleri og polerte fasade og påpekte bedraget, ble erklært å være fiender av systemet. Dette til tross for at de var med til å betale for prestenes underhold.

Legg merke til at personer som idag selv har et leder eller ansvarsverv i en menighet, ofte er raske med å forklare at de religiøse lederne på Jesu tid utgjorde et unikt, uvanlig og sjeldent unntak, som neppe ville vise seg en gang til i kirkens brokete historie. De føler at det er utenkelig at noen i "vårt system," kan utvikle seg til å bli slik. 

Dette lett observerbare fenomenet, rommer noe av informasjonen, som kan være med å forklare hvorfor åndelige ledere er langt mer utsatte for mental korrupsjon og holdningsblindhet enn andre. Det er ofte lite lærdom å hente fra fortiden, hvis lærdommen oppleves å ha et korrigerende budskap for nåtiden, som samtidig blir personlig. Da fortrenges lett de rette konklusjonene, slik at visdom kan bli resultatet.

Bibelen er naturlig nok den viktigste kilden til kunnskap for alle kristne. Det betyr at alle forkynnere og åndelige ledere er godt kjent med Guds vedvarende problem med uomvendte hyrder. Eksemplene er sjokkerende mange og kan ikke under noen omstendighet kalles tilfeldige.

Ingen som idag har lederoppgaver i en menighet eller kristen organisasjon, må la en eneste dag avsluttes, før de i dyp og alvorlig bønn trygler Herren om å påpeke og avsløre hos dem enhver holdning, motivasjon, innstilling eller prioritering, som ikke er etter Guds Ånds behag.

Djevelen utsetter kristne ledere for angrep og fristelser som er mye, mye større enn det andre møter. Derfor makter mange av dem ikke å forbli i den nye fødsel erfaringen. Hvis ledere kan besmittes av verdslige og kjødelige behov for makt og kontroll, kan hele organisasjoner og kristne samfunn gjennomsyres av holdninger som fører til manges undergang. Skriftens utallige eksempler på blinde og åndelig skakkjørte religiøse ledere, er like fryktinngytende som det kirkehistorien kan vise til etter Jesu tid.

Med en slik massiv dokumentasjon, er det forunderlig at det samme likevel skjer om og om igjen. Det kan bare bety at mange kristne ledere ikke er oppmerksomme på sin sårbarhet og derfor heller ikke nyttiggjør seg himmelens forebyggende oppskrift.
  

Hvis du som leser dette, selv har en pastoral rolle eller på annen måte fungerer i en lederfunksjon og samtidig misliker eller irriteres av at vi synliggjør bibeleksemplene du nettopp er påminnet, er det stor sannsynlighet for at du også er infisert av viruset som har ødelagt tusener av åndelige ledere. Hva har du i så fall tenkt å gjøre med det? Alle de som lot seg ødelegge av stolthet, maktfølelse, styringsbehov og kontrollbegjær før deg, ble uten tvil like irriterte over de samme eksemplene og betraktet de som minnet dem på det som kritiske og negative mennesker.

Hvis du er en vanlig legperson i en menighet, som føler at denne fokuseringen på hva som dessverre skjedde med mange av bibelhistoriens og kirkehistoriens ledere, er negativ og kritisk, må også du tenke gjennom hva du skal gjøre med dine holdninger. Er det ikke nettopp ledernes fortrengning og legfolks ansvarsfraskrivelse, som er hovedårsaken til de tragiske reprisene? 

Innenfor alle sosiale systemer, finner vi at, ledere som slutter å selvkorrigere, alltid begynner å mislike andres korrigering. De blir også de fremste til å definere all korrigering å være uakseptabel hvis den ikke kommer fra dem selv.

Nå like før Jesus kommer igjen, vil kristne ledere i alle trossamfunn, bli utsatt for en ekstrem djevelsk påvirkning, for om mulig ennå engang å repetere historiens mange frafall.

En appell til kristne ledere.

*Be medlemmene i din menighet øyeblikkelig å korrigere deg, om du forkynner egne meninger som bryter med "så sier Herren." 

Du er ikke sjefen. Det er det Den Hellige Ånd som er og han har direkte adgang til alle oppriktige troendes sinn. Du er menighetens tjener og koordinator. Alle har fasiten og kan kjenne det som er læremessig korrekt. 

*Be også om korreks og hjelp fra menighetens legfolk, straks du måtte falle for fristelsen til å vanne ut evangeliet om frelse fra synd og om kraft til et endret liv, for å tilpasse budskapet til de som vil være "kristne" uten å behøve å være født på ny og daglig styrt av Den Hellige Ånd.

*Be Herren og menigheten om tilgivelse, hvis du i holdning, ord eller skrift, skulle ha indikert at du har myndighet, rett, mandat eller kompetanse, til å bestemme hvordan menighetens medlemmer skal vitne eller arbeide under Den Hellige Ånds veiledning.

Herren har en strid med sitt folk.

Kirkesamfunnet utgiverne av MVV er tilsluttet, var helt fra sin spede begynnelse ekstremt oppmerksomme på faren åndelige ledere var utsatt for. De profetiske budskapene Gud sendte til både ledere og legfolk, ga oss en grundig vaksinasjon mot enhver form for "guruisering" av mennesker med lederoppgaver. At det selv i vår tid, fra tid til annen, dukker opp verdsligsinnede "hyrder," som utnevner seg selv til teologiske orakler som har selvbestaltet rett til å endre budskapet, i stedet for ydmyke tjenere, sier kun noe om dem selv, ikke om den tro, praksis og lære overlatt oss fra Gud.

I full harmoni med bibelens harmdirrende oppgjør med selvopptatte "status-hyrder," fikk tidligere omtalte Ellen G. White, uhyre sterke appeller å videreføre til både legfolk som fant det enklere å idealisere mennesker enn Gud, samt til ledere som av psykologiske årsaker ikke mislikte denne personfokuseringen.

Under overskriften "Herren har en strid med sitt folk," gjengitt i menighetsbladet "Review and Herald," 18. mars 1884, er følgende sakset:

"Det er blitt vist meg, at det er en feiltakelse å anta at de menn som innehar spesielt ansvarsfulle stillinger - - er i besittelse av en visdom som overgår det alminnelige mennesker (her menes menighetsmedlemmer) har. De som tror dette, ved å anta at disse har guddommelig informasjon, stoler på disse menns vurdering og aksepterer deres råd som Guds stemme. Men dette er farlig, for med mindre mennesker er helt overgitt til Gud, vil Satan arbeide gjennom dem, for å videreføre kunnskap, som ikke er til det gode, hverken med hensyn til dette liv eller evigheten.

Mange har oppdratt seg selv til å skrive eller spørre (ledere) om råd og veiledning når de kommer i vanskelige situasjoner. - - En svak og sykelig erfaring vil bli deres lodd, som er oppdratt til å stole helt på andre. De som de har slik tillit til, har kanskje mindre gudsfrykt enn de selv har og ikke mer mental styrke eller talent enn det er deres eget privilegium å eie, hvis de bare ville innse at de ikke skal være barn, men faste, modige menn (personer) som selv sørger for å oppnå mer duelighet, ved å bruke det som de allerede har, idet de utnytter de talenter Gud har lånt dem. - -

Når våre folk forskjellige steder har sine sammenkomster, så lær dem, for Kristi skyld og for deres egne sjelers skyld, ikke å "holde kjød for sin arm," Jer. 17:5. (Teksten i Jeremia det henvises til sier; "Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm. -) Det er ikke kraft i mennesker til å lese sin nestes hjerte. 

Herren er den eneste som vi trygt kan stole på, og han er tilgjengelig alle steder for alle mennesker. Straks et menneske plasseres der hvor Gud skulle være, taper han sin renhet, sin styrke og sin tillit til Guds kraft. Moralsk forvirring er resultatet, for hans krefter blir vanhellige og frafalne. Han føler seg kompetent til å dømme sin neste og streber urettmessig etter å være en gud over dem.

Det må ikke forekomme selvopphøyelse i Guds verk. - - Mennesker som utelukkende er frelst ved Jesu Kristi forsonende offer, har ingen rett til å søke å opphøye seg selv over sin neste. - - Skal formannen i (lederfunksjonen nevnt er her sløyfet) være folkets Gud? Skal mennene i (sløyfet) ansees å ha grenseløs visdom? Når Herren arbeider med menneskers hjerter - - vil andre prinsipper og metoder (enn dette) bli satt fram for folket. - - Herren har en strid med sitt folk i denne saken. Mange som bekjenner seg til å kjenne ham (Gud), har vendt seg fra ham og har vendt seg selv til å stole på andre feilende mennesker. De er åndelig krøplinger når de gjør dette, for ingen mennesker er ufeilbarlige og deres innflytelse kan være villedende. De som setter sin lit til et menneske, støtter seg ikke bare til et knekket rør og derved gir Satan en mulighet til å representere seg, men han skader også den han stoler på, ved at denne opphøyer sin egen vurderingsevne -. 

La meg bønnfalle - - våre menigheter om å slutte med å sette deres lit til mennesker og "holde kjød for deres arm." Ikke se etter hvordan andre mennesker oppfører seg under sannhetens overbevisning eller bed om deres hjelp. Gå ikke til menn i høye stillinger - - for å finne styrke, for de er nettopp de menn som er i fare for å betrakte en ansvarlig posisjon som tegn på Guds spesielle kraft. 

Våre menigheter er svake fordi våre medlemmer er oppdratt til å se hen til og stole på menneskelige ressurser. - 

Guds løfter er fullstendige og rikelige, og det er ikke nødvendig for noen å være avhengig av mennesker for å få styrke. Gud er nær hos alle som kaller på ham, for å få hjelp og unnsetning. Og det er en stor vanære for ham, hvis vi vender oss vekk fra ham, - etter at han har oppforderet til fortrolighet, han som er den eneste som ikke vil misforstå oss og det eneste som kan gi oss ufeilbarlige råd - og så vender vi oss til menn, som i deres menneskelige svakhet lett kan lede oss vill.

I kampen for evig liv, kan vi ikke støtte oss til hverandre. Livets brød må spises av hver enkelt. - Å støtte seg til mennesker og stole på deres visdom er farlig for enhver kristens åndelige liv.- I Jesu Kristi av Nasarets navn, bønnfaller jeg Guds folk om å stole på Herren for styrke. Vær oppmerksom på om mennesker blir plassert der hvor Gud skulle være. Vi er ikke i sikkerhet når vi setter mennesker som våre autoriteter og førere, for de vil helt sikkert skuffe oss."

Overstående er klippet fra en lang artikkel, men det utvalgte er i full harmoni med budskapet i artikkelens helhet.

Konklusjon.

Vi ser ikke bort fra at noen av våre lesere føler at hovedbudskapet i disse sitatene fra forrige århundre, fratar ledere noe av den autoritet og makt de bør ha. Slike holdninger kan nok snike seg inn, når vi er påvirket av verdslige lederkonsepter, som dessverre også har funnet sin innpass i kristne organisasjoner.

Mennesker som i sine respektive kirkesamfunn, er vant til blindt å følge sine ledere, blir spesielt sårbare i møte med nyreligiøse kulter som Heavens Gate og Branch Davidians, som nettopp framelsker underdanighet og lederdyrkelse.

Bibelsk ledelse er et fullstendig annerledes tema og rammes inn av helt andre prinsipper enn det vi finner i verden. Bibelens monoteistiske filosofi tillater aldri at mennesker glir inn mellom Skaperen og det skapte. 

Gud ønsker ikke å ha en konkurrent som farger eller siler himmelens åpenbaring gjennom ufullkomne menneskers erfaringer og holdninger. 

En leder eller hyrde i bibelsk perspektiv, er en ydmyk tjener som aldri gir seg selv autoritet til å fortelle mennesker hva de skal tro eller mene. Hans oppgave er, sterkt og modig, å videreformidle bibelens sannheter, og å være sikker på at det er Ordet og ikke menneskers meninger som er kilden. 

Ei heller vil en sann hyrde innbille seg at han eller hun har myndighet til å bestemme over og styre andre mennesker. 

Ledere som er under Den Hellige Ånds veiledning, verken tåler eller ønsker disipler eller meningslakeier som tilpasser seg deres ideer og vilje. 

Makt og manipulering er for dem en stor synd. De vil heller aldri benytte tilgangen de har til en talerstol, for på en snikende og ensidig måte å påvirke andre med personlige interesser og innstillinger, og samtidig hindre andre i å nå de samme lytterne eller leserne med sannheten de selv skjulte og benektet.

Måtte alle kristne ledere la seg lede av han som er vår store hærfører og eksempel. Og måtte alle troende legfolk, frabe seg "kristne" ledere som benytter verdslige metoder og viser ubibelske holdninger. JB.