Vatikanet har hele tiden hevdet at denne paven døde etter et massivt hjerteinfarkt mindre enn 4 uker etter at han ble valgt til pave den 26. april samme år. Men mange som sto paven nær, inkludert hans personlige lege, hevdet bestemt at paven ble myrdet av sterke krefter i det katolske hierarkiet. Da denne paven, den italienske kardinalen Albino Luciani ble valgt etter Paul VI, var han et ganske ubeskrevet blad, men de som kjente han, visste at han var en modig mann som tidligere hadde sagt hva han mente og refset sin egen kirke for korrupsjon og fanteri. Det skulle snart vise seg at han også som den katolske kirkes overhode, ville kjempe aktivt mot uetiske framgangsmåter.

Bare få dager etter sin utnevnelse, begynte han en granskning av Vatikanbankens skjulte transaksjoner og interesser i våpenindustrien og investeringer i bl.a. farmasøytiske foretak som produserte P-piller. Hele opprullingen av P2-losjen ble jo likevel kjent på et senere tidspunkt. I 1984 skrev den britiske forfatteren David Yallop boken; "Paven må dø." Mange Vatikan-ansatte er overbevist om at Johannes Paul I ble myrdet for å hindre at svært diskriminerende forhold ble gjort offentlig kjent. Omstendighetene rundt denne pavens død har hele tiden vært en verkebyll for kirken.

Offisielt ble det sagt at paven hadde alvorlig høyt blodtrykk og svakt hjerte. Hans lege forteller imidlertid at paven brukte medikamenter mot for lavt blodtrykk og at det ingen indikasjoner var på at han var alvorlig hjertesyk. Like etter dødsfallet forlangte pavens livlege en obduksjon, siden han hadde mistanke om at noe uhyggelig hadde funnet sted bak hans rygg. Straks hans krav ble kjent, ble liket fjernet og i all hemmelighet balsamert. Dette skjedde bare få timer etter hans død. Det er både uvanlig og unødvendig å påbegynne en balsamerings-prosess så kort tid etter et dødsfall. Det er hevdet fra mennesker innen det katolske hierarkiet, at dette ble gjort for å hindre etterforskning og for å skjule spor.

Men la oss komme tilbake til maleren Terje Ross Kolby. Han oppholdt seg en tid ved kunstakademiet i Roma, og ble der kjent med historien om omtalte paves mystiske død. Senere leste han David Yallop’s bok og satte seg inn i hans forskning. Dette motiverte Kolby til å male omtalte bilde, som viser en livredd pave som sitter i sengen og gisper i åndenød, mens to geistlige, som har forgiftet ham, står og betrakter hans dødskamp.

Da det i Osloavisene den 7. november 1997 ble gjort kjent at Kolbys bilde skulle stilles ut på galleri V-17 på Majorstua i Oslo, begynte ting å skje. Natten etter ble Kolby oppringt og mordtruet. Han fikk vite at det ville få katastrofale følger for ham hvis bildet ble offentliggjort. 

Katolske venner hadde på forhånd advart maleren mot å stille ut bildet, siden de var godt kjent med hvilke krefter og metoder visse personer i deres eget miljø var villig til å sette inn mot sine "fiender."

Terje Ross Kolby kapitulerte, trakk bildet tilbake og rømte øyeblikkelig fra Oslo. Selv sier han; "Mot disse menneskene har jeg ingenting å stille opp med. Jeg bøyer meg for deres krav." Vi har full forståelse for Kolbys reaksjon og hans vurdering av denne kirkens vilje og evne til å bruke makt. Mer enn 50 millioner mennesker i den mørke middelalder fikk erfare hvor langt pavemakten er villig til å gå. Andre martyrer som møtte samme skjebne, er en rekke kjente reformatorer. Selv om økumenisk samarbeid og felleserklæringer om veien til frelse, for tiden står høyt på de fleste kirkesamfunns agenda, er ikke en eneste setning av Trent-konsilets vurderinger og erklæringer trukket tilbake. Alle holdninger og metoder som ble gjort synlig under inkvisisjonen, er ennå lovlige og hensiktsmessige for denne kirken når makt og mulighet igjen er tilgjengelig.

Siste utvikling i denne saken nevnes i VG 26.Jan. i år. Under overskriften "Trosser drapstrusler", informeres vi om at Terje Ross Kolby likevel helgen 24-25 januar i år stilte ut det omtalte bildet på galleri V17 i Oslo. 

Av frykt for terrorhandlinger, ble ikke utstillingen denne gangen nevnt i galleriets katalog eller på annen måte forhåndsannonsert.

Mordtrusselen ble politianmeldt og politiet rapporterer at de har funnet fram til miljøet som kom med trusselen, men Kolby sier at han ikke får lov av politiet å fortelle hvem der et. Det rapporteres at etterforskerne har dette spesielle miljøet under oppsikt. Etter samarbeid med politiet i denne saken sier Kolby at han "er helt sikker på at det ligger politiske og religiøse motiver bak trusselen." Han sier videre at han ikke ønsker å "føre en kamp mot den katolske kirken," men han gjør det klart at han finner det uakseptabelt å bli truet på livet på denne måten i et land med religionsfrihet.

Kolby er ikke den eneste som i moderne tid i vårt eget land er blitt truet av militante katolske krefter. Vi skrev i et tidligere nummer av "Mens Vi Venter" om en bokhandel i Oslo som bl.a. solgte litteratur som avslørte katolsk svindel, historieforfalskning og teologisk frafall. Den regulære kristne litteraturen denne bokhandelen solge, var lik den mange andre kristne bokhandlere distribuerte. Det eneste unntak var alt omtalte litteratur. Ingen andre bokhandlere ble rammet, men "Gledens Kilde" i Akersgata, ble ødelagt ved at vindusruter ble knust igjen og igjen (ialt 20 ganger) til ingen forsikringsselskap lenger ville ha butikken som kunde. Eieren ble også oppsøkt av en person (pent kledd eldre mann), som fortalte rett ut at butikken skulle knekkes og stenges.

Også utgiverne av dette nyhetsbrevet er blitt kontaktet av noen som ba oss slutte å skrive avslørende om den katolske kirke. Vedlagt var et skriv som bar navnet til en ikke ukjent katolsk nynasist som på sine internettsider formidler uhyggelige holdninger godt kjent fra den mørke middelalder. Denne organisasjonen arbeider for at pavemakten skal vinne tilbake den religiøse og politiske inflytelse denne kirken engang hadde. Den protestantiske verden beveger seg trinn for trinn tilbake til et katolsk verdensherredømme. Økumenisk koseprat har hypnotisert kirkesamfunnene til villig å forenes i et samarbeid som har sitt ståsted milevis fra bibelsk sannhet. Enhet på kirkens grunn er ikke lenger enhet på Skriftens grunn. Denne lengselen for enhet før sannhet, skal snart vise seg å være en engangbillett tilbake til middelalderen. Om ikke lenge skal paven igjen erklæres å være "alle kristnes overhode og alle kjetteres duelige refser."

Når den tid kommer vil langt flere enn Terje Ross Kolby, eieren av "Gledens kilde" og utgiverne av "MVV" få møte "Vicarius Filii Dei’s sanne holdninger og motiver. Johannes Åpenbaring kap 13 gir oss flere detaljer. Siste del av vers 15 summerer denne kirkemaktens endelige mål. "- Og gjorde at alle som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes." Er ikke tiden snart kommet da protestanter bør protestere i stedet for å applaudere? Eller er Jesu alvorlige spørsmål alt besvart? "Men når Menneskesønnen kommer, mon han vil finne troen på jorden? 

Han vil finne mye kristen tro når han kommer, siden Joh. Åp. 13: 3.4 sier at "all jorden - fulgte - og tilba. Videre står det at "alle som bor på jorden, skal tilbe.-" Men "troen" i Luk. 18:8, henviser til en tro (bestemt form) som i grunnteksten betyr "den forut definerte og spesifikke tro." Denne troen er mangelvare i vår tid, for den har å gjøre med det evige evangelium om frelse fra synd. 

Siden synd i bibelen kalles lovbrudd (1.Joh. 3:4), må frelse fra dette lovbruddet innebære frelse til lovlydighet. Derfor må også de som i endetiden bevarer "troen" være de samme som tar imot kraft til å lyde alle Guds bud. Som motsetning til flertallets falske tro i Joh. Åp. kap. 13, er disse beskrevet henholdsvis i kap. 12:17 og 14:12. "-de som holder Guds bud," og "de som holder fast ved Guds bud.-"

JB.