Deretter i kapittel 6, setter apostelen ord på Guds egen hemmelige plan, som skal gjøre denne enorme og mirakuløse karakterforvandlingen mulig. Han spesifiserer at Guds veldige kraft er tilgjengelig for oss, men på klare betingelser. "Ta på dere," sier han – "Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep,"(6:11). Det er krig. Full mobilasjon er nødvendig. Fienden omringer oss og ser ut til å være mye sterkere og bedre utrustet enn vi er. Det er ondskapens åndehær som sniker seg mot oss. Det er makter og myndigheter og universets mørkeste krefter som kommer for knuse oss. Utsiktene ser ikke lyse ut og nederlag kan forventes. Men det er her Paulus kommer med nyheter så ufattelige at det nesten kan ta pusten fra oss.

Kjente skriftsteder er lette å lese igjen og igjen, uten at vi stopper og analyserer innholdet. Det familiære blir til slutt vurdert like automatisk som bilkjøring for den erfarne sjåfør. Du behersker bilen rett og kjører daglig dit du skal, uten å ha tenkt over alle bevegelsene du utfører for å nå målet. Har vi blitt så familiære med disse versene i Efeserbrevet, at vi leser uten å fatte det som står skrevet? Hva sier egentlig Paulus i vers 11? Jo, at noe han kaller "Guds fulle rustning," gjør at alle djevelens fristelser kan imøtegås, slik at vi ikke behøver å falle i synd! 

Siden synden er årsaken til all verdens lidelser og likeledes er grunnen til at forsoningsplanen ble utarbeidet i himmelen og at Guds Sønn måtte dø på korset, bør vel Guds plan for å sette denne destruktive kraften ut av spill, være alle forkynneres favoritt tema? Kan du gi meg et eneste emne i bibelen, som kan være viktigere? Hvordan kan synd opphøre å våre liv? Hvordan kan vi slutte å såre oss selv, andre mennesker og Gud med stadige fall og ulydighet mot Herren? Hvordan kan djevelens planer og angrep bli stoppet slik at hans makt brytes? Dette er alle oppriktige kristnes viktige spørsmål og den gode Paulus hevder at han kan tilby svaret.

Guds fulle rustning.

Det greske uttrykket "panophà" formidler ideen om en fullstendig, komplett eller altomfattende rustning, (Heldekkende beskyttelse av kroppen). I Det nye testamentet er ordet ellers bare benyttet i Ef. 6:13 og i Luk. 11:22. Rustningen Paulus omtaler kalles "Guds." Det er hans rustning, ikke vår egen. Det er han som skaffer til veie hver del av den. Men han sier også at med denne heldekkende beskyttelsen, som altså Gud eier og tilbyr oss, kan vi (du og jeg), motstå alle djevelens angrep.

Når vi vanligvis tenker på en soldat ikledd en rustning, kommer fienden fra utsiden. Men lærer ikke Guds Ord, at djevelens listige angrep kommer innenfra? "Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst," Jak. 1:14. Siden Paulus andre steder i sine mange brev, viser at han er fullstendig klar over at det er slik, betyr vel det at han mener denne altomfattende rustningen, som kan motstå alle (ikke bare noen) djevelens angrep, også må beskytte mot angrep innenfra, altså fra den falne naturen som vi alle er belemret med? Jeg kjenner kristne mennesker, inkludert pastorer, som ville rase over en slik påstand. Paulus erklærer seg uenig med dem.

"Så dere kan holde stand" eller "så dere kan være i stand til å," (Den norske King James oversettelsen). Hadde ikke Gud produsert rustningen, tviler jeg på at Paulus kunne ha kommet med denne påstanden. Skulle du eller jeg ha laget oss et system for beskyttelse mot djevelens ytre og indre angrep, kunne vi ha gitt opp med engang. Kan det være manglende tillit til Guds løfter, som gjør at så mange kristne benekter at det Paulus påstår er mulig? Kan det være at alle deres erfaringer kommer fra resultater med en selvprodusert beskyttelse eller en rustning som ikke er heldekkende? For en årsak må det vel være, at dette og en del andre bibelvers, er luket ut av mange forkynneres manuskripter i en rekke kirkesamfunn!

Teksten kaller djevelens angrep listige. Dette greske ordet, "methodeiai," er ennå bedre oversatt med bedrageriske, forførende eller løgnaktige. Hans angrep lurer og bedrar oss. Det må bety at vi ikke umiddelbart kan gjenkjenne utspillene for hva de er. Vi innbiller oss at noe er akseptabelt, men så viser det seg at vi er blitt bedratt. Det ser først ikke ut som et djevel-angrep, ja det kan til og med hende at det framstilles som riktig, godt, kristelig, edelt og fordelaktig. Apostelen sier med andre ord, at en kristen kan motta en guddommelig hjelp til å avsløre svindelen og stå imot fristelsen.

Prøv å se situasjonen for deg. Et lite menneske med fallen natur, degenerert gjennom 6000 år med synd, må jammen fortone seg som en spinkel liten David foran en enorm Goliat. Eller som et lite uerfarent lam i møte med en diger, sulten bjørn. Plutselig tilbyr Gud noe den hjelpeløse kristne kan ta imot, og derved blir hjelpeløsheten overført til djevelen. Guds mostander blir den tapende part og den kristne blir iført Guds veldige kraft.

Kristne som bare er iført en halv eller kvart rustning kan nok gi seg selv en følelse av falsk trygghet, siden det er lett å legge merke til de andre som uten tvil har flere og mer alvorlige syndige svakheter i sine liv. Vær imidlertid sikker på at djevelen vet om alle de svake punktene i vår karakter, enten de er nedarvet eller tilegnet ved at syndige vaner er etablert over tid. Åndelig sett er ingen sterkere enn det svakeste punkt i karakteren som ikke er overgitt til Gud.

Ta på dere den fulle rustningen som Gud tilbyr, (vers 13), sier Paulus, slik at "dere kan gjøre mostand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt." Ta den på! Tilegn deg rustningen! Når Jesus tilbyr oss denne heldekkende beskyttelsen, er det en del kristne som sier; Nei, Jesus, jeg vil ikke ta den imot. For meg holder det at du tok den på. Det passer meg best at du vant over alle djevelens besnærende fristelser og jeg ønsker at din seier på liksom eller symbolsk blir overført til meg, selv om jeg i virkeligheten aldeles ikke opplever seier. I mitt liv rår den onde og min falne natur herjer daglig slik at "kjødet" får det slik det vil. La meg få seier "i Kristus" men jeg vil ikke at Kristus skal ta med seg sin seier og ta bolig "i meg." Paulus skriver om Guds rustning på deg og meg, ikke om Guds rustning på ham for oss. Seiersløftene betinger en respons, tilbudet er ikke nok. Grunnlaget for vår holdning til hans invitasjon er egentlig om vi tror hans løfter eller ikke. Vi snakker om tillit til Herren eller mistillit. Vennligst ikke gjør problemstillingen til noe annet enn nettopp det.

Paulus beskrev en kriger, og en virkelig, men åndelig kamp, i Efeserbrevet.

Uttrykket "den onde dag," kan tolkes på ulik måte. I samsvar med det Paulus har skrevet i andre av sine brev, er det mest sannsynlig at han mener "den dagen da kampen er spesielt hard." Nettopp det er også ideen når han skriver Hebreerbrevet og viser at vi kan finne "nåde til hjelp i rette tid," Heb. 4:16. Den rette tid er når vi fristes og trenger guddommelig hjelp til ikke å falle.

Sannhetens belte.

Hva er så denne spesielle rustningens hemmelighet? Først og fremst at den holdes sammen av "sannhetens belte," (vers 14.) Nåtidens kristne forkynnelse er full av usanne lærepunkter. Protestanter og katolikker er begge like opptatt av å vedlikeholde hedenske tradisjoner som likeverdige med Guds ord. De som ennå drar med seg det gresk/hedenske og senere katolske dualisme begrepet, tror at sjelen er udødelig. De er simpelt hen nødt til å bli bedratt når onde ånder snart vil dukke opp og gi seg ut for å være våre kjære avdøde. Hva enn disse kjente og kjære "gjengangerne" sier og lærer, vi bli trodd. Kun de som har sannhetens belte om livet vil ved Guds hjelp kunne ignorere de sterke følelsene som vekkes opp når kjære "familie medlemmer" står foran oss, og makte å si; "Vik bak meg satan."

De som virkelig tror at Guds lov ble avskaffet på korset selv om Jesus sa han kom for å bekrefte dens gyldighet, vi bli lurt når djevelen i Kristi skikkelse står fram og erklærer det fjerde budet endret fra Guds sabbat til den hedenske soldagen, søndag. Bare de som har sannhetens belte på, vil da kunne si; "Du er ikke Kristus, vik bak meg!" Uten sannhetens belte, vil hele rustningen falle av. De som i motsetning til Bibelens lære, faktisk tror at paver, prester og pastorer mottar fra Gud mer sannhet enn vi alle kan finne i bibelen, vil også bli svært sårbare og lett ledes vill. Da vil ett menneske kunne bedra hundrevis av andre. Sannhetsbeltet var ikke tatt på. De som tror at frelsen garanteres og vedlikeholdes av dåp og medlemskap, vil aldri søke å samarbeide med Den Hellige Ånd, for selv å være beredt til Jesu gjenkomst, ved å la ham forvandle karakteren etter sitt bilde. Ved ikke å kjenne sin Bibel, manglet også de sannhetens belte.

Rettferdighetens brynje.

Brynjen dekker hjertet. På grunnteksten står det "brynjestykket" eller "brystplaten." Denne delen av rustningen dekker hjertet, hvor – i symbolsk betydning – det åndelige livet er lokalisert. Hva betyr rettferdighetens brystplate? Hva er rettferdighet og hvem sin rettferdighet er det snakk om? Jesu rettferdige liv tilbys oss i stedet for våre mange feilgrep, når vi; 

(1) angrer, (2) bekjenner og (3) ber om tilgivelsens nåde. Frelserens liv og stedfortredende død (døden han led i vårt sted), kan ikke tilføres oss om de tre responsbetingelsene ikke er til stede. Forsoningen i hans fullkomne offer, blir ved mottakelsen vår erfaring. Men Guds Ord gjør det klart, at forsoningens store hensikt og mål, nemlig å skille synden fra synderen, er mye dypere og videre enn det fullkomne offeret som gjør tilgivelse av bekjent synd mulig.

Rettferdighet betyr "ferdighet til å gjøre rett." I det jødiske tabernaklet symboliserte alteret Jesu død. Det var plassert utenfor selve tabernaklet. Deretter beskrives funksjonen i den første avdelingen av tabernaklet, forsoningens endring av den troendes karakter, slik at "Jesu ferdighet til å gjøre rett" blir tilført Guds barn ved at Den Hellige Ånd tar bolig i dem. Brynjens hemmelighet er Kristus for oss og i oss. Vårt håp om evig liv, er nettopp hemmeligheten Paulus i Kol. 1:27 kaller "Kristus i dere." Rettferdighets drakt, som han tilbyr sine barn, er vevet på himmelens vevstol, ( vi leste at rustningen tilhører Gud), og den inneholder ikke en eneste tråd av våre egne prestasjoner eller av menneskelig opprinnelse og den vil vise seg i "de helliges rettferdige gjerninger," Åp. 19:8. Det er dette Paulus henviser til når han sier; "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg," Gal. 2:20.

Å hvor mange det er som ikke fatter det som her er skrevet og sitert fra Bibelen. De kan ikke begripe at det er demonstrasjonen og endringen i livet og karakteren til Guds barn, som er forsoningens hensikt. Bibelen er full av bevis på denne påstanden, men djevelens snedige "nye teologi," har lurt ufattelig mange til å bli bedratt. "I Kristus" og "av nåde" blir konsekvent revet vekk fra den sammenheng Bibelen gir på disse uttrykkene. Og for å gjøre situasjonen ennå verre, blir Åndens endring av menneskers karakter, kalt legalisme og gjernings-religion! Forstå det den som kan. 

Hvorfor skal det være så vanskelig å forstå at rustningen er Guds og kan ikke bli vår uten at Han har den med og bor i oss? Den kan aldri bli "vår egen", når vi er adskilt fra Guds ledelse og herredømme. Om dette ikke fattes slik at Jesu "iboen" i stedet blir kalt legalisme, gjerningsreligion eller en tro som fratar Gud ære, (vi beskriver jo den eneste tro som gir ham 100% ære), vil den heldekkende rustningen mer enn halveres. Da vil djevelens listige (bedrageriske) angrep treffer oss rett i sjelen og Åndens mulighet til å "stå imot" i oss kan ikke erfares, siden hans oppgave og mål ikke aksepteres. Da vil vår tro automatisk hugge tak i Augustins arvesynd-lære og seierens uvesentlighet. Alternativer finnes ikke.

Rustningens sko.

"Fredens evangelium" er den definisjon Paulus gir denne delen av rustningen, (vers 15.) Hva slags fred? Jesu fredsevangelium skapte ham fiender på løpende bånd. Han ga ikke opp, modererte, omdefinerte eller omprioriterte sannheten, for å oppnå fred med sannhetens fiender. Den økumeniske freden gjør det, men den har heller ikke forkynnelse av Bibelens sannheter som mål. Enhet før sannhet er et djevelens påfunn. Enhet på sannhetens grunn er Jesu parole. De to ideologien kan aldri samarbeide og de som aksepterer Jesu framleggelse, må aldri prøve å flørte med de som har motsatt ståsted. Freden Guds rustning gir, er den fred hans blod skapte på korset, Kol. 1:20. Det er "Kristi fred," Kol. 3:15 som bor i den troendes hjerte. Denne freden er til stede og skaper visshet og indre ro selv om evangeliets fiender raser og forfølger. Freden var i martyrens sinn mens de ventet på å bli revet i filler av løver i arenaen. Daniels tre venner eide denne freden mens de ble ført bort til den glødende ildovnen for å stekes levende. Kan du se at en slik fred er "Guds" som resten av rustningen er? Ingen mennesker kan produsere en slik mentalitet.

Nei, Paulus mener sannelig ikke freden som kommer når man på grunn av trusler, påtrykk eller for å unngå et problem eller oppnå en fordel, blir enige om å nedprioritere ulikhet og samles om likhet slik at ingen føler seg "fordømt" ved at andre er uenige i forkynnelsens innhold. Det er ikke "den minste fellesnevners fred" Guds rustning tilbyr. Det er i stedet overgivelsens og omvendelsens fred, hvor selvet er dødt og ikke ligger i konstant krig med Herrens vilje og lov.

Troens skjold.

Deretter nevner Paulus troens skjold, som gjør at alle djevelens brennende piler kan slukkes, enten de kommer innenfra eller utenfra. Kan du se det for deg? Skjoldet kan beveges og rettes mot djevelens prosjektiler uansett hvilken retning de kommer fra. Enhver fristelse, uansett hvor sterk og uansett hvor den treffer, kan din og min tro på eller tillit til Gud stanse. Hvorfor? Det finnes ikke et mer misforstått ord i Bibelen enn begrepet "tro." Når Den Hellige Ånd leder Paulus til å skrive at Gud kan bevare oss fra fall, at Kristus i oss kan gjøre at vi holder stand mot alle djevelens listige angrep, at alle satans brennende piler kan slukkes, om vi har tillit til Jesus, må vi simpelt hen stille oss selv spørsmålet om vi tror det eller ikke. Tror du det? Er ikke tro å akseptere det Jesus sier, det han gjorde, det han gjør og det han påstår at han vil gjøre? Skulle du konkludere med at du ikke vil, får til, makter – å tro at det vi leser i Bibelen er sant, bør du da undres over at seierserfaringen uteblir? Som bekjennende kristne, bør vi ikke overveie eller vurdere Guds løfter, vi må velge å tro eller la det være. Guds rustning fungerer bare for de som tar imot den og deretter tar den på i samsvar med bruksanvisningen Paulus spesifiserer. Bibelsk tro er handlende aksept. Det er derfor Abraham kun dokumenterte sin tro da han adlød Gud ved å lyde ham, Jak. 2:21.22. Hadde han ikke handlet, ville han ikke ha trodd. Troens skjold tar imot Guds løfter og handler på dem.

Frelsens hjelm og 

åndens sverd.

Til slutt ber Paulus oss om å ta på hjelmen og gripe sverdet. Hjelmen dekker hodet, hvor forståelse og valg er sentrert. Når pilene treffer ditt sinn, vil denne beskyttelsen stoppe dem. Frelsen som hjelmen symboliserer, er nettopp "frelse fra synd." Hvis fristelsens piler ikke ble stanset av den, ville jo ikke frelsen (fra synd) vært effektiv. "Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder," Matt.1:21. Synd ble til da mennesket var ulydig mot Gud og brøt hans lov. Forsoningens mål er å frita mennesket fra ulydighetens konsekvens og endre menneskets karakter slik at lydighet velges i stedet for ulydighet. Det er derfor frelsen må være fra både syndens skyld og makt. Guds nåde tilgir og gir seier og derfor vil rustningen bryte djevelens makt. Paulus legger deretter til at åndens sverd er Guds ord. 

Rustningen apostelen hittil har beskrevet er kun for beskyttelse.

Sverdet er et offensivt våpen og det er faktisk det eneste våpen den kristne har lov til å benytte i kampen mot djevelen. Satan bruker selv løgn, bedrag, manipulering, bomber og granater. Ja det er ingen begrensning på den djevelskapen han tillater seg å mønstre i åndskampen. Den kristne har kun Guds ord. Men løftet er at Ordets sverd kan holde djevelen i sjakk og påføre ham nederlag. Det var Guds Ord Jesus selv benyttet da han ble fristet, Matt. 4:4-11. Etter å ha brukt "sverdet" står det i denne teksten, at "da forlot djevelen ham. Ønsker også du å erfare at djevelen skal flykte når du "svinger" ordets sverd? Da hjelper det ikke å ha Guds Ord bare i munnen, det må være i hjerte og sinn, slik tilfellet var med Jesus. Vår Frelser hadde neppe en skriftrull med seg i ørkenen da han ble fristet. Han kunne sin Fars ord utenatt. Bør ikke vi også lære Bibelens fantastiske løfter utenatt, slik at vi kan "trekke" sverdet når det er nødvendig? 

Konklusjon.

Guds veldige kraft. Holde stand mot djevelens bedrageriske angrep. Gjøre mostand når fristelsene er sterkest. Bli stående etter å ha overvunnet alle attakk. Iført Guds Ords sannheter og Jesu rettferdighets kledning hvor synd er tilgitt og Kristus bor i sinnet. Fred fra syndene slaveri og en tro som villig mottar og anvender alle Guds løfter, slik at fristelsens piler faller til jorden. Visshet om tilgivelse og frelse fra syndens dominans og et sinn fylt med Guds ord i et rikt og vedvarende bønneliv. Det er tilbudet. Skal vi ta det imot? Det er kristenlivet som her er beskrevet av Paulus. Tror du ikke at mange kristnes erfaring ville sett litt annerledes ut, om Guds heldekkende rustning var på plass? Alle våre nederlag i møte med fristelser skyldes at deler av rustningen er tatt av. La oss slutte å tenke eller si at årsaken er noe annet. JB