Som relativt liten, klarte jeg engang å snuble i det jeg skulle stige av sykkelen. Resultatet var at jeg rullet ned i en grøft full av brennesle. Det hører med til historien, at jeg kun var ikledd turnsko og kortbukse. Smerten var naturlige nok uutholdelig. I en annen snuble-situasjon fra mine yngre år, gikk jeg på hodet ned en trapp. Smertene var også i dette tilfellet formidable. Kulen i hodet er ennå å kjenne, 47 år senere.

Men det er også andre måter å snuble på. Alle har vi snublet i forhold til Guds standard, Rom. 3:23. Ofte er smertene fra slike fall ennå vondere enn om kun kroppen er skadelidende. Arbeidet innen sjelesorg (menneskeomsorg), har brakt meg nær mange som idag sitter med et vondt liv på grunn av at de snublet.

I kristne miljøer, hvor en relativt stor prosent av medlemmene i tillegg til ledelsen, ikke er født på ny, vil selvfølgelig smerte og konsekvens av en snuble-erfaring bli langt vanskeligere å bære og vil forårsake mer vedvarende elendighet, enn om Den Hellige Ånd var herre i manges liv. Du har kanskje selv opplevd å være i en menighetssammenheng, hvor mennesker har vært usedvanlig dyktige til å hermetisere, vedlikeholde, bevare samt blankpolere ditt fall og sette det høyt på pidestallen slik at alle kan beskue detaljene. 

Slike subkulturer føler ofte Guds tilgivelse som en lettvint og irriterende barriere i en prosess hvor åndelig og sosial maktutfoldelse og manipulering er styringsmekanismer. Da blir det viktig aldri å glemme medlemmers nederlag, for de bokføres og representerer et vesentlig og effektivt verktøy for å sikre snille undersåtter som jatter og smatter på rett tid og sted.

Svært ofte, og i full harmoni med alt indikerte prosess, vil slike sekter eller kirkesamfunn, som regel programmere sine medlemmer til å tro at medlemsskap og ledervelsignelse er nært knyttet til det å bli akseptert av Gud selv. Pavemaktens prestefunksjon og sakramentdeltakelse var "malen," men ulike protestantiske tilpasninger gjør samme nytte. Vi har kjennskap til kristne ledere som benytter denne metoden for å bevare sin innflytelse og vi ser beklageligvis, at en god del medlemmer tillater seg å bli gisler av frykt for represalier. 
 
 

Guds løfter

Av Bibelens mange løfter som burde fylle enhver kristen med fryd og glede, er -"For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble," 2: Pet. 1:10. Er det sant? Gjøre hva? "Dette," en kristen kan "gjøre" for aldri å behøve å snuble, burde jo være alle forkynneres hovedtema. Behovet for en slik forkynnelse er enorm. Nytteeffekten er ubeskrivelig høy. Siden det er så vondt å snuble og siden så mange lider et helt liv på grunn av egne og andres fall og nederlag, kan det vanskelig finnes et mer aktuelt emne å studere enn hvordan snubling kan forebygges.

Ordene i 2. Peter 1:10 leder tilbake til samme kapittels vers 4, hvor apostelen omtaler hva han kaller "de største og mest dyrebare løfter," som kan tas imot og som vil lede til at vi får "del i guddommelig natur" og derfor kan "flykte bort fra fordervelsen i verden." Her er det altså snakk om åndelig snubling, definert som det å gi etter for verdens fordervelighet, altså synd. Videre loves en "kunnskap om Gud," (vers 3), som inneholder omtalte løfter om delaktighet i guddommelig natur.

Deretter navngis en serie karaktertrekk (frukter), som alltid følger Åndens herredømme (versene 5-7.) Peter minner oss også i vers 9, om at et eventuelt fravær av disse karaktertrekkene, dokumenterer at et menneske ikke har latt Gud rense sitt liv fra "gamle synder." Legg her merke til at renselse fra gamle synder, ikke alene betyr tilgivelse, men at fravær av åndsfrukter idag, viser at gamle synder ikke er renset bort. Ser du hvordan mangel på helliggjørelse i dette verset, knyttes til fravær av renselse fra gamle synder. Derfor betyr "renselse" her å fjerne ved endring, ikke bare tilgivelse uten endring.

Hvem behøver ikke å snuble?

Noen vi kjenner vi straks svare; "Det er et helt uvesentlig spørsmål, for dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet," 1. Joh. 1:9. Men har vi ikke nettopp, i Peter definisjon, sett at "renselse fra gamle synder," betyr en karakterendring, hvor Åndens frukter er til stede der svakheter, nederlag og verdens syndige fordervelse var før? Ja, Jesus er trofast og rettferdig slik at han tilgir når vi angrer, bekjenner og er bedrøvet for vår synd. Og da vil vi også ta imot renselsen fra synden i tilegg til tilgivelsen, slik at vi slipper å måtte snuble igjen. Men hvis vi ikke ser syndens syndighet, vil vi ikke føle noe sterkt behov for å bli renset og endret. I samtaler med medkristne og ved gjennomgang av populær kristen litteratur, finner vi at mange tror de er tilgitte for et fall, når de meget godt vet at de har til hensikt å falle igjen og allerede gleder seg over en framtidige "nytelse i synden."

I Joh. 11:9 sier Jesus at "den som vandrer om dagen, snubler ikke,-" Neste vers fortsetter med budskapet; "Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham," (vers 10.) At det er Jesus som selv er "lyset," vet alle bibellesere. (Se Joh. 1:9 8:12 9:5 12:46.) Snublingen kommer altså av at "lyset (Jesus) ikke er i ham." Og da blir hemmeligheten med ikke å snuble at Jesus er i oss. Jesus sier med andre ord, at om han får ta bolig i oss, da behøver vi ikke å snuble. Dette er selvfølgelig i full harmoni med 1. Joh. 3:6 og Joh, 15:4, som lærer at hvis vi "blir i ham," så lover han å bli i oss. Og hver den som virkelig blir i ham, behøver ikke å snuble og falle i synd. "Hver den som blir i ham synder ikke," 1. Joh. 3:6.

Noen har gjort dette verset fra 1. Johannes brev, til en trøstens favoritt tekst. Ikke ved å glede seg over løftet om erfaringen "blir i ham," som kan forebygge snubling, men på grunn av den greske presensformen i uttrykket "synder ikke," (ukj hamartânec), slik at "fortsetter ikke i vanemessig synd," blir en akseptabel oversettelse. Trøsten og gleden er da ikke fokusert på løftet om kraft til ikke å såre Gud og mennesker ved å synde, men på muligheten til å "bli i ham," og likevel av og til, etter behov og lyst samt styrke på fristelsen, få anleding til å snuble og falle mens Jesus ennå er "Herre" og bor i oss.

At Jesus alltid tilgir oppriktig angret og bekjent synd er udiskutabelt. Derfor kan ikke omtalte seiersfrykt være motivert av redsel for redusert tilgivelse, når angerbetingelsene er tilstede. Da er det kun frykten for ikke å kunne få synde - av og til - som framstår som denne reaksjonens eneste logiske opphav. 

Konklusjon

Vi har alle snublet og opplevd nederlagenes smerte og konsekvens. Kristne miljøer som profitterer på medlemmers fall, ved å benytte dem som konformitetspisker og reprimande trusler, viser Den Hellige Ånds fravær. Gud tilbyr oss en erfaring hvor Jesu Ånd kan bo i oss, slik at vi ikke behøver å snuble. Hvis noen opplever at de misliker disse løftene, kan årsaken være at de finner velvære i syndene de loves frihet fra. Hvis de virkelig mislikte nevnte synder, blir det vel umulig å kjenne mishag ved muligheten til at de kan overvinnes og fjernes fra våre liv. Med aktive skjødesynder, som ikke ved Guds hjelp er avstått fra, blir både omtalte løfter og de som gjør dem synlige, lett definerte som åndelige fiender og behandlet deretter. Fenomenet er synlig i omtrent alle kirkesamfunn. 

De som lengter etter og søker å forstå seiersløftenes betingelser, er tallmessig en liten minoritet. De som igangsetter kampanjer mot løfteteologien, inkludert mot de som virkelig har begynt å hate synd og lengter etter frihet, utgjør konsekvent en vesentlig majoritet og inkluderer nesten alltid bevegelsens ledelse.

Det er god plass, rike bibelstudier, enestående erfaringer, fantastiske bønnesvar og mye å vitne om i minoritetsgruppen. Hvis du som leser dette skulle befinne deg på flertallets "sikre" grunn, er du hjertelig velkommen som "troende, " på det evige evangelium om frelse fra synd. Samtidig må du også regne med motstand, forfølgelse og stygg menneskebehandling. Den atferd og de metoder som vil bli brukt imot deg, er ikke for deg å benytte, om du vil søke og ta imot Åndens seier over nedarvede og tilegnede tilbøyeligheter til synd. Du vil videre oppleve at din misjonsmark er mye nærmere enn du aner. JB.