Et menneske som virkelig ønsker å "tekkes Gud," får både "visdom og kunnskap," Pred. 2:26. Det er når vi ikke bryr oss "om å ha kunnskap om Gud," Rom. 1:28, at vi føres vill. Når Bibelen benytter uttrykket "dårer" på de som "hater kunnskap," Ordsp. 1:22, kan vi alle velge alternativet. Et høvelig eksempel på en av Bibelens mange misforståtte lignelser er en beretning i Matt. 7.

Hus på fjell og sand

Historien om huset som ble bygd på fjell og et annet hus på sand, er mange forkynneres favoritt. Utallige prekener, barnefortellinger, illustrasjoner og sanger, har denne historien som kilde. De færreste har imidlertid forstått hva Jesus mener. Fjellgrunnen blir ofte sagt å symbolisere troslivet, slik at sandgrunnen illustrerer et liv uten den kristne tro. Denne historien har nok et mye, mye dypere og helt spesielt budskap. Hvorfor ikke akseptere hva Jesus selv sier at "fjell" og "sand" betyr.

Når Ibsen eller et musikkstykke skal tolkes, kan kanskje dine og mine meninger ha lik verdi. Slik er det ikke med Guds Ord. Da er vi rett og slett forpliktet til oppriktig å søke etter meningen forfatteren kommuniserer. Og hvis den er klar og synlig, har vi ikke noe tolkningsvalg. Fenomenet "sannhet" innebærer naturlig nok at noe er korrekt og noe annet ikke er. Objektiviteten i Guds åpenbaring er ikke å velge bort.

Den delen av kapitlet som inneholder beretningen vi skal se på, begynner med vers 24, og dette verset innledes med ordet "derfor." Det burde være klart at vi her henvises til noe som er skrevet tidligere. Hele vers 24 lyder; "Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn." Det forstandige, visdommen eller det kloke, blir altså definert som det å "høre," respektere eller lyde noe Jesus alt har forklart. I tillegg til "derfor," blir vi også introdusert til uttrykket "disse mine ord." Dette er en videre og mer detaljert poengtering av informasjonen gitt tidligere, som igjen er ment å forklare hvorfor byggeprosjektet på fjellgrunn er et valg å berømme. Vi møter også det bibelske prinsippet at å høre på rett måte betyr å gjøre. Samtidig er "å gjøre" det samme som lydighet.

Ukjent for Jesus.

Når vi i vår søken etter lignelsens egentlige betydning, går ennå et vers tilbake i kapitlet, til vers 23, begynner sammenhengen langsomt å vise seg. "Men da skal jeg åpent si til dem; Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett." Ordet "kjenne" som "ukjent" er avledet fra, er "epignosis" på gresk. Meningen er "å kjenne godt og fullstendig slik at ingenting er skjult og utelatt fra innsyn." Jesus sier til menneskene som er omtalt i disse versene, at de ikke lot han slippe inn i alle kriker og kroker i deres sjelsliv. De holdt noe tilbake slik at fullkommen overgivelse og underkastelse ikke fant sted. Det var rom i sinnets hus han ikke fikk lov til å rense. De holdt noe tilbake fra full overgivelse og nådens rensende kraft. Vi har i andre innlegg i dette nyhetsbrevet, vist at ordet "urett," i vår bibel, kommer fra det greske "anomia." Betydningen er "lovløs, lov-uavhengig eller lov-løsrevet. Det er selvfølgelig ikke verdslige lover det er snakk om, men Guds lov. 

Bibelforskere har tolket uttrykket til "den som er likeglad med hensyn til Guds lov" og "den som ser lett på eller neglisjerer de ti bud." "Amplified" oversettelsen formidler meningen; "Dere var aldri mine venner, siden dere ikke adlød mine lover." Dette verset sier faktisk, at Jesus ikke kan kjennes ved de som kaller seg kristne, men velger å tro seg løst fra Guds lov. Uansett i hvilket teologisk miljø vi måtte ha våre røtter, er det ikke noen mulighet til å tolke dette verset på annen måte, om Jesu egne ord skal bestemme betydningen.

Falsk åndsmanifestasjon.

La oss følge disse bibeltekstene videre. Herren sier altså at han ikke kjennes ved disse menneskene som mener seg løst fra lovens innhold. Men hvorfor trodde de at Jesus ville kjennes ved dem? Jo, det finner vi i versene 21 og 22. De opplever jo kollosale åndsmanifestasjoner, som etter deres mening bekreftet at Gud tok imot deres tilbedelse. Prøv å vær til stede der det skjer, for bedre å kunne evaluere disse menneskenes tilstand. Og glem ikke, at det er Jesus selv som velger ordene i det som står. Vi må anta at han vet hva han snakker om. Dette er kristne mennesker som forsøker å tjene Gud. De leser Guds Ord og lytter til kristen forkynnelse.
 

Hvordan kan de ellers ha kunnskap om det som hører Gud og kristendommens til? De samles for å tilbe. Ja, de bønnfaller i Jesu navn. Det skjer kraftige gjerninger blant dem. Syke blir tilsynelatende helbredet. "Ånden" fyller dem og de profeterer i Jesu navn. Noen som uten tvil ble plaget av onde åndskrefter, blir befridd og de urene åndene synes å drives ut. Alt ser ut til å være en tro kopi av det som skjedde på Jesus tid.

Fortellingen om huset som ble bygget på sand eller fjell blir ofte løst fra den sammenhen Jesus fortalte den i.

 Vi behøver ikke late som om vi ikke forstår hva dette betyr. Gå i dine tanker gjennom det du vet om forkynnelsesform, innhold, prioritering og framferd når det gjelder ulike kristne grupperinger. Du vet nok til å kunne svare for deg selv, og glem ikke at beskrivelsen kommer fra Jesus.

Jeg kjenner dere ikke

Med ett kommer Jesus selv inn på arenaen og blir bedt om å evaluere det som skjer.Han ser på disse som ber, tror og erfarer åndsmanifestasjonene. "Jeg kjenner dere ikke," sier han. Ånden dere opplever er ikke min Ånd. Det er ikke meg dere tilber. Jeg har ikke svart på bønnene deres. Det er ikke min ånd som utfører det dere oppfatter som mektige gjerninger. Dette har ikke noe med meg å gjøre.

Men, Jesus. Hvordan kan du si noe slikt! Alle bevisene på ditt nærvær er å se. De sterke følelsene, miraklene, iveren, undergjerningene, utdrivelse av onde ånder og profetier. Hva er det du mener? Det er mye kraft, makt og ånd som ikke er min, sier han. Har dere glemt, at det ikke bare er jeg som har dette å tilby. Djevelen er også i besittelse av enorm kraft, kollosal makt og han produserer uhyre sterke følelser. Det er ikke disse "miraklene" og disse manifestasjonene, som beviser og definerer mitt nærvær! Det er noe ganske annet som dokumenterer at jeg er Herre i livet, nemlig en kjærlighet som leder til full overgivelse som viser seg i lovlydighet.

To veier.

Før vi trekker sammen alle meningstrådene i Matt. kap. 7, la oss gå ennå et trinn tilbake i kapitlet. Fra vers 13 beskriver Jesus to mulige veivalg. Et av alternativene er en trang port, på en smal vei hvor få er villige til å gå og som fører til evig liv. Den andre valgmuligheten er en vid port på en bred vei som mange velger å ferdes på og som leder til evig død. 

Nøkkelordene er altså trang, smal, til livet og få. Motsetning til vid, bred, til døden og mange. I hebraisk tenkning, var den trygge porten alltid smal og lett å forsvare. De åndelige implikasjonene i Jesu undervisning er tydelige. Bare en av gangen kan gå inn gjennom den smale porten. Alle store byrder må legges igjen utenfor. Ingen kan smette inn i skyggen av sine åndelige guruer eller ledere. Porten ble alltid stengt ved solnedgang. De som ville inn i byen, måtte skynde seg før det var for sent. Også andre steder i Bibelen nevner Jesus smal port og få mennesker. I Luk. 13:23 spør noen Jesus; "Herre, er det få som blir frelst? Svaret er; "Strid" (slit, kjemp eller anstreng deg til det ytterste) for å komme inn gjennom den trange dør. For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. Når husbonden har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren, og vil si; Herre, lukk opp for oss. Og han skal svare og si til dere; Jeg vet ikke hvor dere er fra. To vers senere gjentar Jesus; "Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett." Deretter kommer Jesus med en alvorlig advarsel:

Falske forkynnere.

"Våkt dere," sier han, for falske profeter. "De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. Nå, hvilken vei tror du de falske profetene forkynner og anbefaler sine tilhørere å gå? Selvfølgelig på den brede veien, ellers hadde de jo ikke vært falske forkynnere. Deretter kommer den alt nevnte beskrivelsen av den falske vekkelsen som den falske "bredveis-forkynnelsen" leder til, nemlig enorme åndsmanifestasjoner og mirakler i en kristen karismatisk sammenheng, som vi forstår at Jesus tilegner djevelen og de onde åndene. Selv har han ikke noe med det å gjøre.

Men så samler Jesus denne informasjonen til et kollektivt budskap. De falske forkynnernes tilbud, som mange (ikke få) lytter til og følger og som definerer frelsesveien bred og frelsesporten så vid at omtrent alle kan slentre inn i Guds rike, identifiseres av at den sier at de kristne er løst fra Guds lov og ikke behøver å lyde den. Frelsen defineres med andre ord som en tilstand utenfor oss, uten at lydighet er innbakt i vår respons. 

Sand og fjell.

Og da er det Jesus legger til, at å bygge sitt åndelige hus på sand, tilsvarer å akseptere den brede og vide "løst-fra-loven" teologien som de falske forkynnerne tilbyr. Å bygge det åndelige livet på fjellgrunn, innebærer en forståelse av at en kristen ikke er løst fra Guds lov, men at frelsen faktisk setter oss i stand til å lyde den ved at den skrives i sinnet når Jesus blir Herre der og vi lever i den nye fødsel erfaringen.

For å repetere hele prosessen som et sammendrag. 

1. (Vid) (bred) (død) (mange) (falske forkynnere) (løst fra loven) (sandgrunn) (stort fall).

2. (Trang) (smal) (liv) (få) (sann forkynnelse) (lovlydighet) (fjellgrunn) (blir stående).

JB