I Samarbeid med Gud.
Fra legarbeidet på Salomonøyene. Betty og Ron Spear besøkte for en tid siden Salomonøyene. Der traff de blant annet Alfred Koroi, en av de 73 trofaste legpredikanter som deler det evige evangelium med andre på øyene. De blir økonomisk støttet av trofaste legarbeidere i Australia. Alfred og hans familie har opplevd mange velsignelser fra Gud og vi har lyst å dele et par av dem med våre lesere. Alfreds familie var da denne historien fant sted, de eneste adventister på øya hvor de bodde, men de hadde mange venner i landsbyen. Et år varte tørketiden altfor lenge og det resulterte i en voldsom uttørking. De dyrkede hagene visnet og hele landsbyen startet matrasjonering. Til slutt var det bare ris igjen. Men regnet kom fremdeles ikke og snart tok også risen slutt. Bare Alfred hadde en sekk igjen. Han og hans kone klarte ikke å spise når de andre ikke hadde noe mat. Derfor tok Alfred sekken sin og fortalte landsbyboerne at de alle skulle dele likt av det som var igjen og dersom regnet de hadde bedt om ikke kom, skulle de alle sulte sammen. Slik fikk alle mat fra Alfreds lagerhus dag etter dag. Men til slutt var det bare var to kopper ris igjen, etter at alle hadde mottatt sin del. Landsbyboerne så nå fram til kun å sulte, da det ingen mulighet var til å få hjelp utenfra. Plutselig så de et strålende lys som skinte gjennom det vevde tøystykket foran døren til lagerhuset. Landsbyboerne samlet seg rundt døren og undret seg over hvor lyset kom fra. Alfred prøvde å gå inn i huset, men lyset var så kraftig at han ikke klarte å se noe og måtte løpe ut igjen. Med ett kom lyset farende ut som en lyskaster! Folket rygget bakover, men idet lyset passerte dem, så de alle at det var en engel med vinger. Alfred gikk etterpå inn i lagerhuset og fant sekken full av ris! Hver dag hadde alle i landsbyen ris de kunne spise, og hver morgen var sekken full igjen. Dette fortsatte inntil tørken tok slutt flere måneder senere, og deres små hager igjen kunne produserte mat. Slik er Guds kjærlighet! - - - Et annet mirakel fant sted nylig. Alfred hadde kontakt med to mennesker som var interessert i Bibelstudier. De bodde i en landsby 58 kilometer unna. Hver annen uke gikk Alfred denne veien. Hans gamle kano var ikke lenger sjødyktig, så han kunne ikke dra sjøveien som hadde vært raskere. Han ble spurt om han kunne holde noen evangeliske møter i denne landsbyen, så en dag tok han med seg sin kasse med bøker og blader som han ville dele ut og begynte på en møteserie. De to første kveldene gikk det veldig bra. Men den tredje kvelden kom det to menn som begynte å avbryte Alfred og håne ham. De rope; "Gå hjem, Alfred, vi vil ikke ha deg her." En mann kastet store steiner. Den andre mannen hentet en kanne med vann som han tømte ned i kassen med bøker. Alfred så med forskrekkelse på sine kjære bøker som fløt rundt i vannet. Akkurat da traff en stein ham i hodet, mens en annen stein traff hans fine lampe, som gikk i stykker. Møtet ble avbrutt, men Alfreds to venner som hadde bedt ham om å holde møte, løp opp for å helle vannet ut av kassen med bøker. Idet de plukket opp bøkene og bladene ropte de til Alfred; "Alfred, bøkene og bladene er helt tørre! Ikke en av dem er våte! Takknemlig, plukket de opp alle sammen for å ta vare på dem. Alfred sa til menneskene som sto der at dersom de ikke ønsket å høre Guds Ord, ville han dra tilbake hvor han kom fra, fordi han visste at Jesus aldri ville tvinge noen til å tro. Han fortalte dem at alle mennesker har fått frihet til å velge. Deretter gikk han tilbake til sin egen landsby. Kort tid etter fikk han beskjed om å komme så fort han kunne tilbake til den samme landbyen. Da han ankom samlet folk seg rundt ham og fortalte hva som hadde skjedd. De to mennene som hadde avbrutt møtet, var begge blitt veldig syke dagen etterpå. Mannen som hadde helt vann over bøkene var blitt helt lammet. Og mannen som hadde kastet steinene var blitt veldig syk og døde fire dager senere. Den lamme mannen ønsket å få treffe Alfred, så han dro hjem og besøkte ham. Alfred fortalte mannen at han tilga ham og at Jesus ville tilgi ham også. Alfred følte seg også overbevist om at han skulle be om helbredelse for mannen. Etter at han hadde fortalt mannen hvordan Gud kunne helbrede ham, ba han om Guds fullstendige helbredelse. Så sa han at mannen skulle reise seg opp å gå. Og det gjorde mannen! Han ble i samme øyeblikk helbredet og han gikk omkring og priste Gud! Han ble en sterk medarbeider for Alfred. Hele landsbyen er ennå overrasket og de priser Gud for hans vidunderlige nåde. Alfred er alltid velkommen der, og han har nå tre mennesker klare for dåp. Fra Hope Liberty News, newsletter juni
1996
Mannen som ikke kunne dø. Denne historien er fra Kina og handler om en mann ved navn Wong. I dag er han i 80-årene og bor i Shanghai, Kina. I 1938 var han engasjert sammen med den kinesiske hær i oppryddingsarbeid i et apotek i byen. Der fant han en Bibel. Han beholdt den for en stund, da han tenkte at han kunne bruke det fine skinnet til å lage sko. Etterhvert begynte han i stedet å lese i boken. Gud ledet mannen og han følte seg tilskyndet til å ta bibelstudier. Gradvis skjedde det en forandring med ham. Han var kjent for å bruke mye alkohol og han var glad i å "gamble". På de fleste områder av sitt liv, trengte han å gjøre store forandringer om standarden i Guds ord skulle være retningsgivende. Med Guds hjelp, valgte han å leve etter det lys han hadde fått. En av hans beslutninger var at han ville dele evangeliets lys med andre mennesker. Etterhvert kom han i konflikt med de kommunistiske myndigheter. Han var politimann i en godt betalt jobb, men fordi han holdt sabbaten, måtte han ta en lavere stilling. Etter flere advarsler ble han satt i fengsel, dømt til 20 års straffarbeid. I leiren hvor han ble plassert var det 5000 fanger. Bare 18 av de 5000 overlevde oppholdet. Mens bror Wong var der, møtte han
mange vanskeligheter og tortur fordi han holdt sabbaten. Det var ikke lett
å holde fast på sin tro. Fordi han ikke bare holdt sabbat men
også delte Guds Ord med menneskene der, ble han pisket og slått
hver sabbat i 6 måneder. Til slutt ble vokterne trette av å
plage han, og de tillot ham å holde sabbaten…. Men det varte bare
til det kom nye vakter.
Ett av kapitlene i boken om Wong heter; "Engelen som løste knuten". Bror Wong ba til Jesus mens han sto der i kulden og sa at han var villig til å bli en martyr for Ham, men han trodde ikke det var den rette tiden. "Jeg vil heller dø for deg Jesus, når jeg kan gi deg mer ære". Da kom en engel og løste opp knuten, slik at han kunne løpe rundt og bevege seg hele natten for å holde seg varm. På den måten overlevde han. Men han visste også at dersom han forble ubundet om morgenen, kunne vaktene tro at noen av hans venner hadde klart å komme seg dit for å løsne ham og så ville de straffe den som de trodde hadde gjort dette. Det kunne bety at noen av de som hadde lyttet til hans forkynnelse ville komme til å lide også. Derfor ba han om at engelen måtte komme å binde ham igjen. Da vaktene kom neste morgen ble han funnet med hendene bundet bak på stolpen hvor de hadde plassert ham. Vaktene var sjokkert over at han var i live, og det ble et stort vitnesbyrd i fangeleiren. Han ble fra da av kalt; mannen som ikke kunne ble drept. Stanley Maxvell har skrevet boken om hans livshistorie. Selv hørte vi historien fra Jaj Ramdin som selv har møtt mannen i Shanghai. "Han gav meg troen og inspirasjonen på at Gud kan og vil arbeide i et kommunistland, når Han kunne gi en mann en slik sterk tro. Den tålmodighet bror Wong hadde under forfølgelse og stygg behandling hjelper oss å vite at Gud alltid vil ta vare på oss." Vi har i MVV-redaksjonen kjøpt noen
eksemplarer av denne boken "The Man Who Couldn`t Be Killed, og dersom du
ønsker en kopi, så skriv til oss. Inntekten av salget går
til å støtte arbeidet i Kina. To studenter fra Hartland College
er for tiden også i Kina og risikerer livet og friheten til Guds
ære. De forteller at det trengs penger til legvirksomhet, trykkeri
og skoler. Boken koster kr. 70,- og er på engelsk.
|
Mens Vi Venter - Nr. 19 . 3. kvartal 1997 |
|