| JOHN WICLIF (CA.1324-84), var en forløper
for reformasjonen. Som både jurist og teolog oppdaget han snart at
den katolske kirkes lære ikke hadde bibelsk fundament. Wiclif gikk
uten frykt løs på kirkens misbruk og frafall. Han tordnet
mot de mange tusen katolske tiggermunkene som overstrømmet England
og undergravde landets økonomi og utvikling. Munkene tilga synd,
solgte avlat og samlet store rikdommer til seg selv og Rom. Paven kjempet
mot denne mannen som modig avslørte Vatikanets frafall. Kirken satte
i verk mange tiltak for å bringe Wiclif til taushet og truet også
med tortur og bål om han ikke tilbakekalte sine uttalelser. Det gjorde
denne Herrens mann ikke. Resultatet var flere kraftige pavebuller og rettssaker.
I den siste rettsaken snudde Wiclif anklagen og stevnet det fremmøtte
katolske presteskapet for Guds domstol, og la deres frafall, list, bedrag
og falskhet i Bibelens vektskål. Han plukket den katolske kirkes
lære og praksis i småbiter og beviste hedensk opprinnelse og
ubibelsk tradisjon.
Kirkehistorien forteller at både forsamlingen og presteskapet var trollbundet av hans klare tale og innsikt. Wiclifs ord traff hjertene som piler. Kjetteranklagen de hadde rettet mot ham sendte han med overbevisende kraft tilbake på dem selv. Hvordan våget de i Guds navn å spre villfarelse? For vinnings og maktbegjærs skyld gjorde de Guds evangelium til handelsvare. Vatikanets teologer sto skjelvende, tause og avkledde igjen. De hadde håpet å avslutte rettssaken med et kjetterbål. I stedet måtte de høre Wiclifs siste ord før han rolig og verdig forlot rettsalen og lot dem sitte igjen alene. "Hvem kjemper dere imot? En gammel mann på gravens rand? Nei, mot sannheten, som er sterkere enn dere og som skal felle dere". (Wylie 2,kap.13, Mot historiens klimaks s.57-70) |
| Mens Vi Venter - nr 2 / 1992 |