Avlat i Belønning

Vi har tidligere omtalt pavemaktens planer, om å samle ledere for alle verdens ulike trossamfunn til en midnattsmesse på sletten nedenfor det tradisjonelle, men neppe riktige Sinai fjellet. Denne seremonien er ment å kulminere som en sluttføring av den lenge pågåtte økumeniske samlingsaksjonen, slik at den nye verdenskirken, teologisk sett gjennomsyret av katolske dogmer, kan bli født i det år 2000 begynner. 

Som et vesentlig trinn i denne retningen, oppmuntrer nå paven - for første gang i moderne tid - katolikker fra hele verden, å dra på pilgrimsreise til Jerusalem. For å fremme prosessen, har Vatikanet lovet alle katolikker avlat, om de besøker Jerusalem i tidsperioden 1997-2000. 

Avlaten garanterer raskere transit i skjærsilden på vei til himmelen.

Det Israelske turistbyrået imøteser med glede den katolske invasjonen. Det regnes med, at omtrent alle hotellplasser i Jerusalem raskt vil bli forhåndsbestilt for de neste 3 årene. Når verdens største kristne kirke, lover sine medlems-milliarder, å slippe å brenne i skjærsilden, antas det at mange nok finner motivasjonen sterk nok til å begynne å spare.

Her i Norge, har Den katolske kirke, flere ganger gått ut og tatt fullstendig avstand fra at avlat ennå er et teologisk virkemiddel i kirken. Enhver som leser katolske blader og tidsskrifter, vil imidlertid finne at avlaten i høyeste grad er intakt og aktiv. Det oppleves lite tillitsvekkende, at norske katolske ledere, bevisst søker å villede protestanter på denne måten. Vi regner med at pavens utspill, kommer til å tydeliggjøre debatten om avlat også i vår del av verden. 

Det skal også bli interessant å se, hvordan norske katolske geistlige vil unnskylde, normalisere, bortforklare eller bagatellisere pavens avlatstilbud og sine egne påstander, om at praksisen for lengst er opphørt. Denne hedenske overføringen var tross alt en av de mange sentrale årsakene til reformasjonsbruddet. 

Men flere observatører mener, at den økumeniske bevegelsens salg av katolsk tankegods til protestanter, nå er kommet så langt, at ingen vei går tilbake. Verken skjærsild, salg av frelse, pavedømmets kirkehierarki, Maria tilbedelse, messeoffer, bønn til døde mennesker (helgentilbedelse), endring av Guds bud eller rettferdiggjørelses-teologien, er lenger en aktiv hindring for sammenslåing. La oss kortfattet se på hver av disse katolske dogmene, for å synliggjøre hvorfor de ikke lenger framstår som en vesentlig hindring for mange protestanter.

Sjel og skjærsild.

Den katolske, babyloninspirerte og ubibelske læren om sjelens udødelighet, er med få unntak, alt på plass de fleste steder. Et flertall av protestanter, lærer alt at de døde havner i himmel eller i helvete før oppstandelsens morgen, når Jesus kommer igjen. En renselse i en hedensk og katolsk skjærsild, tilsvarer da bare en liten og ubetydelig trosjustering.

Tilpasset avlat.

Salg av frelse ved avlat kommer uhyggelig nær både metode og argumentasjon, det økonomiske presset, mange kirkeledere legger på medlemmene, for å kunne finansiere diverse aktiviteter. Ved å lytte til forkynnelse på endel nærradioer og kristne tv-stasjoner, sitter man igjen med en følelse av at langt mer enn halvparten av tiden går med til å tigge penger for å kunne vedlikeholde en forkynnelse, som stort sett inneholder tigging av penger. Det evangeliske tilbudet er flatt, billig, lite bibelorientert og utvannet. 

I tillegg lander det alltid på helbredelse og velstand som forkynnelsens mål og menig. Ikke sjelden høres motivasjonsappeller som inneholder budskapet; "Gi rikelig slik at Herren kan velsigne deg med helse og god økonomi." 

Vi er absolutt tilhengere av å støtte Guds sak slik Bibelen anbefaler, og gjerne med mer enn anbefalt, men vi er etterhvert blitt smertelig oppmerksom på, at hva som er Guds sak, må Skriften selv definere, ikke de som ber om pengene. Alle kristne er selv forpliktet til å sørge for at de støtter kvalitetssikret forkynnelse, og ikke lar midler gå til plapring av menneskelige ideer, som kommer fra talerstoler hvor forkynneren er ukjent med bibelens budskap og derfor tilbyr frelse når Frelseren fra synd ennå ikke er Herre i livet.
 

Kirkehierarkiet.

Det katolske kirkekierarkiet er alt på plass i en rekke protestantiske samfunn. Enda pavemakten selv kaller dette styrings og autoritetssystemet ubibelsk og ikke innført før mange århundrer etter apostlens tid, har også protestanter funnet, at myten om åndelig autoritet og et presteskap, er hensiktsmessig - selv om begrepet "prest" i Den nye testamentet, kun er benyttet for å omtale Gamle testamentets prester i det jødiske tabernaklet, eller alle troende som prester for Gud i nytestamentlig tid. 

Å overføre tempeltjenestens prestefunksjon til den kristne menighetens virksomhet, er et falsum og et bedrag. 

Etter Jesu død på korset og etter at forhenget mellom Det aller helligste og det hellige revnet, er alle som har tatt imot Frelserens offer, blitt prester for Gud og vår øversteprest, Kristus, tjener i himmelens helligdom. Fra dette tidspunkt av, finnes det ingen gyldige, gudinnsatte prester i et hierarkisk system, hvor åndelig autoritet avhenger av hvor i systemet man er plassert. 

Det nye testamentets tilsynsmenn eller biskoper ("episkopos" på gresk), ble benyttet på de "eldste," eller de som hadde tilsyn med en menighet.

Både "Clement of Rome," som levde i det første århundre og Chrysostom som døde i år 407, bekrefter, at eldste, tilsynsmann og biskop ble brukt om den samme menighetsfunksjon. 

Den myndighet den katolske kirke senere har tillagt sine "biskoper," er et fremmedelement for nytestamentet og kan med all berettigelse avvises av alle kristne.

Vi har dessverre vært vitne til, at selv protestantiske ledere, høyt opp i et ubibelsk hierarkisk autoritetssystem, overstyrer beslutningsleddene under seg, og krever eller dikterer "grasrot" loyalitet i samsvar med egne preferanser og uhellige motiver. 

Det forferdelige er at katolisismens hierarki, er så godt etablert, at de fleste adlyder ordrene ureflektert og tankeløst. 

De blir derfor selv ansvarlige for at uhyrlige overgrep og usanne rykter får fotfeste. 

Mange skal på den store dag måtte stå til ansvar for sitt svik, men kristne ledere som var med å etablere og forsterke disse ugudelige kontrollmekanismene og hvordan de ble brukt, har mest å svare for.

Mariatilbedelse.

Maria blir alt feiret og tilbedt av millioner av protestanter. Også innen Islam henger bilder av jomfru Maria på manges stuevegg og hun blir tilbedt både med og uten rosenkransen. Dette spesielle dogmet er dessuten utpekt som sentralt i anstrengelsene med å føre protestanter tilbake til "moderkirken." 

Messen.

Den katolske messen, som er en nesten nøyaktig og detaljert kopi av den hedenske babylonreligionens gudekjøttseremoni, hvor solguden (den runde kjeksen) ble spist og tilbedt, er idag av de fleste protestantiske teologer, ansett å representere nytestamentets minnemåltid, nattverden. De to har overhode ingen ting med hverandre å gjøre, men den økumeniske samlingsånden har nedtonet den enorme teologiske forskjellen.

Rettferdiggjørelsen.

Rettferdiggjørelses-teologien, er som de fleste alt vet, erklært å ha samme grunnlag for protestanter og katolikker. Igjen må vi påstå at forskjellen egentlig er enorm, men lengselen tilbake til Rom, er så markant hos mange kirkeledere, at bibelens frelsestilbud med glede blir maltraktert, bare vår hellige Far i Rom er villig til å se i nåde til oss stakkars villedede utbrytere. 

Full av beundring sukker kirkeledere henrykt; "Hvem er som paven i Rom. Se hans karisma og makt. Se hvordan statsoverhoder ærbødig bøyer seg og kysser hans ring og bekrefter hans åndelige og politiske autoritet. Han må da erklæres å være kirkens overhode, Jesu vikar og Guds stedfortreder." De ser med glede fram til å bli en del av verdenskirken, med paven som moralsk leder og hyrde. 

Tillat oss igjen å minne om hva Jesus selv har sagt i bibelens siste bok, kalt Jesu Kristi Åpenbaring, Åp. 1:1. "Og all jorden undret seg og fulgte etter dyret," - "Og de tilba dragen (djevelen) fordi den hadde gitt dyret makt. Og de tilba dyret og sa; Hvem er lik dyret og hvem kan stride mot det," Åp. 13:3-4. "Alle som bor på jorden, skal tilbe det," vers 8.

Vel, ikke riktig alle. Det vil være noen få igjen som ennå er protestanter og derfor protesterer. Joh. Åp. 13:15 sier noe om hva den kommende verdenskirken, med paven i spissen, har tenkt å gjøre med dem. 

Les det selv! Og i Joh. Åpenb. 14:12 og 12:17 finner du hvordan den lille "resten" er definert, om du skulle være interessert i å stille deg på rett side i den pågående åndskampen. JB.