Årsaken til problemet.

Observasjonen som danner grunnlaget for problemstillingen, er at Guds Ord definerer som uakseptabelt, prosessen å mentalt (tankemessig) og emosjonelt å dvele ved, pleie, nyte, fokusere bevisst og vedvarende på en syndig handling. Som eksempel og illustrasjon, kan benyttes det å tillate seg å ha seksuelle fantasier når man betrakter en person av motsatt kjønn som man ikke er gift med.

Vi er selvfølgelig oppmerksomme på, at mange kristne vil oppleve nevnte eksempel å være banalt eller fullstendig uvesentlig hva synd angår. Vi kan imidlertid ikke akseptere at Guds standard er en fleksibel og løs anbefaling, som vi mennesker kan tilpasse etter behag og preferanse. Når Jesus selv tolker det 7.de bud "Du skal ikke drive hor," 2. Mos. 20:14, til ikke bare å inkludere seksualakten, men også det å tenke, føle, ønske, dvele ved og finne nytelse i en fantasi-forventning, som man aldeles ikke har til hensikt å sette ut i livet, er det ikke opp til noen av oss å korrigere Ham eller lage en ny og annerledes ramme for dette budets innhold og betydning.

Men la oss igjen gå tilbake til uttalelsen; "da er det ihvertfall ikke håp for meg." Erfaringen bak dette fortvilte sukket, var antakelig at attraksjonen og den lystbetonede, samt følelses-messige sterke fristelsen, ble opplevd så kraftig og dominerende, at tidligere beslutninger og kunnskap om rett og galt, ikke hadde en sjanse i møte med "kjødets begjær."

Som en annen kristen engang sa det; "Siden Gud har skapt meg slik, må han finne seg i at jeg er slik." Påstanden kan vanskelig sies å demonstrere noe annet enn begrenset kjennskap til Guds store kjærlighet og til evangeliets kraft til frelse fra synd. Men, sier du, er ikke dette alle kristnes daglige erfaring, på ett eller annet område? Var ikke slike opplevelser også en naturlig del av Paulus liv? Hvordan kunne han ellers skrive; "Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg," Rom. 7:19. Jo, uten tvil var dette både en opplevelse og en tilstand som ikke var ukjent for Paulus. Og like garantert er det en erfaring alle kristne sannsynligvis har hatt kontakt med. Men det er ennå en ting som er like sikkert, nemlig at Gud aldri overlater noe menneske som ønsker frihet fra syndens slaveri å måtte være dens trell. Paulus både fant og beskriver oppskriften i kap. 8 i Romerbrevet. Mange kristne har ikke oppdaget det. 

Hvis noen forteller deg at den gode Paulus i Rom. 7:19, sier at en kristen som lengter etter et rent liv, simpelt hen likevel er nødt til å lyve, stjele, drive hor, etc., fordi Den Hellige Ånd blir hjelpeløs i møte med det sterke "kjødet," gjør du rett i å tvile på teologien du blir tilbudt. 

Når Jesus viser budets dybde og dimensjon, ved å likestille fristelsens nytelse og handlingens utøvelse, er ikke det for å gjøre oss motløse eller gi oss følelsen av at renhet og gudfryktighet er et umulig krav. Nei han prøver å fortelle oss at Den Hellige Ånds kraft er tusen ganger sterkere enn alle våre velmenende beslutninger, nedarvede svakheter og utviklede tendenser lagt sammen.

Det er ikke sant, at Guds kraft slutter ved mine anstrengelser. Det er heller slik at denne kraften begynner når jeg kapitulerer og finner ut at seier over mine syndige tilbøyeligheter er en utopisk drøm. Konklusjonen "da er det ikke håp for meg," er både bibelsk og rett. I møte med fristelser, er det i sannhet håpløst å ta seg sammen, slukke lidenskapen med selvdisiplin, skru av djevelens listige snarer, hviske ut assosiasjoner og erfaringsbilder eller temme hormonenes intense krav.

Seieren er fra Gud

Men så er det heller ikke en kristens oppgave å prøve å la være å synde ved slit og viljesterke anstrengelser. "Å," tenker kanskje noen av våre lesere. "Endelig kom det en fornuftig setning." Slik må det være! Jesus vant seieren i sitt liv og derfor er seier over synd noe han erfarte for meg, slik at jeg kan ha mine nederlag og falle i synd, uten at det nødvendigvis er et problem å bry seg om. Men slik er det vel neppe. Sannheten i Guds Ord, er at du og jeg aldeles ikke behøver å måtte gi tapt når vi fristes. Alle kristne fristes, men fristelse er ikke det samme som synd. Men en kristen som er født på ny og derfor har Guds Ånd som Herre i sitt liv, vil (av Ånden) bli gjort sensitiv til djevelens fristelser. Dette er faktisk en av Åndens primære oppgaver.
 

Bibelen lærer at seier over synd egentlig betyr seier i fristelse. Siden Jesus gjør det klart at syndige tanker som dveles ved og "holdes fast," tilsvarer syndige handlinger, er det åpenbart at seier over synd må bety seier over syndige tanker når vi fristes.  Om noen skulle konkludere med; "men, jeg har ikke lyst til å be om hjelp når jeg fristes til noe jeg liker og nyter," må vi ikke likestille vår egen lyst til å synde med Guds manglende evne til å hjelpe oss. Da må vi heller begynne å be, om at Gud viser oss hvor farlig, grusom og ødeleggende synden er. Tro meg, en slik bønn vil bli besvart, men det kan være du kommer til å bli forskrekket over hvordan Herren svarer deg. Hvis vi konkluderer med at våre tidligere nederlag i fristelse, beviser at Gud ikke kan oppfylle sine løfter om seier, har vi dratt Gud fra sin trone og plassert oss selv i hans sted. Det er like meningsløst som å redusere den allmektige Gud til å være sant menneske uten å ha sin Fars kraft tilgjengelig.

Vårt eneste håp er at Kristus, på vår vedvarende invitasjon, tar bolig i oss.

Nei, enhver kristen som øyeblikkelig og vedvarende ber Gud om seier når en fristelse registreres, vil få seierskraften. Ikke ved å slite, kjempe, prøve eller anstrenge seg for ikke å synde, men ved å overgi seg på nytt til Den Hellige Ånd og forbli i et nært forhold til sin Frelser.

I vår illustrasjon med en seksuell fristelse som f. eks. tennes ved visuelle stimuli (noe vi ser), vil oppriktig bønn om Den Hellige Ånds kraft, lede til at vi snur oss vekk og nekter å la øynene dvele ved det som frister. Tankene vil også av Guds Ånd styres vekk fra synden. Hvis vi derimot overgir oss til fristelsen og nyter eller pleier den, er synden alt begått. Når Jesus selv forteller oss i Matt. 5:28, at det er slik Gud betrakter og definerer synd, kan vi ikke se at det er et menneskes mandat, å si at vår Skaper tar feil, bare for å tilfredsstille våre uomvendte og ugjenfødte hjerter. 

Mens du leser dette, kan du ikke også tenke litt over både grunnen til og konsekvensen av at et flertall av dagens kristne forkynnere gjør nettopp det vi her påpeker å være uhyre ubibelsk.

Hva er frelse?

Frelsens mål er ikke å finne i Jesu tilgivelse av vår synd. Det ville være like meningsløst som å si at forsikringsselskapets hovedoppgave er å rydde branntomta etter at villaen er brent ned. Tilgivelsen er en helt nødvendig del av frelsens mål, men målet er mye, mye større. Hensikten er å gjenopprette eller gjenskape Guds bilde i oss. Og da er det ikke et ytre fysisk utseende som er poenget, men en indre likhet med Gud, hvor karakter og holdning er hovedingredi-ensene.

Da Jesus fornedret seg selv og ble menneske, Fil. 2:8, var det ikke bare for å dø slik at vi kan få leve, men for å leve slik at vi kan få dø bort fra syndens makt i våre liv. Frelse fra synd betyr gjenskapelse (gjenfødelse) til rettferdighet. Derfor må tilgivelse og gjenfødelse gå hånd i hånd og aldri skille lag i sann forkynnelse. Jesu død gjør tilgivelse for min synd mulig. Jesu liv viser meg veien til et "farsforhold" hvor den samme kraft som var tilgjengelig for Frelseren da han ble menneske (og ble prøvet i alt i likhet med oss) også tilbys enhver som er overgitt og født på ny.

Nederlag i fristelse kommer aldri av mangel på selvdisiplin, men av mangel på overgivelse og for mye kamp i egen kraft. Den verste form for åndelig legalisme, er å gjøre Guds løfter om til krav vi må oppfylle. Noen har påpekt at bibelens største løgn er 1. Kor. 10:13. 

For her loves vi at vi ikke har møtt noen fristelse vi ikke kan tåle, (som betyr at vi kan vinne seier og ikke falle uansett hvilke fristelser som møter oss.) Siden de fleste ofte har møtt "for sterke fristelser," oppleves dette løftet meningsløst. Forklaringen er heller i 1. Kor. 15:34. "Våkn opp for alvor og synd ikke. For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det." Det er ikke mangel på selvkontroll men mangel på kunnskap om Gud og hans kraft, som gjør at kristne tror at synd og ulydighet er et normalt fenomen i et gjenfødt menneskes liv.

Bibelens tilbud.

Et overgitt Guds barn behøver ikke la synden dominere i sitt liv, Rom. 6:12. Sant nok har alle syndet og er i besittelse av en fallen natur, Rom. 3:23. 5:12. Fristelse kommer imidlertid ikke til oss utenfra, men nettopp fra vår egen falne naturs respons, Matt. 15:19. Mark. 7:22. Men vår egen naturlige hjelpeløshet er ikke et problem for Gud. Det er i stedet hans mulighet, Matt. 19:26. Mark. 10:27. Luk. 1:37. Vårt eneste håp er at Kristus på vår vedvarende invitasjon, tar bolig i oss, Kol. 1:27, for da kan den falne naturen legges død, Rom. 6:6. Når Kristus på denne måten bor i vårt sinn ved sin Ånd, kan han leve sitt rene liv i og gjennom oss, Gal. 2:20. Resultatet er at vi tilbys en indre åndelig beskyttelse som stopper og holder stand mot alle djevelens fristelser, Efes. 6:6.11. Da kan også den kjødelige naturen "legges av," Kol. 3:8. Heb. 12:1. På denne måten både kan og ønsker Jesus å løse oss fra all urettferdighet og rense oss, Titus 2:14. Slik settes syndens fanger fri, Luk. 4:18. 11:4. Jes. 61:6.

En appell.

Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn det er for et menneske som setter lit til seg selv og sitt eget å nå Guds rike, sa Jesus engang. Noen har tolket "nåløye" å bety en spesielt lav port, som tvang en kamel til å gå på knærne for å komme igjennom. En slik forklaring ødelegger hele Jesu illustrasjon. Disse velmenende tolkerne prøver egentlig å gjøre frelsen teoretisk mulig, med slit og anstrengelse. Det Jesus prøver å si, er jo at det er fullstendig og absolutt umulig å ha selvet i fokus og samtidig være rede for Guds rike, eller "frelst" om du vil. Det er derfor han faktisk mener en grov nål som ble brukt til å sy skinn med. 

"Da er det ikke noe håp for meg," sa min venn, uten å vite at hans oppgitte konklusjon kun var et 2000 år gammelt ekko. Vet du hva folket sa, da Jesus fortalte om nåløyet? De skjønte hva han mente, og tenkte aldeles ikke på en knelende kamel, som med litt slit og kjefting kunne tvinges til å krabbe gjennom en port. Nei, de forsto at frelse på nevnte betingelse var fullstendig umulig. Jo, de sa; "Hvem kan da bli frelst?" Hvem kan da bli frelst, når vi ikke kan få det til ved å benytte våre egne ressurser, talenter, rikdom, anstrengelser, slit, selvdisiplin etc. De tok som gitt at frelsen er fortjent og bygger på vårt eget. Det samme gjør de som sukker; "Da er det ikke noe håp for meg," når de møter Guds tilbud og løfter om fullkommen seier. For de resonnerer, at siden de ikke får til å stå fristelser imot i egen kraft, så kan ikke fristelser motstås. Men Bibelen er da visselig full av garantier for at en kristen kan seire over alle fristelser. 

Kan du se at det er de som benekter seier over all synd som er legalistene, og at det er de som tror seiersløftene på Guds premisser som viser sann tro? Det er også de som tror på Guds kraft til seier ved fristelse, som vanligvis blir beskyldt for å tro på "syndfrihet." Siden anklagerne tar som gitt at en eventuell seier må skyldes menneskelig anstrengelse, konkluderer de med at de som tror disse løftene, også anser seg "syndfrie" ved og gjennom nevnte egne anstrengelse. 

Du finner denne underlige "misforståelsen" eller manglende vilje til å forstå, i omtrent alle trossamfunn. Det er som om et vedtak er tatt, om at løftene om gjenopprettelse av Guds bilde i mennesker her og nå ved Guds Ånds iboen, ikke må forkynnes eller tros. Gjett hvem som står bak en slik sabotasje av det evige evangelium om frelse fra synd? 

Er det ikke like underlig å observere at de som benekter seier og normaliserer eller nødvendiggjør daglig synd, er de samme som anklager de som tror løftene for legalister? Se deg omkring i ditt kristne landskap og lytt til dagens populære forkynnelse og få samtlige av disse påstandene bekreftet igjen og igjen. Be også om at Gud må bruke deg til å nå noen av de mange som er ledet vill av en slik forkynnelse.

Hva var det Jesus svarte på spørsmålet; "hvem kan da ble frelst?" Jo, hans respons var; "Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud," Luk. 18:27. Vil ikke du også la Gud gjøre det "umulige" mulig i ditt liv? JB