| At Den katolske
kirke har pumpet mye av oldtidens hedenskap inn i kristendommen, er de
fleste av våre lesere oppmerksomme på. Men dimensjonene på
denne aktiviteten er nok de færreste seg bevisst. Uten å
tro at vi krenker sannheten, tør vi påstå at en stor
prosent av alle bekjennende kristne, mener at menneskets sjel er udødelig
og at dette er hva bibelen lærer.
For ca. 5 år siden (MVV nr. 2 1992), hadde vi også en artikkel om temaet "menneskets sjel." Siden vi møter så mange kristne, som har latt seg lure til å tro at denne læren er bibelsk, finner vi det meningsfylt å belyse dette emnet igjen. Et dogme fra hedenskapet. Når vi i dette og andre innlegg insinuerer, at pavemakten er ansvarlig for omtalte og mange andre falske læresetningers plass i kristendommen, kan en slik anklage for enkelte oppleves dramatisk. Saken er imidlertid den, at dette ikke er en påstand den katolske kirke motsetter seg, men selv bekjenner. Mange protestanter er ikke oppmerksomme på, at den katolske kirke aldri har gitt seg ut for å bygge sin lære på Guds Ord. Kirken erklærer selv, at hedenske skikker, tilfeldige tradisjoner, populære myter og oldtidens ulike filosofier, ble innlemmet i katolsk lære. Tillat oss å gi noen eksempler fra pavemaktens egne kilder. Hvis noen mener at det ikke er pent, i en økumenisk tid, når alle skal prøve å finne en felles tro, å konfrontere pavemakten med disse og andre "feilgrep," er det mulig de fullstendig har misforstått kampen mellom den gode og det onde og at Gud har en motstander som prøver å ødelegge evangeliet. For vår del, ser vi det "slemt" å tie i møte med livsfarlig frafall og "snilt" å advare mot den. Men tilbake til emnet vårt. Ideen om en udødelig sjel, som en separat og bevisst del av et menneske, er fullstendig fremmed for både Det gamle og Det nye testamentet. Når dette er sagt, er det samtidig verd å merke seg, at det er mange bibelforskere og teologer i landet vårt, som meget godt vet det vi her skriver. En rekke prester i Den norske kirke (og ihvertfall èn biskop vi har vært i kontakt med), har åpent gjort det kjent, at de selvfølgelig vet at læren om den udødelige sjelen er absolutt ubibelsk og lett kan føres tilbake til de babylonske, egyptiske og etterhvert greske hedenske religionene. Sjel og Ånd. I skapelsesberetningen blir vi fortalt at Gud formet mennesket av jord og deretter "blåste livets ånde i hans nese," slik at "mennesket ble til en levende sjel," 1. Mos. 2:7. Ordet "ånd" kommer fra det hebraiske neshama eller ruach og det greske "pneuma." Vårt ord "sjel," kommer fra det hebraiske "nephesh" og det greske "psyke." Disse ordene er i bibelen oversatt med; pust, liv, menneske, vesen, hjerte, sinn, meg, person, vilje, folk, lyst, begjær, luft, ånd, lidenskap, følelse, appetitt, levende vesen, individ, etc. Ordet er rett og slett et annet ord for menneske og/eller menneskets indre mentale egenskaper, (sjels- eller åndslivet). Disse ordene er aldri, de 1700 gangene de forekommer i Guds Ord, knyttet til tilstanden "udødelighet," eller benyttet som beskrivelse av en del av mennesket som ikke kan dø. Imidlertid sier bibelen rett ut, at Gud "alene har udødelighet,-" 2. Tim. 6:16. Det kan virke skarpt å si det, men kristne som krever å eie en sjel med den samme egenskap Guds Ord sier Gud alene har, setter egentlig seg selv i Guds sted. Lærens opprinnelse. Opphavet til den hedenske ideen om sjelens udødelighet, finner vi i 1. Mos. 3:4. "Men," sier du, "hvordan kan en bibeltekst kalles ubibelsk?" Jo, fordi dette verset kom fra djevelens munn. "Da sa slangen til kvinnen; Dere kommer slett ikke til å dø," Prøv å se det tragiske i at et flertall av alle kristne, valgte å tro denne første løgnen fra han som kalles "en løgner og løgnens far," Joh. 8:44. Gjennom alle de hedenske religionene, klarte djevelen å flette inn denne ideen, at selv om legemet døde, ville sjelen leve videre. Han var svært nøye med å
få denne illusjonen på plass i de "alternative" religionene,
siden han hadde tiltenkt dette dogmet hedersplassen som nøkkel til
frafall både i Det gamle og Det nye testamentet.
På grunn av dette frafallet, ble Herren vred, og han sa at Manasse "har gjort disse motbydelige ting," vers 11, som igjen ville føre "ulykke over Jerusalem og Judea," vers 12. Om du visste hvor mye ulykke, elendighet, frafall, hedenskap og ondskap har kommet inn i menighetene på grunn av dette hedenske og djevelske dogmet! 39 selvmord i USA er det forløbige siste eksempel på at Satans første løgn blir trodd og fulgt. Hvis det var slik at Gud er et menneskeprodukt og at enhver blir salig i sin tro, ville vi ikke behøvd å skrive denne artikkelen. Så populær er denne ideen, at både kristne og ikke-kristne, har akseptert at et bevisst åndsliv begynner ved døden. Den største seksjonen i mange bokhandlere, er fenomenet "alternativ livsstil," som i praksis betyr mystikk, det okkulte, spiritisme og sjelevandring. Innen kristendommen, er mange falske undre, tegn og mirakler som både Jesus og Johannes sier skal skje i endetiden, knyttet til troen på at de levende kan få kontakt med de døde, les Matt.7:22.23. 24:5.10.23-26.-Mark. 13:21.22.-Luk.17:23.-2. Kor.11:14.-2.Tess.2:9.- 2.Pet.2:1.-Åp.13:13-15. Både framgangsmåte, innhold og metodikk som kan observeres benyttet på endel "evangeliske møter" i regi av spesielle retninger innen trosbevegelsen, praktiserer hele spekteret av spiritistisk åndemaneri, som igjen forklarer mange av fenomenene man frekt sier er forårsakes av Den Hellige Ånd. Uten den omtalte hedenske sjelelærens nøkkel inn i spiritismen, ville ikke dette bedraget ha funnet sted. Det samme gjelder de stadig tiltagende "Maria-åpenbaringene" som etterhvert dominerer Den katolske kirkes profil i mediene. Det er djevelens onde ånder som tar en kvinnes skikkelse og åpenbarer seg for å lede mennesker vill og gjøre hedensk katolsk lære tiltalende. Det gode, edle og gudhengivne mennesket Maria, Jesu mor, hviler i graven til oppstandelsen ved Jesu gjenkomst. Da skal hun få sinn lønn sammen med alle de andre som "døde i Kristus" og skal bli "rykket opp i skyer" og få være med sin Frelser hjem, 1.Tess. 4:17. Ingen frelste kommer i forveien for andre frelste. Det eneste unntaket Guds Ord kjenner til, er de som ble reist opp fra gravene ved Jesu død, Matt. 27:52.53. og de tre Guds menn Moses, Enok og Elias (Judas 1:9.5. 5.Mos. 34:51.Mos.5:24 2. Kong. 2:11), som ble tatt hjem som en førstegrøde på oppstandelsen. Legg også merke til at det var to av de tre sistnevnte, som alt hadde opplevd legemets oppstandelse og forvandling, som ved en anledning åpenbarte seg for Jesus og disiplene (Matt.17:3.3 Mark.9:5. Luk.9:30-33.) Hvorfor sendte ikke Gud noen av alle de andre tusener av Guds menn som vandret med Herren gjennom historien, hvis deres "sjeler" alt var i himmelen? Årsaken var at de alle sover i graven i vente på oppstandelsen og aldeles ikke har en sjel hos Gud. "Sjelen" er livsprinsippet de får tilbake i oppstandelsen og ikke før. De to Gud sendte for å oppmuntre Jesus, var to mennesker som Bibelen i forveien har sagt ble reist opp fra graven eller tatt levende til himmelen og forvandlet slik tilfellet var med Elias. Profeten Daniel derimot hviler i graven til oppstandelsens morgen. Se Dan. 12,13. Det er også verd å merke seg, at Paulus sier rett ut, at de som ofrer og tilber avguder egentlig får kontakt med onde ånder, 1.Kor. 10:20, som jo er djevelens falne engler. Teologen Joseph Ager Beet henviser til kjent oldtidshistorie, når han skriver at det var gjennom Sokrates og Platon at udødelighetslæren ble videreført. Da kristendommen ble utbredt i Hellas, Egypt og andre land i Middelhavsområdet, tviholdt mange nye kristne på den gamle læren om sjelens udødelighet og dro den derfor med seg inn i kristendommen. I Aleksandria ble læren gjennom Origenes gitt en sentral plass i katolsk tenkning, som igjen har tilbudt den til protestanter som foretrakk tradisjon framfor Guds Ord. Gaven ble mottatt med glede. Bibelens lære. Det var selve livsprinsippet, livet eller livsgnisten som gjorde mennesket levende. En kropp pluss livsprinsippet eller denne livsgnisten, gjør mennesket til en levende sjel, skapning eller person. En kropp minus livsprinsippet utgjør en død sjel eller person. Når bibelen sier at "ånden går til Gud" ved døden, betyr det at livspusten eller livsprinsippet som gir liv eller gjorde mennesket levende, tilhører Gud. Det er ingen bevisst del av mennesket knyttet til denne "ånden." Livet eller "kraften som gjør levende" er Guds eiendom, ikke menneskets. Mange skriftssteder i Guds Ord forteller at sjelen kan dø, nettopp fordi ordene sjel, individ eller menneske har samme betydning i grunnteksten,(4.Mos.23:10. Salm. 56:14. Matt.10:28. Joh.5:20) Det er ikke holdbart og representerer i tillegg en farlig forfalskning av Skriften, å hente hedenskapets definisjon på "sjel" og overføre den til bibelen, som har en helt annen mening for dette ordet. I Matt. 10:28 sier Jesus selv, at både legemet (det fysiske, kroppslige, somatiske eller synlige mennesket) og sjelen (her ment å beskrive sinn, tanke, følelse altså det indre mennesket) kan tilintetgjøres, altså dø. "Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!" Artikkelserien "vanskelige" skriftssteder om sjelen, døden og evigheten" begynner i neste nummer av nyhetsbrevet, og vil supplere artikkelen du nettopp har lest. JB. |
