Bare av nåde i alle situasjoner

Ved en anledning arbeidet jeg for en onkel. Jeg visste at han alltid hadde en oppslått Bibel i skrivebordskuffen på kontoret. Han snakket aldri om sin tro, men viste den i sitt daglige liv. En gang ble det likevel snakket om himmel og helvete som vår tradisjonelle kulturs kristendom lærer om. Han sa omtrent at om det var sant at Gud hadde et evig brennede inferno i beredskap for mennesker, da var han selv en djevel. Selv trodde han ikke på det.

Og min unge sunne fornuft, fri for alle religiøse fordommer, tok imot den oppfatningen med en gang. Den troen hadde siden en viss betydning da jeg møtte adventmenighetens lære, som også hadde denne selvfølgelige bibelske forståelse at det ikke er Gud som er den onde. Den onde har plas-sert sine egne karakteregenskaper på Gud i menneskers oppfatning. Gud kaller på oss gjennom sin kjærlighet. En "annen" forsøker å tvinge oss med trusler og vold, og det i Guds navn.

Den første tiden etter at jeg hadde tatt imot min nye tro, jeg var da 25 år, inntraff en rekke hendelser i mitt liv, ikke minst på arbeidet, på grunn av den Ondes raseri mot sabbats-sannheten. Jeg mistet arbeidet, men fikk nytt arbeid uten å behøve å søke om det. Alle disse hendelser styrket min tro og forberedte meg for det som siden skjedde.

Et drøyt år etter at jeg hadde funnet min nye tro, ble jeg innblandet i en trafikkulykke der jeg brakk nakken, ble totalt lammet og mistet all følelse fra halsen og ned. I glatt føre hadde en møtende bil kjørt i rabatten mellom vegbanene på motorvegen, traff en hindring der, ble kastet opp i luften og havnet på taket av min bil som gled ut av vegbanen, ned en skrent og stoppet ute på en åker. Jeg var våken, men kunne ikke røre meg og jeg kunne heller ikke se på det venstre øye. Benet over øyet hadde løsnet fra pannebenet og hang ned og ødela sikten for øyet, men hjernen var intakt. 

Morgenen etterpå våknet jeg opp av narkosen etter en operasjon som skulle få det kompliserte bruddet i riktig posisjon. En respirator murret ved min side og en tang var boret inn i skallebenet med ni kilos vekt, som skulle strekke ut nakken. Nå innså jeg min situasjon. Men takket være mine tidligere troserfaringer og innsikt i sannheten hadde jeg allerede endret mitt syn på livet. Salomos "Forkyn-neren" hadde bidratt til det. Det var bare å bite i det sure eplet og gjøre det beste ut av livet. Jeg har derfor aldri hatt noen mentale problemer eller vært bitter på min situasjon og det er nå 28 år siden dette skjedde. Uten min tro hadde det sikkert vært vanskelig. Men noen har sagt at det ikke er noen katastrofe selv å dø, bare man ikke mister sin sjel.

Er ett liv ikke verdt å leve om man ikke kan bruke kroppen nedenfor skuldrene, når livet likevel bare besto av praktisk virksomhet. I vårt elektrotekniske tid, på godt og vondt, og med Guds velsignelse kan livet likevel bli fyllt med mening. Med en enkel pinne i munnen, en elektrisk rullestol og en datamaskin er man plutselig ikke handikappet lenger. Desuten finnes det jo tilgang til all litteratur og solen skinner på alle.

Det er herlig å leve og hver dag er et nytt eventyr, selv om våre men-neskelige behov og prøvelser iblant oversygger sikten for det. Vi lever alltid på "overtid". Om ikke Guds engler hvert øyeblikk beskyttet oss fra den Onde og våre egne dumheter, så skulle vi umiddelbart bli utryddet.

En interessant opplevelse skjedde under min respirasjonstid. En respirator er en maskin som, med slanger, er koblet til en åpning i halsen og tar hånd om oksygentilførselen når man selv ikke kan puste. Det skjedde en ettermiddag etter at et av personalet natten før hadde vært uforsiktig og skadet luftstrupens slimhinne på innsiden da han gjorde den ren. I såret hadde det bygget seg opp en stor blodkoagel som løsnet på etter-middagen, gled ned mot lungene og stoppet til luftrøret. Maskinen stampet og jobbet uten resultat. Ingen fant feilen og tiden gikk. Jeg var ikke urolig. jeg hadde tidligere lært meg å svømme lange strekninger under vann og visste at man kan klare seg ganske lenge om man er stille og lungene var fyllt opp.

Etter et antall minutter begynnte det etterhvert å svartne for øynene og snart forsvant hørselen bort. Alt var mørkt, men jeg maktet likevel å tenke klart. Alarmen var gått, men det var helg og legen hadde bakvakt og befant seg langt borte på en annen avdeling. Min tilstand begynnte å bli kritisk og det var ikke trivelig å langsomt kveles. Jeg var sikker på at nå var det slutten og visste at neste gang jeg åpnet øynene var det til Jesu stemme ved Hans gjenkomst. Men det gikk ikke slik denne gang. Legen kom og han lyktes med å få opp proppen. Hørselen og synet kom etter hvert tilbake og livet gikk videre.

Sykepleieren fortalte at jeg hadde vært grå i ansiktet, som en som allerede var død, men jeg hadde ikke sett noen mystisk tunnel med noe lys, som det ofte snakkes om i såkalte "nær døden opplevelser." Om noen skulle ha gjort det ville det ha vært meg. Gud hadde bevart meg fra det. Slike fenomen beror muligens på den Ondes virksomhet, sammen med forgiftning og elektriske forstyrrelser i hjernen når den brytes ned. LSD kan visst fremkalle samme effekter. Men min hjerne ble bevart inntakt - tror jeg.

Hendelsene aktualiserte i alle fall at ingen har løfte om morgendagen. Våre liv kan være slutt når som helst. Hvilken nytte har vi da hatt av alt vårt strev? Den viseste mannen som har levd og prøvd alt sammenfatter livets mening omtrent på følgende måte: " " Se Fork.9:10,12:13,14.

Dette leder til spørsmålet om hva vi gjør med vår stund på jorden, særlig når vi er kristne og lever i en tid da verden, ifølge profetiene, viser klart at den snart begår kollektivt selvmord gjennom forurensning, sult, syk-dommer, narkotika, økt kriminalitet, krig, fare og risiko over hele jorden med kjernefysiske våpen og kjernekraftverk og korrupsjon i alle samfunnslag.

Vårt oppdrag er å gjenreise grunnvollene, mure igjen sprekkene i Guds lov og reparere de gamle veiene så folket kan gå på dem. Å holde skapelsens syvende dag, 1.Mos.2:1-3 Herrens helligdag, Jes.58:12,13 Åp.1:10 betyr mer enn bare formellt holde sabbat mellom lørdagens solnedganger. Det krever en beslutning om å legge bort synden, som er overtredelse av de ti bud, 1.Joh.3:4.

Selv om dette er klart framstilt spøker likevel den ubibelske "arvesynden" i en eller annen form innenfor kristenheten og gjør at man har en Gud som er så begrenset at man ikke tror at han kan hjelpe oss å leve uten å synde. Derfor ser det kristne samfunnet ut som det gjør. men er det sant at man synder når man ikke synder? Det var en enorm befrielse å våge å legge bort troen på denne motsigende hedenske løgnen som er så allmenn. Man kan til og med høre kristne ledere, som sier at de er så lykkelig for at de ikke er fullkomne! For meg er det den største sorg å være ufullkommen. Tenk å få slippe å gjøre alle feil og dumheter. Hadde ikke det vært noe? Det er mitt høyeste mål.

Verdens problem er synden og Johannes er brutalt tydelig om hvem sine barn som gjør det. (1.Joh.3) Han sier at Guds barn, de som ledes av Ånden, kan ikke synde ettersom Ånden naturligvis ikke synder. De hører alltid en røst bak seg som sier: Her er vegen, gå på den. Jes.30:21. Synder vi har vi fulgt en annens eller vår egen naturs vilje. Guds Sønn kom imidlertid for å ta bort synden og om vi likevel skulle synde så har vi en talsmann som tilgir og renser oss fra all synd. 1.Joh.1:9,2:1.

I blant gir vi avkall på sannheten for ikke å få problemer, men Kristus er vårt eksempel og han skal ta bort vår frykt som holder oss fanget av "denne verdens fyrste". Hebr.2:15. Dette er evangeliet.

Jesus kommer snart og skal gjenopprette alt igjen etter et mel-lomspill i himmelen. Åp.20. Hvem som skal bestå avgjøres nå. Gud kommer ikke til å risikere en ny ren verden med individer som ikke har lagt bort sine synder når han kommer. Åp.22:12

På den nye jord skal alt være fullkomment og ulven skal beite sammen med lammet.

Er det ikke et fantastisk håp vi har? Hva er da denne verden med sine bedrageriske fristelser verd?

Hilsen Charles.

Han er lam, skriver bøker, oversetter litteratur, arrangerer møter og driver et aktivt sjele-vinnende arbeid gjennom en PC, fax og telefon - styrt av en pinne i munnen. Hva er dine handicaps som hindrer evangelisk engasjement? Red.