Bibeltekstene jeg valgte å dele med dere, var trygge, snille, bekreftende og koselige, men videreførte ikke budskapet Gud selv ønsket framlagt. I min egen forvirrede tilstand, trodde jeg faktisk, at ved å unngå konfronterende og utfordrende forkynnelse, som kunne ledet til valg og beslutning, ville dere oppleve åndelig vekst. Jeg ser nå at mange av mine prekener hadde samme effekt som en valium eller et varmt bad før sengetid. Tilgi meg kjære menighet, for de mange unnlatelsessynder som nå tynger min sjel og lenge holdt mitt navn ute av livets bok. Jeg var ulydig og selvisk enda jeg visste hva Herren ville jeg skulle dele med dere. Tilgi meg Gud, for å ha vært en troløs hyrde som talte fred når jeg skulle blåst i trompeten. Tilgi meg også for å ha valgt minste motstands vei og for at jeg smilte overbærende, når noen av dere i bibelstudier og samtaler presenterte åndelig tullprat som radbrakk Skriftens frelsesbudskap. Jeg trodde jeg elsket dere, men har funnet ut at det var menighetens anerkjennelse av meg selv som var motivet bak mange av mine prioriteringer. Etterhvert som synd og lunkenhet ble ufarlig blant oss, ble jeg mer og mer forsiktig med å påpeke behovet for omvendelse og oppgjør med synd. Til slutt var det mange viktige temaer jeg ikke lenger turde å tale om, selv om de var aldri så betydningsfulle og aktuelle. Jeg var rett og slett redd for medlemmenes respons og at de skulle klage på meg til mine overordnede. Jeg burde vært mye mer opptatt av Guds vurdering av mitt kall. Resultatet ble en rekke søvndyssende og ørekløende møter, hvor dere gikk hjem etter gudstjenesten, like tomme som da dere kom. Jeg fortviler også over at jeg omtrent sluttet med vitnesbyrd-møter, men grunnen var at jeg fort fant ut at ingen av dere hadde noe ferskt og vitalt å vitne om fra ukens vandring med Gud, for dere vandret ikke med ham. Men jeg er også klar over, at med den forkynnelsen dere har lyttet til de siste årene, forventet dere heller ikke, at hver dag og uke kunne gi rike erfaringer med Frelseren. Ingen av dere hørte noe fra min talerstol, som kunne sette igang alarmen, når tv-og videounderholdning, passiv sport, sosialt samvær blottet for kristent innhold og intetsigende sofaliv stjal 20-30 timer av din fritid hver uke. Mens samfunnet med Gud fikk 3.min. morgenvakt hver dag og bibelen var i din hånd en snau time hver weekend.
Fra og med idag skal det bli forandring. Under bønn og bibelstudium, har Den Hellige Ånd nådd meg, med en overbevisning om tidens alvor og en byrde for sjelers frelse. Jeg vil ikke lenger stå å se på at min menighet slumrer og gjesper seg mot Jesu snare komme. Noen av dere kommer helt sikkert til å mislike min framtidige fokusering. Ja, det er mulig at min menighet vil bli ganske liten på kort tid. Enkelte av dere vil kanskje begynne å gå andre steder, hvor forkynnelsen er like upersonlig og utvannet som min har vært i lang tid. Dere behøver ikke reise langt. Men min tro er at denne menigheten etter en midlertidig reduksjon av medlemmer, vil vokse seg stor og sterk, fordi det er mange ufrelste i dette området som lengter etter å få vite veien til Guds rike. Den Hellige Ånd kommer til å sende dem til oss, for ved Guds hjelp skal vi vise dem veien. Jeg vil daglig be for hver enkelt av dere ved navn. Jeg vil be Den Hellige Ånd overbevise oss alle om synd, rettferdighet og dom. Ingen av delene har jeg framlagt klart i min forkynnelse. Jeg ønsker ikke lenger å innbille dere at kjærlighet ignorerer synd og lettvint leger frafall og ugudelighet. I stedet skal vi lære at Guds kjærlighet er en kraft som tilgir, renser og setter oss fri fra syndens slaveri. Det har også gått opp for meg, at det selvfølgelig ikke er min jobb å stå for de sjelevinnende aktivitetene menigheten er involvert i, med dere som statister i kulissene. Min oppgave er å undervise og skaffe tilveie ressurser, slik at hver enkelt av dere kan ha en utadrettet virksomhet etter talenter og evner med bibelstudier, kontakter og bønnetjeneste. Det er imidlertid min oppgave å forkynne slik at den nye fødsel kan bli manges daglige erfaring. Da kommer ønske, kraft og evne til å nå andre av seg selv. Jeg lover at min forkynnelse skal være slik at bibelens viktige sannheter og Guds store kjærlighet blir tindrende klar for alle som vil høre, samt at Den Hellige Ånds kraft til å endre liv og gjenskape Guds bilde i oss blir løfter å ta med hjem, og erfaringer vi kan dele. Må Gud hjelpe meg å være en trofast hyrde, som ikke viker en tomme fra sannheten, uansett hvilke konsekvenser det vil medføre. Amen. Potensiel forfatter: Alle forkynnere
som trenger å bekjenne.
"Dersom den ugudelige får nåde, lærer han ikke rettferdighet" Jes. 26,10 |
Tilgi
meg for mitt svik. På grunn av min vegring, ble det lett for oss
å vektlegge sosiale tilstelninger, konserter og programmer, som nok
var hyggelige og ga god sosial kontakt, men vi brukte jo ikke denne kontakten
til noe som brakte oss nærmere Gud, gjorde oss mer beredt til å
møte endetidens utfordringer eller mer brukbare for Herren. Vi bare
hygget oss som alle andre gjør når de er sammen.
