|
OG LYDIGHET |
I Matt. 7,21-23 forteller Jesus at mange kristne vil mene seg berettiget
til Guds rike på grunn av de åndelige erfaringer de har hatt.
Det sies i denne teksten at de på sine religiøse møter
har ropt Herre, Herre! De har profetert, de har drevet ut onde ånder
og har gjort og opplevd mange mektige gjerninger. Alt i Jesu navn.
Her beskrives et dynamisk, karismatisk og åndelig miljø med
kraft og undre.
Men Jesus, leser vi, skal møte disse tilsynelatende oppriktige, men klart bedratte kristne, med ordene; Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett. Hvordan forklarer du Jesu respons? Her omtales kristne, frelste, åndsdøpte
mennesker som i Jesu navn utfører mirakler, helbredelser og andre
mektige gjerninger. Årsaken til at Jesus ikke kan anerkjenne dem,
nevnes i vers 21; De gjorde ikke Guds vilje! De var ikke lydige
mot Guds vilje uttrykt i hans ord, og derfor ble de bedratt.
HVILKEN ÅND ? Men denne beretningen si er noe mer. Konklusjonen er at det meget godt går an å oppleve et kristent fellesskap, møter, utdrivelser av onde ånder, mektige gjerninger og sterke følelser uten at Guds ånd er til stede! Forstår du alvoret i det Jesus her sier? Siden Guds ånd ikke er tilstede, men alle disse mektige gjerninger allikevel skjer, hvor kommer da kraften og makten fra? Miraklene, stemningen og helbredelsene kommer fra Satan og hans onde engler. Den eneste sikkerheten vi kristne har for at Gud er med, er at vi i vår overgivelse til Ham også følger hans vilje og lyder hans ord. Det er derfor den lille gruppen som i den siste tid ikke vil følge Babylons falske lære identifiseres med ordene de som holder seg til Guds bud og Jesu tro. (Åp. 14,12) Mirakler, undre og kraftige gjerninger er i seg selv og alene ikke
Bibelsk bevis på Guds nærvær.
SANNHETENS ÅND ? Det er ofte smertefullt å høre på nærradio og se lokal TV når en del karismatiske samfunn kringkaster sine møter og tilbedelsesform. De ønsker å tjene Gud, de vil så gjerne være oppriktige, men de glemte Guds ord. Det høres utleggelser som dokumenterer at forkynneren ikke aner hva som står i kapitlet før eller etter det som forklares. Bibelens sannheter behandles på en likeglad og tilfeldig måte. Kunnskapen om den hellige skrift er svært liten. Det som i stedet vektlegges, er den gamle, velkjente gruppedynamikk psykologien som lett kan observeres både på rockekonserter og i rituelle invielsesseremonier i enkelte afrikanske stammer. Systematisk rytmeprogresjon. Hypnotisk repetisjon og tranceproduserende ord og kropps kommunikasjon. Formidling av kontrast lyd (langsom-hurtig-langsom osv) Henrykkelse. Kommandobesvimelse, med symbolberøring. Usammenhengende tale. Hysterisk kroppsristing. Kramper. Hyl. Skrik. Opprakte armer samt tradisjonell ekstaseadferd. Den sterke emosjonelle rusfølelsen blir av tilhengerne tolket som bevis på åndens nærhet og inngripen. Når Bibelen ikke lenger er fundamentet for tro og lære, forsvinner også garantien for Herrens ledelse. Men sier noen, hvordan kan Satan få lov til å bedra oppriktige kristne som selvfølgelig ønsker å følge Jesus? Ja oppriktighet betyr å følge Jesus og hans ord, ikke å bli tilhengere av karismatiske ledere, prester og pastorer som sier de har rett fordi miraklene og underne de tilsynelatende utfører er større og mer dramatiske. "DITT ORD ER SANNHET" Oppriktighet uttrykkes ved at vi selv studerer Guds ord for å finne ut om læren er sann. Da Paulus skulle beskrive jødene i Berøa, (Ap.gj 17,11) sier han om dem at de var mer høysinnede enn andre bl.a. fordi de daglig gransket skriftene for å se om forkynnelsen stemte. I den mørke middelalderen hindret den katolske kirke, under trusel om dødsstraff, vanlige mennesker å lese Guds ord. Derfor kunne så mye falsk lære introduseres og ikke avsløres. Det behøver ikke å være slik nå, siden Bibelen er til gjengelig for alle. Det er beklagelig at mange kristne er mer opptatt av å føle
enn å følge sannheten. Mange protestantiske kirkesamfunn
har akseptert og godtatt en rekke av pavemaktens hedenske dogmer stikk
i strid med bibelens lære. Det gjelder bl.a. Babylonreligionens tro
på en udødelig sjel, sakramenter som frelsesvei, ja til og
med den katolske kirkes forandring av Guds bud svelges rått av de
fleste protestantiske samfunn enda Bibelen sier at pavemakten skal gjøre
denne forandringen og advarer mot det. Til og med når denne kirken
håner protestantene som følger romerkirkens selvgitte autoritet
direkte mot Guds ord, er protestantene tause. Den katolske kirke argumenterer
med at denne forandringen av Guds bud beviser at paven er Kristi stedfortreder
eller vikar på jorden og derfor også representerer den eneste
sanne kirke. Alle som ikke protesterer mot skjøgen men aksepterer
dens autoritet, vil til slutt ende opp i den økumeniske verdenskirken
KJÆRLIGHET TIL SANNHETEN. Det går ikke an å si Ja til Jesus og Nei til det han står for, vil og sier. Da åpnes veien for Satans bedrag. 1 2 Kor. 11,14 sier Paulus at Satan kan skape seg om til en lysets engel. I Matt. 24,24 omtaler Jesus falske messiaser som utfører tegn og undre. Det er mulig å bli ført vill hvis vi ikke tar imot kjærlighet til sannheten (se 2 Tess. 2.10). Det store bedraget i den siste tid kommer ikke fra verden. Antikristen
er ikke en ikke-religiøs makt som forfølger kristne. Det
er en religiøs bevegelse som samler alle kristne i en verdensomspennende
økumenisk og karismatisk enhet på moderkirkens doktrinære
premisser. De som til slutt forfølges er da, som i den mørke
middelalder, de som holder seg til Guds bud og Jesu tro. Det finnes ingen
sann tilbedelse uten lydighet
|
Mens Vi Venter - nr 2 / 1992 |