"Vanskelige" skriftsteder

"Vanskelige" skriftsteder om sjelen, døden og evigheten.
Denne artikkelen bør leses sammen med innlegget om sjelens "udødelighet," i forrige nummeret av MVV. (Nr. 17.)

Vi har flere ganger i disse nyhetsbrevene, nevnt at læren om menneskets udødelige sjel, er en hedensk overlevering og ikke en bibelsk idè. På oppstandelsens morgen skal nok Gud gi alle de frelste udødelighet, men myten om en fritt eksisterende og bevisst "sjel" separat fra kroppen, tilhører avgudsreligionene. Noen har pekt på at en slik forståelse synes å komme på kant med visse skriftssteder i bibelen. Med romerkirkens dogme-briller og ideologi, kan nok noen bibelvers i så måte forekomme problematiske. Hvis vi derimot er villige til å la Skriften forklare og tolke seg selv, oppdager vi fort at disse "såkalte" vanskelige tekstene likevel lar seg forstå i harmoni med det syn vi påstår er bibelsk.

Sammenheng gir mening.

Fra min egen hverdag, vet jeg at firmaer som tilbyr lederutvikling eller er engasjert i "headhunting," av kompetansepersoner, ofte benytter ulike tester, som kan framvise spesielle egenskaper eller holdninger som en potensiell arbeidsgiver ønsker å bli informert om. For å oppdage evne til logisk og rasjonell tenkning slik at sammenheng, system og relasjoner kommer fram, kan f.eks. en tall-relasjonstest tas i bruk.

Her skal personen foreslå en logisk konklusjon eller fortsettelse, med gitte separate informasjonsenheter som utgangspunkt. La oss si at de følgende tallene oppgis; 7-11-17-22-29-35 og 43. Da skal vedkommende se at det eneste naturlige tall som kan følge 43, selvfølgelig er 50. (Etter å ha sjekket for relasjoner og fellesnevnere knyttet til de vanlige regnemåtene, oppdager personen fort, at mønstret ligger i tallavstanden mellom de oppgitte sifrene, som viser to frittstående progressive systemer, hvor det etterlyste tallet tilhører ett av systemene, og skal være 7 sifre fra tallet 43.)

Når vi overfører samme logiske system-tenkning til Guds Ord, betyr det at vi i studiet av et tema, må være villige til å benytte hele bibelen som kilde for å kunne oppdage en sammenheng og et logisk læresystem. Da vil vi fort finne at en rekke bibel-tekster gjør det klart at sjelen kan dø, (som eksempel kan nevnes to skriftssteder fra Det gamle og to fra Det nye testamentet. 4.Mos.23:10. Sal. 56:14. Matt. 10:28. Joh. 5:20). Hvis denne informasjonen bryter med ideer vi selv har laget oss eller plukket opp fra andre kilder, kan vi ikke ignorere de nevnte bibeltekstene og samtidig bevare vår oppriktighet eller regne med at Guds Ånd vil veilede, for da har vi allerede foretrukket egne ideer på bekostning av Guds Ord. På bakgrunn av bibeltekstene nevnt, må vi i utgangspunkt konkludere med at sjelen ikke er udødelig. I tillegg finner vi at Skriften faktisk presiserer at det bare er Gud selv som har udødelighet,1.Tim. 6:16. Når vi fortsetter studiet, kommer vi over mange bibelvers som kaller døden en ubevisst søvn. 

Eksempler er; Job.3:13 14:10-12. Dan.12:2. 13:36. Matt. 9:24. 1.Tess. 4:13.14. Det er også lett å finne ut at ingen havner i himmelen før oppstandelsen ved Jesu gjenkomst, 1. Kor. 15:23. 51-56. 1. Tess. 4:15-17. 

Med denne forståelsen på plass, finner vi plutselig et vers, som faktisk kan tolkes på to forskjellige måter. Èn tolkning er i harmoni med resten av bibelen mens den andre ikke er det. Hva gjør vi da? Parallellen er at du holder på å løse et kryssord og finner et ord som kan passe vannrett med både mening og riktig antall bokstaver, men det passer ikke med noen av ordene som krysser loddrett og som igjen harmonerer med sin egen sammenheng. Dette ordet ser riktig ut når sammenhengen ignoreres, men blir helt galt i sin sammenheng med resten av kryssordet. Det blir neppe noen belønning å hente for riktig løsning, hvis vi tviholder på at ordet er rett fordi det kan passe ett sted, når sammenheng og helhet viser at det er galt.

Så hva gjør vi om vi finner en bibeltekst som indikerer at sjelen kan være udødelig hvis vi legger en spesiell mening i et ord, når det samme ordet også kan tolkes i harmoni med resten av bibelen, som lærer at sjelen ikke er udødelig? Det er leit å måtte skrive det, men er det ikke litt merkelig, at med hensyn til dette emnet, konkluderer 99% av alle bekjennede kristne, at den tolkningen som ikke stemmer med resten av Guds Ord er den korrekte? Ennå mer merkelig blir det, når vi samtidig, med letthet, kan dokumentere at udødelighetslæren har sin opprinnelse i de primitive hedenske religionene og ble videreført til protestantismen gjennom en katolsk arv. 

Med denne litt omstendelige innledningen, kan vi se på den første av "problemtekstene" som synes å bryte med resten av Guds Ord.

Problemtekst 1. Jesu løfte til røveren på korset.

Det er bare legen (Kol.4:14) Lukas som nevner denne episoden som fant sted da Jesus hang på korset, Luk. 23:42.43. Èn av ugjerningsmennene, som ble korsfestet sammen med ham, forsvarte Jesus og viste, at han forsto at det var selveste Messias, jødenes konge og verdens Frelser som hang ved hans side. Han bekjente sin tro, angret sitt syndige liv, viser en holdning som ber om tilgivelse, korrigerer sin dødsdømte kollega og sier til Jesus; "Kom meg i hu når du kommer i ditt rike."

Jesu svar, slik det er gjengitt i den norske bibelen,(det gjelder både oversettelsene fra 1920, 1930,1978 og 88-utgaven) er; "Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!" Luk. 23:42.43. (Den greske teksten sier; "amen soi lego semeron met emou ese to paradeiso," som i ordrett oversettelse blir; sannelig til deg sier jeg i dag med meg du skal være i paradiset.)

Ordene i våre norske bibler er nok riktig oversatt fra grunnteksten, men meningen bærer likevel ubibelsk teologi, som ikke respekterer den sammenhengen som er omtalt tidligere i denne artikkelen. På gresk fantes ikke tegnsetning som bl.a. "komma" eller "kolon." Dette skriftverktøyet ble tilgjengelig på et senere tidspunkt og er naturlig nok helt avgjørende for tolkningen. En person som, på grunn av sitt teologiske miljø, er helt sikker på at "sjelen" er udødelig og går til himmel eller helvete ved døden, vil plassere "komma" eller "kolon" slik; "-sier jeg deg; Idag skal du" - etc. Meningen blir da at røveren ble med Jesus til Paradis denne fredagen da de begge døde.


Lukas 23: 42-43 på gresk og norsk.
Fra studiebibelen

Derimot ville en bibelgransker, som er oppmerksom på at Jesus aldeles ikke dro til Paradis ved sin død og at ei heller røverens "sjel" dro dit, velge å sette "komma" eller "kolon" etter ordet "idag." Betydningen blir da; "Sannelig sier jeg deg idag, du skal-" etc.

En Illustrasjon

En liten vandrehistorie kan være med å illustrere dette poenget. Om fortellingen er sann vet jeg ikke, men den formidler ideen vi her omtaler. Det sies at en soldat i et tidligere juntastyrt mellomamerikansk land, ble dømt til døden for en forbrytelse kun ett vitne kunne dokumentere, men som soldaten benektet. Den samme morgenen henrettelsen skulle finne sted, ringer vitnet til forsvareren og innrømmer at anklagen er falsk og motivert av en tidligere uoppgjort konflikt dem imellom. 

Forsvareren som befinner seg i en annen by, hiver seg over telefonen for å stanse henrettelsen. Han får ikke kontakt og sender derfor et iltelegram til fengslet, mens han også forsøker å nå andre, som har mulighet til å stanse henrettelsen. Det sies at telegrammet nådde fengselssjefen rett før hen-rettelsen, men det var uten tegnsetning og lød. "Henrett ikke vent til jeg kommer."

Menigen var selvfølgelig; "Henrett ikke, vent til jeg kommer." Men telegrammet ble forstått slik; "Henrett, ikke vent til jeg kommer!" Da informasjonen om den falske anklagen nådde fengselet, var det for sent. Den uskyldige soldaten var skutt.

Om konsekvensen av å sette "komma" på feil sted i forbindelse med Jesu ord til røveren på korset er like dramatisk som i nevnte illustrasjon, skal vi ikke hevde, men at troen på en udødelig sjel kan få mange til å akseptere skummel villfarelse som leder bort fra uhyre viktige bibelske sannheter, er vi villige til å påstå.

Bibelen forteller at livets tre er i Paradis, Åp. 2:17, i den tredje himmel hvor Gud bor, 2.Kor. 12:2-4 og samtidig er å finne der Guds trone er, Åp. 22:1.2. Skriften lærer videre at Jesus var i dødsriket de tre dagene han var i graven, Ap.gj. 2:31. "Dødsriket" er et bibelsk uttrykk for døden, altså det å være død. Etter oppstandelsen, sier Jesus til Maria; "Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke faret opp til Faderen," Joh. 20:17.

Konklusjon

Hva er igjen de logiske konse-kvensene av det vi har lest? Vi har sett at bibelen selv lærer at Paradis er ved Guds trone i himmelen og at Jesus ikke hadde vært der da han sto opp fra graven. Hvordan kunne røveren blitt med Jesus til Paradis da de døde, ("idag," fredagen de ble korsfestet), når Jesus selv ikke dro dit og bekrefter det søndagen etter, (på oppstandelsesdagen?) Det er derfor de som kjenner Skriften, ikke setter "kolon" slik det er gjort i den norske bibelen.

Jesu budskap til røveren på korset var at idag, når jeg dør for verdens og din synd, sier jeg deg; Du skal være med med i Paradis og dette løftet vil bli oppfylt når Jesus kommer igjen. "-Og de døde i Kristus skal - oppstå," 1. Tess. 4:16. Denne måten å uttale seg på; "Idag sier, forkynner, gjør jeg," er ikke uvanlig i Guds Ord, selv om vi i vår tid som regel ikke formulerer oss slik; (Se 5. Mos. 30:15-19. Sak. 9:12.)

Kan du se at den logiske måten å tenke på, som vi poengterer ved innlednignen av dette innlegget, neppe respekteres, om Jesus først "sendes" ned i dødsriket, som noen til og med kaller "Paradis;" for å få det til å passe med Jesu ord. Deretter sier de at han var i himmelens Paradis, ved sin Fars trone, sammen med røveren, når han selv sier han ikke hadde vært hos sin Far. 

Nei, "problemet" med Jesu budskap til røveren er aldeles ikke at hans ord er i konflikt med Bibelens lære om "sjelens udødelighet," men at mange har akseptert hedenske ideer som kolliderer med Guds Ord og leser denne villfarelsen inn i Skriften. (Åp. 22:18-19. 2. Kor. 4:2. 2. Tim. 4:3 er bibeltekster som advarer mot å endre meningen i Skriften.)

I fortsettelsen av denne artikkelserien, skal vi omtalte "problemtekstene" da Jesus prekte for "åndene i varetekt," 1. Pet. 3:18-20. "Dåp for de døde," 1. Kor. 15:29.30, Den rike mann og Lasarus, Joh. 11:11-14 og Bibelens lære om helvete. JB
 



opp topp


Mens Vi Venter - Nr. 18 . 2. kvartal 1997
http://welcome.to/MensViVenter