Alle som har gjort Guds Ord til lærebok og rettleder, oppdager fort at menneskets frie vilje og individuelle ansvar, er gjennomgående i Skaperens system. Vi mennesker blir informerte om Guds plan og vilje, samt tilbudt hjelp og nødvendig kraft til å tilpasse våre liv deretter, men ulydighet og opposisjon blir alltid både gjort mulig og defineres. Denne observasjonen er korrekt enten vi tenker på Lucifers opprør i himmelen (Åpen. 12:7-9) Adam, (1.Mos. 3:6), eller du og jeg (Rom. 3:23.) En person som velger fortapelse har både rett og lov til det og kommer til å oppnå nøyaktig det som søkes.

Menneskelige relasjoner kan gi glede, men også slite en i stykker. Å forstå Guds prinsipper og det sinn han er skaper av, hjelper oss å fors å hvordan og hvorfor.

Guds fiende er av forståelige grunner svært opptatt av å gjøre prinsippet om den frie viljen og individuelt ansvarlighet usynlig for så mange som mulig. Kampen mellom det gode og det onde, med oss mennesker som slagmark, utkjempes med meget ulike våpen. Gud er pinlig nøyaktig med kun å følge sine prinsipper. Djevelen føler seg fri til å benytte manipulering, løgn og bedrag for å lykkes med det han har satt seg fore. Gud verken kan eller vil bruke slike metoder.

Vi begynner i dette nummeret av MVV en serie artikler under overskriften "sinnet Gud skapte." John Berglunds arbeid med lederutvikling og konfliktarbeide for mange hundre bedrifter, organisasjoner og kommunale etater, har vist at Bibelens guddommelige relasjonsprinsipper er de beste og mest effektive for å sikre sunne medmenneskelige forhold.

Mennesker som lytter mer til mørkets makt enn til Skaperen, vil også snart begynne å kopiere den ondes metoder. Hans framgangsmåte oppleves attraktiv for mennesker som ikke er født på ny, siden ære, vinnebehov og stolthet blir holdninger som er med å påvirke innholdet i prosessen. Derfor blir de lett bedratt til å akseptere illusjonen at det er mulig og lovlig å kreve og forlange. En slik mentalitet bygger egentlig på myten om at mennesker kan ha makt over andre mennesker. Selvfølgelig kan du godt være i en situasjon hvor du både kan og har rett til å be om noe og hvor den andres respons leder til konsekvenser, men å kreve og forlange er alltid utenfor din rekkevidde og tilhører djevelens arsenal.

I et forsøk på å gjøre Guds alternativ forståelig, kan vi benytte faguttrykket "psykologisk avstand." Alle vet vi at ordet "avstand" anvendes for å formidle det motsatte av nærhet. Med med "psykologisk avstand" menes, innen relasjons-psykologien, selve grunnlaget eller nettopp betingelsen for sunn og god nærhet. Det betyr at to mennesker kan være ulike, ha forskjellig mening, oppleve en forpliktelse til å stå for den tro og det livssyn de har, selv om de har en respekterende nærhet med andre som tenker, mener, føler og handler det som er annerledes eller til og med motsatt.

Det innebærer en fristilt nærhet uten "klister og lim." En nærhet som er seg bevisst at "jeg begynner der du slutter." Symbiose i denne sammenheng betyr å "lukke, binde, låse, kreve, forlange eller få deg til å - noe." Det betyr at min vilje tar over din respons. Det motsatte blir da "antisymbiosen" som setter oss begge fri og vektlegger ansvarligheten og viljen til å møte konsekvenser for personlige valg. Med dette prinsippet som mentalt fyrtårn, kan vi ha nærhet med kvalitet og samtidig bevare en klar forståelse av at vi som to separate individer er 100% ansvarlige for egne valg.

Da behøver du ikke adoptere "like barn leker best" bløffen for å etablere og bevare psykososiale relasjoner. Du vil ikke føle at uniformitet er nødvendig for å oppleve trygghet og nærhet. Du slipper å være så selvsentrert at du stadig må jakte på det som er likt ditt eget for å få bekreftelse på deg selv og det du står for.

"Psykologisk avstand" gjør deg tilgjengelig, fordi du behøver ikke selektere med likhets-brillene på, når du møter andre veifarende. Kristus demonstrerte ekstrem og ryddig "psykologisk avstand" ved å oppsøke de som var slaver i synd, når han selv var fullkomment ren og fri fra samme besmittelse. Han kom for å dele, tilby og påvirke, ikke for å bli påvirket av det som ikke var i harmoni med hans idealer og karakter. Overbevisningen om hvem han var, idealene han sto for og kjærligheten til de som var styrt av det motsatte, gjorde ikke et møte med annerledesheten truende, men framsto som en anledning. Slik vil prinsippet "psykologisk avstand" både åpne dører i møte med andre og samtidig være et motiv for selvbevarelse.

Med den sunne og fristilte nærheten "psykologisk avstand" gir, kan ingen "gjøre" deg sint, "gi" deg skyldfølelse eller "få" deg til å. Andre mennesker kan si, mene, være eller gjøre slik at det betyr noe for deg i rammet av ditt livssyn eller dine interesser. Og det er denne individuelle betydningsskapelsen som produserer dine følelser. Det du føler er med andre ord din egen eiendom som respons på hva du lar ting bety for deg.

Når dette prinsippet er begrepsrammen, vil andres innspill i livet ditt aldri oppleves som "ordre" å adlyde, men som invitasjoner du fritt kan svare "ja" eller "nei" på. Du behøver da ikke slite med forhold hvor du føler deg bunnet, fanget, lukket og låst. Alt som møter deg vil vurderes i lys av det du har valgt å tro og være. Da først kan du vise ren empati og medmenneskelighet, for ditt eget indre ståsted er etablert. Karakterveksten "psykologisk avstand" representerer, er helt nødvendig for en kristen som ønsker å være i men ikke av verden. Du vil garantert ikke møte noen hjemme i Guds rike, som ikke lot Den Hellige Ånd utføre denne modningen i sitt sinn. Da først blir vi grunnfestede og solide vitner, som kan og vil møte alle med noe fra Herren.

Med "Psykologisk avstand" akseptert og etterlevd, vil du ikke lenger føle behov for å være fanget av løgnen at "jeg kan kreve eller forlange." Ei heller vil du oppleve at andre kan. På samme måte vil du ikke under noen omstendighet ønske "å få andre til å." Du kan ønske og ville. Du kan mase, prøve, motivere og være utholdende sta og tålmodig i dine anstrengelser for å nå fram, slik Gud selv er når vi mennesker velger oss bort fra hans plan og vilje. Men der jeg begynner må du stoppe og det går ingen bro over.

"Psykologisk avstand" innebærer at vår nærhet og vårt samarbeid alltid respekterer den andres frie vilje og rett til annerledeshet. Hvis du skulle ha kommet over litteratur som lover å lære deg hvordan du kan manipulere, lure eller "lirke" mennesker til å gjøre det du vil, anbefales det at du brenner den med engang. Ser du en slik bok i en bokhandel eller et bibliotek, er det best at du løpe den andre veien. Du bør simpelt hen ikke ønske å vite noe om hvordan andre mennesker kan manipuleres, for denne informasjonen hører hjemme i djevelens verden. De som har forstått Guds alternative system og prinsippene han regjerer etter, vil aldri kunne akseptere relasjons-symbioser blant modne og sunne mennesker.

Antisymbiosen som her omtales, vil også gjøre det tydelig, at psykologisk makt aldri kan tas, men bare gis bort. Skulle du komme i en situasjon hvor du føler at andre mennesker har mer psykologisk makt over deg enn du selv har, kommer det av at du beveget deg utenfor prinsippet omtalt i dette innlegget. Endring er da bare mulig når du tar tilbake den makten du ga fra deg og som bare kan tilhøre deg. Det gjelder nettopp din rett og evne til å si "ja" og "nei." Du er ikke forpliktet til noe som helst som bryter med ditt livssyn, din tro eller din overbevisning.

Du har et tilbud om å kunne respektere ditt eget, selv om du "vasser" i annerledeshet. Det sanne, rette og evige evangelium kan bevare deg i verden uten at du behøver å bli lik den eller gå på akkord med din samvittighet.

Vi møter voksne og tilsynelatende oppegående bekjennende kristne, som faktisk tror at de er forpliktet til å delegere både meninger og holdninger til de som har fått i oppdrag å lede og koordinere. De går rett inn i en lammende og livsfarlig symbiose straks temaet beveger seg inn på det åndelige område. Og de ser ikke at det nettopp er på denne spesielle eksistensielle dimensjonen at antisymbiosens "psykologiske avstand" alltid må praktiseres og aldri avvikes. Uttallige anmodninger gis av både Jesus og disiplene om at vi til enhver tid selv må sørge for å vite, tro og leve rett.

På jobben har ofte sjefen mer å si om prioritering og framgangsmåte enn arbeideren. Når det gjelder vårt gudsforhold, bibelens sannheter og Den Hellige Ånds ledelse, må vi aldri, aldri tillate at menneskelige menings- eller autoritetsguder kommer mellom oss selv og Herren. Altfor mange kristne stiller automatisk spørsmålet; "hva sier ledelsen," hver gang de selv ikke vil, tør eller gidder å finne ut hva som er bibelsk sant angående viktige emner. De fleste av dem kommer til å gå fortapt. Det er nettopp de som med lukkede øyne, avskrudde sinn og frakoplet vurderingsevne glir på plass i majoritetens trygge favn, djevelen lett kan lede vill.

Når Joh. Åpen. 13:3.8.14 og 16 forteller oss at i endetiden vil omtrent hele verden bli bedratt av en kirkemakt som lokker til falsk tilbedelse, innebærer det at svært mange vil bli hjernevasket og manipulert til å fraskrive seg ansvar for selv å vite, sjekke og følge Guds sannhet. Vi nekter å tro at sannheten ikke er tilgjengelig for disse menneskene. Gud vil selv sørge for at det som er viktig å forstå, blir godt synlig for alle som er oppriktige og ønsker nødvendig lys.

Hvorfor velger de likevel å identifisere seg med flertallet og overlate vurdering til sine åndelige ledere? Jo, fordi de ikke tok imot og praktiserte den antisymbiotiske psykologiske avstanden som preger alt Gud gjør og styrer hans forhold til de han skapte. De samarbeider ikke med himmelens prinsipper og de funksjonslovene som skal styre sinnet Gud skapte.

JB.