Å støtte og hjelpe en som er såret,
fysisk eller psykisk,
har i seg samme mekanisme for sunn helbredelse.
Som
sykepleier har jeg naturlig nok hatt ganske mye befatning med sår
og sår-stell. Bibelens dype symbolspråk gir rikelig anledning
til å se en vanlig sårtilhelingsprosess som et symbol på
frelse. Interessant er det jo også at ordet for "helbrede" er det
samme som for "frelse" på hebraisk.
La oss se både på lette og vanskelige sår i denne
sammenhengen. Et sår oppstår som regel på grunn av fall,
kutt eller annet uhell. Noen sår er skader onde mennesker bevisst
påfører oss. Andre sår påfører vi oss selv
ved uforsiktighet eller dumhet. Å rote rundt i eller "stadig rippe
opp i" et åpent sår, gir ennå mer smerte og forårsaker
at såret ikke får lov til å gro. Sett fra sykepleieryrkets
side, er det derfor viktig for oss å vite, at vi skal la såret
få mest mulig fred og ro. Friske operasjonssår røres
som regel sjelden. Vær imidleretid oppmerksom på, at ingen
ytre renselsesprosess er tilstrekkelig. Våre anstrengelser har kun
som oppgave å legge forholdene til rette slik
Men i ett tilfelle må det stadig gjøres noe med skaden. Dersom såret er infisert må det renses. Bakterier i såret hindrer helbredsprosessen. Slik må vi også renses fra synd for at sjelens sår skal kunne gro. Hvis et lite sår tilsynelatende skulle komme til å gro uten at det er fullstendig renset, er det bare snakk om kort tid før såret åpner seg på nytt. Mange ganger er såret da blitt ennå større under skorpen eller det har dannet seg ganger og fistler som er vanskelige å komme til for å rense. Å dekke over et infisert sår er katastrofalt! Vi kan heller ikke dekke over begått synd, uten først å følge den bibelske renselsesoppskriften. Den innebærer anger, (det å ønske ugjort.) Erkjennelse, ( ovenfor oss selv.) Bekjennelse, (adressert til Gud og mennesker.) Bønn om tilgivelse. Vilje og holdning til å "reparere" eller "gjøre godt igjen." Motta Guds kraft til endring slik at synden ikke gjentas. Å rense et sår er smertefullt for pasienten. Alle husker vi nok hvor vondt det var å få vasket og renset et overfladisk skrubbsår da vi var små. Bedre blir det ikke når sårene er større og dypere. Mange pasienter på sykehusene må ha smertestillende medisiner for å holde ut hver gang såret skal renses. Først når såret er blitt rent, kan gro- og helingsprosessen begynne. Renselsesprosessen kan foregå på flere måter. Det viktigste er å fjerne bakteriene, (synden). Men det er èn faktor som umuliggjør en renselse! Fravær av blod! Er blodsirkulasjonen dårlig, dør det friske vevet og vi kjemper en forgjeves kamp fra "utsiden." Vi kan forgjeves drepe bakteriene med uttalige salver og væsker av ulike slag, men uten blodets livgivende virkning er det ofte resultatløst. I Bibelen er det blodet som gir liv og legedom. Jesu blod har samme virkning for vår "sår"-tilhelingsprosess som blodets virkning på et legemlig sår. Jesu blod vasker hvitt; Åp.7:14, gir seier; Åp.12:11, renser; 1.Joh.1:7, frikjøper; Åp. 5:9, skaper fred; Kol.1:20, rettferdiggjør; Rom.5:9. Siden blodet renser og gir liv, arbeider vi sykepleiere i blant dag og natt for å øke blodsirkulasjonen hos en pasient. Vi maserer, skifter mellom kulde og varme og blir lykkelige når vi oppdager at blodet pipler fram i sår hvor det viktige blodet har hatt vanskeligheter med å nå fram tidligere. Blodet inneholder dreperceller som ønsker å ta knekken på bakterier og det inneholder stoffer som gir næring til vevet samt viktige ingredienser for sårtilhelingen. Når vi ønsker å hjelpe de som er såret i livets kamp, må vi vise dem til Jesus Kristus, som kan tilby dem det livgivende blodet. Vår viktigste oppgave er ikke å drepe bakterier (synd) i andres liv, men å samarbeide med Den Hellige Ånd i å vise at det er synd tilstede og deretter vise til helbredelsen for denne "syndinfiseringen," nemlig frelsen som den store legen, Jesus Kristus, kan tilby. Han alene kan helbrede sår forårsaket av andre eller oss selv. Dersom vi vil være medhjelpere i en slik prosess, må vi aldri glemme å henvise til livgiveren og hjelpe de som plages av syndens sår, til å ta imot den hjelpen. På et sted hvor en sårtilheling nylig har skjedd, skal det visdom og forsiktighet til for at huden skal bli sterk. Iblant ellerlater såret arr. Arr gjør ikke vondt lenger, men de viser til at her var det engang et sår og vi vil som regel alltid huske hvorfor. Men smerten kan bli borte. Hvordan skal vi unngå sår? Jesus vil ikke at vi skal gå rundt med kroppen full av sår. Han helbredet spedalskhet, hvor huden omtrent går i stykker. I dag kan vi få vaksine mot denne sykdommen. Jesus tilbyr oss et liv uten selvpåførte åndelige sår, en vaksine for mange framtidige lidelser og smerter. Og dersom vi skulle få tilført slag og sår, tilbyr han en helingsprosess uten de store smertene bakterier og vonde renselsesprosesser medfører. Herren tilbyr oss å få en kropp hvor blodet (Jesus) får strømme omkring i våre årer og han viser oss veien til et liv uten vedvarende knall og fall, fordi vi vandrer i Hans lys. Mange trafikkulykker kunne unngåes om reglene følges. Og rådene fra Gud kommer til oss gjennom bønn og studium av Hans Ord, som er oppskriftsboken i å forebygge skader og sår. Hvordan blir et sår infisert av bakterier? Såret kommer først og om det ikke behandles på rett måte, vil infeksjonen følge. Langvarige åpne og ubehandlede sår øker også sjansene for infeksjoner, (som f.eks. ved brannsår). Ofte har vi sett at mennesker med åpne psykiske opplevelses-sår, bli spesielt angrepet av djevelen. Han angriper de svake, ond som han er. Det er ofte forferdelig å se unge mennesker som engang ble påført dype sår, senere vedlikeholde smertene ved et syndig liv, som forårsaker stadig nye sår. Ta imot de sårede som kommer i din vei! Gi dem et tilbud hvor omsorg, renselse og Guds fred er oppskriften. Men send dem for all del ikke fra deg med budskapet om at det ikke finnes noen måte i framtiden å forhindre at nye sår dukker opp for å gjøre livet miserabelt. Fortell dem heller om den store legens evne til å helbrede og forebygge alle åndelige sår forårsaket av syndens infeksjoner. EHB. |
Mens Vi Venter - Nr. 21 (6.Årgang 2/1998) |
|