 |
|
 |
|
|
|
| UFULLKOMNE MENNESKER I EN UFULLKOMMEN VERDEN MØTER STADIG
SINE BEGRENSNINGER. GUDS PROBLEM ER IKKE VARE SVAKHETER, MEN VÅR
HOLDNING TIL DEM.
Både tilgivelse og kraft til endring er med i himmelens tilbud, men begge er utilgjengelige uten anger og bekjennelse. Den største hindringen til at Guds vilje kan skje, er menneskets stolthet. Denne stoltheten presser fram innstillingen at det jeg selv er, står for og gjør - oppleves av meg selv som rett. Målesnoren er svært sjelden objektiv, men styres av myten om at det er et nederlag å innrømme feil. I en kristen og Bibelsk sammenheng uttrykkes selvfølgelig svakhet nettopp ved frykt for å innrømme feil. Styrke vises ved ydmykhet og vilje til å bekjenne svakhet og nederlag. Organisasjoner, institusjoner og kirkesamfunn kan være like stolte som enkeltmennesker hvis menneskene tilsluttet dem er det. Det er et velkjent fenomen innen gruppepsykologien, at ideologiske bevegelser alltid bruker mer energi til selvbevarelse jo svakere identitetsopplevelsen blir. (Når vi blir usikre og utrygge på det vi holder på med, blir vi automatisk sensitive på kritikk) Energilekkasjen blir lett synlig ved at det brukes mer tid og krefter
på egne handlemåter enn på saken som gav bevegelsen eksistensberettigelse.
 Vi har da skapt et ukorrigerbart system som etter en viss tid må oppleve en identitetskrise. Medlemmene av bevegelsen blir da presset inn i en fantasiverden hvor lojalitet mot systemet til enhver tid settes over sannhetslojalitet. Dette blir også organisasjonen som i holdning forbyr og fordømmer systemkorrigering fra egne medlemmer. Du skal ikke kritisere ledelsen, blir da en både skreven og uskreven regel. Når det gjelder kristne bevegelser, bør selvfølgelig Guds ords undervisning være rammen og normen for hvordan vi skal fungere. Uhyre sjelden i kristendommens historie, kom initiativet til reform, forandring og vekkelse fra ledelsen. Evnen til å se uheldige prioriteringer og kursfeil i det samme systemet vår personlige stolthet er knyttet til, er omtrent umulig.  JEG HENVISER HER TIL SYSTEMSTOLTHET I MOTSETNING TIL Å VÆRE IDENTIFISERT MED OG OPPTATT AV SAK ELLER OPPGAVER. Gruppebeskyttelsens lojalitet er gjentatte ganger fordømt i Guds ord. Alternativet er sannhets- og sakslojalitet som Bibelen anbefaler. I praksis betyr det at alle organisasjonens medlemmer har plikt til å vite det samme om innhold, mål og hensikt med organisasjonen som enhver leder av samme organisasjon. Medlemmer er også forpliktet til å hjelpe ledere med å gjøre oppmerksom på synlige feilgrep. På samme måte er det ledelsens plikt å ta imot denne hjelpen hvor den enn måtte komme fra. Bibelen definerer religiøse ledere som tjenere. De tjener Gud, en sak og mennesker tilsluttet menigheten. De har ingen makt over mennesker. De har derimot plikt til å formidle Guds Budskap. Hvis ledere velger å stemple korrigering negativ, fordi den påpeker noe som er gjort uheldig eller galt, kan ikke Guds ledelse garanteres. Hans ledelse er imidlertid alltid tilgjengelig igjen når stoltheten legges til side, feil bekjennes og tilgivelse ønskes. Gud vil aldri forlate sine barn, men han må ofte korrigere oss og vente på at våre holdninger igjen tillater ham å være Herre. Guds ord advarer mot å la ledere og forkynnere fortelle oss hva som er rett å tro. Gud hater systemer hvor noen vet og bestemmer, mens andre følger. Ufattelig mange valgte blindt å la seg lede av religiøse ledere uten selv å granske skriften for å se om forkynnelsen stemte med det Gud har åpenbart. På denne måten kan mange ledes feil når EN tar feil. I Apostlenes gjerninger 17,11 leser vi at jødene i Berøa var mer høysinnede ( en annen oversettelse sier "hadde et edlere sinn" ) enn de i Tessalonika, fordi de daglig gransket skriftene for å se om det de hørte av Paulus stemte. Du som leser disse nyhetsbrevene tilhører kanskje et kirkesamfunn som lærer det vi her må dokumentere som ubibelsk. DU HAR ET ANSVAR FOR DIN EGEN TRO OG GUDSFORHOLD. Det er ikke ledere i din kirke som kan fortelle deg hva du skal tro eller hva som er rett. Det kan heller ikke vi gjøre. Det er bare Guds ord som er gitt slik autoritet. Sjelden i Guds folks historie oppdaget de som ledet, sine egne holdningsutglidninger. Gud måtte som regel benytte enkeltmennesker fra grasrota for å korrigere. Det er ikke rett å jatte med eller slikke et system oppetter ryggen på grunn av systemfrykt. Gud trenger mennesker som med åpen, ydmyk oppriktighet og mot advarer mot og påpeker utglidninger. Mange kristne flørter med en innstilling som sier at kristne ledere ikke kan ta feil. Andre mener at om de allikevel klart tar feil, skal det ikke påpekes. På den andre side tror mange kristne ledere at vanlige legfolk ikke kan og har rett til å påpeke ledelsens feil i holdning og prioritering. Denne sårbarheten overfor rasjonell, involvert og godt begrunnet kritikk er tragisk. Holdningen dokumenterer stolthet. Vi trenger sterke ledere som er ydmyke, som har respekt for alle, som tar imot tilbakemelding og korrigering vell vitende om at Gud kan tale gjennom alle kristne ledet av Hans ånd. Vi trenger ikke svake ledere som forsvarer seg, avviser korrigering, tror de har monopol på å ledes av Gud og som velger taushet og avstand når det behøves åpen kommunikasjon og nærhet. I dette nyhetsbrevet på peker vi åpent og rett fram at mange falske, hedenske og ubibelske læresetninger fikk plass i ulike kirkesamfunn gjennom pavemaktens bedrag. Dette er ikke behagelig å lese. Din og min plikt blir imidlertid å granske Bibelen og kirkehistorien for å se om det vi fremlegger stemmer. Du er ikke forpliktet til å fortsette å tro galt fordi dine åndelige ledere eller det kirkesamfunn du til hører gjør det. Dine forpliktelser er overfor Gud alene. I Matteus 7,21-23 kommer det klart fram at oppriktighet ikke teller når vi selv ikke ønsket eller forsømte å finne ut hva Gud sier i sitt ord. Ingen av oss kan komme til Jesus på Den store dagen og si "Jammen, min pastor/ prest sa at det var sant". Gud frelser ikke kirker eller grupper av mennesker. Frelsen er personlig og bygger på enkeltmenneskets respons til Gud. Du er selv ansvarlig overfor Gud og Hans ord. Oppriktig bønn og bibel studium garanterer Guds ånds veiledning. Det er en del av djevelens plan å skape teologiske systemer hvor sannhet defineres av noen få. Guds ord sier at i åndelig betydning er alle troende et presteskap. I l.Peter 2.5-9 kalles alle de kristne et hellig og kongelig presteskap. De bibelske ordene eldste, biskop, tilsynsmenn og pastor brukes i Guds ord om samme oppgave og funksjon. I Titus 1,5 leser vi at en slik tjener må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren. Ledelsen er folkets tjener og autoriteten et knyttet til utleggelsen
av sann forkynnelse. Ingen åndelig leder står over deg
eller nærmere Gud og hans sannhet enn du gjør.
NIKOLAITT'ENE
NIKAO- kommer fra et ord som betyr overvinne eller herske
over. LAOS- betyr leg eller underdanig. Hele ideen med
åndelige ledere kontra åndelige legfolk har sin rot i denne
sekten Johannes i åpenbaringen 2,6 ber oss holde
oss borte og ta avstand fra.
|
