Våkne protestanter over hele verden har reagert med avsky og undring på Den katolske kirkes enorme kampanje for å gjøre Jesu mor - Maria, til med-frelser. "Co-Redemptrix, Mediatrix and All Graces and Advocate for the People of God." (Med-frelser, formidler av all nåde og advokat for Guds folk.) Over 4 millioner appeller har strømmet inn til Vatikanet fra 157 land. Gjennomsnittlig kommer det ca. 100.000 underskrifter hver måned for å motivere paven til å gjennomføre "det modige og nødvendige skritt å erklære Maria med-forsoner."

Marias kroning i himmelen, fra boka "Rosenkransens mysterier"

Blant de mange som har sendt sine sterke anbefalinger, er nylig avdøde mor Teresa i Calcutta, 500 biskoper, 42 kardinaler og mange tusen prester. Inbefattet er kjente "media"-kardinaler som John O`Conner i New York og Joseph Glemp i Polen. Det nye dogmet, - som ennå ikke er endelig lansert, men er under utforskning av katolske Mariologer, vil påtvinge katolikker en trosramme som inkluderer 3 nye bekjennelseselementer.

1. At Marias aktive deltakelse i alles frelse er nødvendig.

2. At all nåde Gud tilbyr på grunn av Jesu død, kun kan formidles syndige mennesker gjennom og ved Marias forbønn i vårt sted.

3. At alle troendes bønner bare når fram til Jesus når Maria gjør han oppmerksom på dem. (Dette innebærer at bønn til Gud/Jesus må formidles i Marias navn.)

I sitt hovedoppslag (coverstory) for 25. August 1997, påpeker religions-redaktør Kenneth L. Woodward i Newsweek International, (Amerikansk utgave) at det forventede dogmet synes å stå i direkte motsetning til Det nye testamentets kjernesannhet, at "det er èn Gud, og èn mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus," 1. Titus 2:5. Woodward bemerker at endringen gir oss en guddommelig kvartett i stedet for en Bibelsk treenighet.

De fleste katolske geistlige regner med at det nye dogmet vil bli erklært "med pomp og prakt" før år 2000. Mange foreslår høsten 1999. Dette vil nemlig representere et samlende klimaks ved innledningen til et katolsk dominert tusenårsrike med paven som politisk/religiøst overhode for et nytt verdenssystem.

Bibelorienterte protestanter (ikke glem at uttrykket "protestant" kommer av protesten mot katolsk hedenskap), reagerer med avsky på det planlagte dogmet. Selv det Gresk ortodokse overhode i USA, Georg G. Passis og den episkopale teologen R. William Franklin, kaller tilpasningen et ufattelig kjetteri.

Sistnevnte teolog tror imidlertid at Den katolske kirke sannsynligvis vi "gi blaffen" (give a damn) i enhver protest og at kirken med arroganse og hierarkisk makt vil presse gjennom det nye dogmet, selv om en komitè av 23 Mariaologer i juni 1996 ikke anbefalte endringen. Paven har ikke ennå indikert at han bøyer seg for presset, men har gjort det klart at en doktrinær endring ikke er aktuell på nåværende tidspunkt. 

Mange protestantiske ledere varsler kamp og økumenisk tilbakegang om dogmet erklæres, men siden pavemakten alt har oppnådd de fleste av sine primære økumeniske mål for å kune etablere en katolsk dominert verdensreligion innen år 2000, regner de fleste med at Vatikanet vil kjøre sitt eget løp uansett motreaksjoner.

Mariabønner og Maria hymner har alt funnet sin vei inn i protestantisk liturgi og i tillegg gir tusenvis av ferske "Maria-åpenbaringer" katolikker visshet om at Maria snart "kommer igjen" og skal samle alle kristne under Peterstolens banner.

Leserne gjøres oppmerksom på at det ubibelske katolske dogmet om Marias himmelfart bygger på den like ubibelske og hedenske læren at sjelen er udødelig. Det skulle ikke forundre oss om en av djevelens falne engler snart står fram i "Marias" skikkelse og "bekrefter" katolsk teologi. 

Skulle det skje, ville mange protestanter bli troende katolikker på timen! Unntaket er de som har tillit til Bibelen og derfor vet at alle som døde i troen på Kristus, inkludert Jesu mor, hviler i graven til oppstandelsen ved Jesu komme. De kan velge å ignorere djevelens sansebedrag og møte løgnen med et "det står skrevet." Dette var også Jesu framgangsmåte når sjelefienden fristet ham, Matt. 4:4.

Tilbedelse av Maria som frelsesformidler har egentlig vært en sentral del av katolikkers tro helt siden middelalderen. Men det var ikke før i vårt århundre at Pave Pius IX erklærte henne "født uten arvesynd." (Marias syndfrie unnfangelse.) Katolsk teologis benektelse av Jesu sanne menneskelighet se Heb. 2:16-17. 4:15. 1.Tim. 3:16. og 1. Joh. 4:2, gjorde det både logisk og nødvendig at også Jesu mor måtte ha blitt født uten såkalt "arvesynd."

Allerede under 2. Vatikankonsils drøftelser i 60-årene, var det en heftig debatt og "krangling" mellom katolske biskoper, om tiden var inne for å erklære Maria med-frelser. Forslaget ble nedstemt - ikke av teologiske hensyn, men av politiske, særlig på grunn av den planlagte lanseringen av en rekke økumeniske tiltak.

Dette innlegget avsluttes med en uttalelse av pave Johannes Paul II fra April 1997.

"Etter å ha skapt mennesket som mann og kvinne, ønsket også Herren å plassere den nye Eva sammen med den nye Adam i frelsesplanen . . . Maria, den nye Eva, blir derfor et fullkomment ikon (framstilling eller bilde) av kirken. Vi kan av den grunn tillitsfullt vende oss til den velsignede jomfru og be om hennes hjelp, i det vi forstår den enestående rolle gitt henne av Gud, rollen eller oppgaven som samarbeidspartner i forsoningen."

Vi minner våre lesere om at den babylonske Semiramis, som er identisk med den egyptiske Isis og kanaanittiske Istar, giftet seg med sin egen sønn og ble hans dronning.

Hedenskapets videreføring i den katolske kirke blir mer og mer åpenbart.