Vi inviterer våre lesere til, i noen minutter, å glemme Ron Wyatt, og i stedet ta en titt på noen av observasjonene som er og lenge har vært tilgjengelige. Dette gjelder dere som faktisk skulle være mere interessert i å finne ut om Sinai-påstanden har noe for seg, enn å fokusere på hva andre har å si om påstanden. Det var en uvanlig og lite anvendt vri, var det ikke? For harmoniens skyld, kan vi jo ta med 40 indikasjoner. Det skulle bli èn observasjon for hvert av årene Israels barn vandret i ørkenen. Men som sagt, glem Wyatt og forhold deg til historie, arkeologi og Bibelen. Det er ingen dum kombinasjon.

1. Alle som har brukt litt til til å studere emnet og ikke er fornøyd med bare å "synse" arkeologi, vet at påstanden om at det sanne Sinai ligger i Saudi Arabia, selvfølgelig ikke har sin opprinnelse med Ron Wyatt. En rekke historikere og arkeologer har kommet med mange studier, vitenskapelige rapporter og bøker, både i dette og i forrige århundre, hvor argumentasjonen var at Sinai måtte ligge i Saudi-Arabia. 

2. De fleste jødiske forskere har aldri akseptert at det tradisjonelle "Sinaifjellet" er en av de mange fjelltoppene som vanligvis konkurrerer som kandidater til navnet, (de tre mest kjente er Jebel Musa, Ras es Safsat og Jebel Serbal.)

3. Bibelen sier at Israelfolket, etter å ha dratt fra Sukkot, (som mange forskere tror er den gamle festningen og grensestedet "Taru" eller "Takit,") slo leir i Etam, 2.Mos.13:20. Deretter ba Herren dem snu (vende om) – og slå leir ved havet. 2.Mos.14:2.3. Grunnteksten indikerer betydningen "snu til siden" eller "legge om kursen." Det stedet vi tror Israelittene snudde 90 grader mot høyre, for å gå ned dalen (vadien) til Nuweiba sletten ved stranden og havet, bærer selv i dag restene etter navnet Etam. På flere kart over dette området, kalles stedet på arabisk "Al-tamad." Hovedstammen i stedsnavnet er "Tam." Det finnes en rekke eksempler på at vokalene endres over tid, men at konsonantene består. "Al" er som kjent en forstavelse du finner i mange arabiske navn og "ad" er en vanlig ord-endelse på samme språk. Etam – E-tam – E-tam-ad – Al-tam-ad. Noen kart har også navnet El-Tham-ad. På vei mot Midian i nåværende Saudi-Arabia, hadde selvfølgelig Moses tenkt at de måtte gå rundt Akaba-bukta, (gjennom nåværende Eilat.) Det var ingen andre veier å gå. Han kom jo den samme veien da Gud sendte ham fra Midian til Egypt. Men ved Etam ga Gud Moses beskjed om å snu mot Nuweiba, hvorfra folket krysset havet. Det eneste stedet hvor en dal krysset fjellkjeden og gjorde dette mulig, var i Etam – Altamad. 

4. Den samme teksten sier at ved å gå ned denne wadien, ville Farao si om Israels barn, at de var blitt innestengt i ørkenen, 2.Mos.14:3. På Nuweiba sletten var israelittene bokstavelig "fanget." På den ene siden av sletten lå et egyptisk fort. Ruinene er selv i dag en turist attraksjon og viser at et tyrkisk fort senere ble bygd over det egyptiske. På den andre siden av sletten gikk fjellene helt ned til havet. Foran dem var selve Rødehavet og bak dem den 20 km. lange snirklede dalen ned mot sletten, hvor også egypterne kom etter dem og hindret at de kunne gå tilbake. 

5. De som mener at israelittene krysset over Rødehavet fra Egypts side og ikke fra nåværende Sinai-halvøya, møter det store problemet, at ingen steder langs stranden finnes en lokalitet som samstemmer med Bibelens beskrivelser. Ei heller er noen funn gjort, som skulle indikere at en overgang har funnet sted fra omtalte side.

6. En annen viktig faktor som må passe med Bibelens beskrivelse, er at det måtte være plass på strandsletten til millioner av mennesker med tilbehør. Den enorme Nuweiba sletten fyller alle betingelser. Etter at folket kom ut av vadien og ned på sletten, trakk de naturlig nok mot høyre og vekk fra det egyptiske fortet, som lå på den andre siden. Men selv med så mange mennesker samlet, ville det være mange kilometer mellom dem og egypterhæren da de også nådde wadiens utløp. 

7. Vær oppmerksom på, at alle stedsnavnene som i dag er å finne på Sinai-halvøya, ble plassert der i det 4 og 5 århundre e.Kr., for å passe med Bibelens beretninger. Her ble terrenget i sannhet tilpasset kartet. Det finnes ikke noen arkeologisk funn eller bevis, som rettferdiggjør at navnene på kartet bak i din Bibel er der disse nå er plassert. 

8. Det var keiser Konstantins mor som utpekte det som nå kalles Sinai fjellet. Hun var etter det historien forteller synsk og fikk åpenbaringer om hvor alle de gamle religiøse stedene var å finne. Hun fòr som en hvirvelvind omkring i Midt-Østen og pekte ut det vi i ettertid kaller "hellige steder." Hun sa selv at det var "åndeverdenen" som informerte henne. Flere av disse katolske tradisjonene, med spiritistiske røtter, ble senere også adopterte av protestanter, men vit at mange av dem ikke er fundert på vitenskapelig forskning eller reelle arkeologiske funn. 
 

9. Det er heller ikke gjort noen funn på Sinai-halvøya som kan knyttes til Israels 40 år lange vandring. Dette fenomenet er av mange forskere regnet som et uforklarlig mirakel og av bibelkritikerne selvfølgelig tatt som dokumentasjon på at en slik vandring aldeles ikke fant sted og at bibelhistorien er en bløff. Den reelle forklaringen kan naturlig nok være at de aldri vandret der.

Stedet hvor Israels barn kom over til andre siden, etter å ha gått igjennom Rødehavet.

10. Selv om det kun er en interessant subjektiv observasjon, spurte Bengt Baum fra Sverige, som var med på vår siste tur til Israel og Egypt, tre ulike tilfeldige jøder han møtte på stranden i Eilat, hvor de trodde Sinai fjellet lå. Alle tre svarte Saudi Arabia. Både i vitenskapelige rapporter, bøker som behandler geografiske forhold og i den kulørte uke-presse, er dette godt kommuniserte ideer. Det er lite holdbart å angripe amerikaneren Ron Wyatt for at han ved sine undersøkelser å ha kommet til samme resultat. 

11. De som i samsvar med katolske tradisjoner, mener at flere millioner Israelitter i alle disse årene hovedsaklig oppholdt seg på nåværende Sinai-halvøya, er ikke oppmerksomme på at dette området hele tiden var under konstant egyptisk kontroll. Hadde de slått seg ned her, ville de vært et lett bytte for senere egyptisk forfølgelse. Egypterne hadde mange festninger i området. Egypterne hadde også en mengde gruver både på nåværende Sinai-halvøya og i Timna ved Eilat. 

12. Mens Moses var i Midian, ba Gud ham om å bringe folket tilbake til Midian i daværende og nåværende Saudi-Arabia, for å "holde gudstjeneste på dette fjell," etter at han hadde ledet dem ut av Egypt, 2:Mos. 3:1. Denne viktige tilbakeføringen til Midian, kaller Gud selv et "tegn" på at Herren ledet dem, vers 12. Det er lite trolig at ild- og skystøtten bare hadde ledet dem omkring på halvøya, og Gud derved hadde ignorert både sine tidligere instruksjoner og "tegnet" han hadde lovet i forveien. 

13. Som kjent plasserer Galaterbrevet 4:25 Sinai fjellet i Arabia. Det er godt bekreftet at Arabia på den tiden var lokalisert der det er å finne også i dag og at Sinaihalvøya aldri har vært kalt Arabia. 

14. Da vi hadde med oss en ny gruppe på over 20 personer til Midt-Østen i desember i fjor, var flere personer med dykkersertifikat med til Nuweiba dagene før gruppa ankom og uken etter at gruppa hadde reist igjen. Blant dem var en professor fra Karolinska Instituttet i Sverige og en profesjonell dykker fra USA. Det ble oppdaget flere nye vognhjul ved overgangsstedet. Vi kan ennå se for oss Erik (den amerikanske dykkeren) da han ellevill av begeistring kunne fortelle om funnene av de koraliserte hjulene. Han opplevde det som svar på sine egne bønner om selv å få se bevis for overgangen. En av de som var med på reisen dro senere ned for å dykke og fant nye vognhjul.

15. En tilleggsfaktor vi finner aktuell å nevne, er at noen av hjulene som ble funnet denne gangen, hadde firkantede navbeskyttere laget av et betydelig bløtere metall en ytterkantene av hjulene. Det viser seg at disse firkantede boksene er funnet over hele Egypt, men man har aldri med sikkerhet kunnet bekrefte hva de ble brukt til, siden de få vognhjulene fra det aktuelle dynastiet som er funnet, ikke har hatt dem på. Boksene er å finne i mange museer og forskere har gjennom tidene kommet opp med ulike teorier om hva de ble brukt til.

16. Enkelte av opponentene til teorien om et Saudi-Arabisk Sinai, har hevdet at det er uriktig å kalle Akababukta for endel av Rødehavet. Denne kritikken holder ikke mål. Hva vi kaller den idag er uvesentlig, men Bibelen selv bruker navnet Rødehavet på Akababukta, 1.Kong. 9:26. (Se også anmerkningen under 2.Mos. 13:18 i enkelte Bibeloversettelser.)

17. Fra Nuweiba finnes en landbro under vann, med svak helling over til Saudi-Arabia. Dette naturfenomenet kan sees på satelittbilder. Sjøkart viser og kommenterer "landbroen." På begge sider av "broen" er det stup på mange hundre meter, hvor ingen kunne ha beveget seg med vogner og dyr.

18. Som et eget punkt bør det nevnes at vognhjulene som er funnet på bunnen av undervannsbroen mellom Nuweiba og Saudi-Arabia, er fra det aktuelle 18. dynastiet. Dette kan bekreftes ved antall eiker på hjulene. Både 4, 6 og 8 eiker var vanlig. På en bildeframstilling fra denne tiden, som er oppbevart på Kairo museet, har vi selv sett både 4 og 8 eikers hjul på stridsvogner. At disse hjulene er funnet adskilt fra vognene er rimelig, siden det står i Bibelen at Herren "slo hjulene av" egypternes vogner, 2.Mos. 14:25. Vi leser også i Bibelen, at Farao tok "seks hundre utvalgte vogner" og deretter "alle de andre vognene i Egypt," 2.Mos.14:7. De utvalgte eller spesielle krigs-vognene tror vi er de med 8 eiker, siden de tålte mer under strid i ulent terreng. Alle de andre var sannsynligvis mindre sterke 4-eikers hjul. Et av hjulene som ble funnet, hadde gullbeslag rundt utsiden av hjulene, men selvfølgelig ikke der hjulene berørte jorden. Man kan anta at dette hjulet er fra kongens eller en av prestenes vogn.

19. Det er også funnet store mengder av koraliserte hestehover på bunnen ved overgangsstedet. Hover blir ikke oppløst av saltvannet, men får koraller festet til seg. 
 

20. På begge sider av Akababukta er det funnet store søyler, som ifølge teksten på en av dem, er reist av kong Salomo til minne om overgangen.  Søylen på Sinaihalvøya, ble funnet i strandkanten og reist opp av israelske soldater et stykke fra stranden, da Israel okkuperte halvøya. Den kan idag sees. Siden den hadde ligget i vann var alle inskripsjoner borte, men et flatere parti på søylen viser hvor inskripsjonene hadde vært.  Søylen på Saudi-Arabisk side lå såpass langt fra vannet, at mye av skriften ennå var synlig. Fra denne teksten kunne det leses at Salomo hadde reist den til minne om hendelsen. Søylen er nå oppbevart av Saudi-Arabiske myndigheter, men en markør viser hvor den ble funnet.

Denne stangen markerer stedet der søylen med inskripsjoner (fra Salomos tid) sto.

21. På Saudi-Arabisk side av overgangsstedet ligger ruinene av et Baal-tempel. Da israelittene ble bedt om å gå ned til havet, bruker bibelen uttrykket "midt imot Ba’al-Sefon." Uttrykket "midt imot" er andre steder i Guds Ord benyttet for å markere midt imot eller overfor når det er vann imellom. 

22. Forskere tror "Pi-Hakirot" er navnet på det egyptiske fortet på Nuweiba sletten og bebyggelsen omkring. Dette stemmer med beskrivelsen i 2. Mos. 14:2.

23. I Saudi-Arabia ligger det mektige fjellet "Jebel-el-laws." Man bør ikke henge seg opp i ordet "laws" som jo betyr "lov" på engelsk, for dette er et arabisk ord. Men alle Bibelens beskrivelser av Sinai passer med dette fjellet. 

24. Lokale nomader i Midian har alltid kalt dette fjellet for "Mose fjell." Alle som bor i dette område sier de vet at Gud ga loven til Moses på "Jebel-el-Laws." Dette er en kunnskap som har gått videre fra generasjon til generasjon.

25. Etter at Ron Wyatt gjorde fjellet og de arkeologiske funnene der internasjonalt kjent, har Saudi-Arabiske myndigheter satt opp et høyd gjerde rundt hele forsiden av fjellet. På gjerdet er det satt opp store skilt på engelsk, med skriften "Arkeologisk område, Adgang forbudt." Et vakthus er også bygget utenfor gjerdet.

26. Den enorme sletten foran fjellet er stor nok til at flere millioner israelitter kunne være bosatt der i sine telt og samtidig ha utsikt til fjellet.

27. En relativt ny og interessant observasjon, er at steder hvor mennesker har oppholdt seg over lengre tid, alltid får en lysere farge på satelittbilder. Derfor kan stier og gamle karavaneveier lett sees på slike fotografier, men på bakkenivå er det ikke noe å legge merke til. Sletten foran "Jebel-el-laws" er nesten hvit på satelittbilder. Forskere fra Nasa (North American Space Agency,) har kommentert fenomenet, og sier at det uten tvil har bodd en mengde mennesker over lengre tid på sletten foran dette fjellet. Et halvmåne-formet område utenfor det hvite område, er noe mørkere i farge, men ikke så mørkt som naturen omkring. Man kan spekulere på om dette var hvor den store blandede folkemengden bodde, som ble med israelittene ut av Egypt, 2. Mos. 12:38 og 4.Mos. 11:4.) Disse menneskene fikk ikke bosette seg sammen med israelittene, som jo hadde helt spesielle områder inndelt for hver av de tolv stammene. 

28. På sletten nedenfor fjellet finnes restene av et stort alter.

29. På et alter litt lenger borte er det inngravert egyptiske okser. Saudi-Arabiske forskere fra Riad Universitetet sier at slike "petroglyfer" ikke er funnet noe annet sted i landet. De identifiserer figurene som egyptiske. Det er funnet rester etter gullstøv på alteret og antas å være alteret hvor gullkalven sto.

30. På sletten nedenfor fjellet, med en viss avstand fra foten av fjellet, kan sees restene etter et steingjerde som danner et bueformet skille mellom sletten og fjellet. Bare den øverste delen av steinene kan sees, men ved å grave ned ved siden av dem, vises at de var ganske stor.

Trolig er dette restene etter et steinskille Moses lot bygge etter ordre fra Herren. "Du skal avmerke en grense for folket rundt omkring, og si; Ta dere i vare for å stige opp på fjellet eller røre ved dets fot,-" 2.Mos. 19:12.

31. Rundt omkring på den enorme sletten finnes utallige runde "teltplasser," hvor steiner er plassert i sirkel som for å danne en liten gårdsplass med rom for et større telt i midten. Dette funnet passer også med hva vi skulle vente å finne om israelittene var bosatt her over lengre tid.
 

32. En leser av vårt nyhetsbrev, en helsearbeider med høyere utdannelse, ble så fasinert av dette funnet, at vedkommende søkte om arbeidstillatelse på en sykehus i Saudi-Arabia, for selv å kunne undersøke påstandene. Denne personen tok først dykkersertifikat her i Norge for å kunne dykke fra den Saudi-Arabiske siden av Akababukta, og har nå arbeidet der i ett år og har vært på flere turer til det aktuelle området. Etter å kommet tilbake til Skandinavia, har vedkommende kunnet vise oss en rekke slides og filmer hvor funnene Ron Wyatt har skrevet om blir dokumenterte.

Dette er et helt nytt bilde tatt over sletten hvor Israels barn slo leir foran Sinai-fjellet.

33. I tillegg til observasjoner som samstemmer med de funn og fotografier vi kjenner fra Rons materiale, kunne også overnevnte person fortelle at lokale beduiner nå graver opp en mengde graver som er lokaliserte utenfor selve sletten hvor israelittene bodde. Vi har liten tro på at Israels barn begravde sine døde med verdier som smykker etc. på seg, men det kan tenkes at dette var en skikk blandt de mange som fulgte israelittene ut av Egypt. Siden så mange av gravene var røvet, skulle man tro at beduinene må ha funnet noe av verdi, slik at de er motiverte til å fortsette dette slitsomme og tidkrevende arbeidet.

34. For at ingen av våre lesere skal tro at Midian var et område som lå under Egyptisk kontroll, kan det nevnes at uttrykket et "fremmed land" er benyttet flere steder i Bibelen for stedet Moses slo seg ned etter at han flyktet og som da også er landet Gud ba ham ta folket tilbake til.

35. Det er ikke bare personen som vi alt har nevnt, som kan bekrefte de arkeologiske funnene ved Sinai. En tidligere politimann og medarbeider i astronauten Jim Irvings organisasjon og en rik bankmann fra California har vært ved Sinai-fjellet og har senere skrevet en bok på 223 sider om Sinai fjellet i Saudi-Arabia og om alle de arkeologiske funnene som bekrefter påstanden. Den inneholder bra bilder og dokumentasjon, men forfatterne viser desverre liten bibelkunnskap. En nyere bok om Sinai i Saudi-Arabia, er også skrevet av Howard Blom og ble utgitt i England i januar i år. Daily Mail, en engelsk avis, hadde tre reportasjer om boka. I tillegg er en svensk professor snart ferdig med ennå en bok om samme tema.

36. En annen indikasjon på at Sinai fjellet ikke kan være på nåværende Sinai halvøya, er historiens beretning om at Mose etterfølger i Egypt, Tutmose III, sansynligvis samlet en stor hær for å jakte på Moses etter at han hadde drept egypteren og derfor måtte flykte til Midian. Tutmose lette etter Moses og fòr helt opp til Palestina i et forsøk på å finne ham. Om han hadde "gjemt seg bort" hos Jetro og dette hadde vært på den egyptisk okkuperte og kontrollerte halvøya, kan du være sikker på at han ville ha funnet dem. I Palestina drepte Tutmose alle etterkommerne av Hyksos folket, som historien sier var de israelittiske lederne som ble drevet ut av Egypt før folket ble gjort til slaver. Han var nok redd for at Moses skulle samle en hær blant hyksos-folket og komme tilbake for å hevne seg på Egypt. Men han fant ikke Moses noe sted, for han var i et annet og "fremmed land," nemlig i Midian. Historien forteller at egypterne under det 18. dynastiet, ofte dro på hærtog i ørkenområdet rundt og øst for Egypt for å drive ut nomader i området. Dette viser at de betraktet halvøya som sitt område. 

37. Vi kan videre ta med observasjonen, at det er godt dokumentert at Israels barn kunne ha beveget seg fra sitt bosted i Egypt til Etam i løpet av tiden de hadde til rådighet. Bibelen sier at de beveget seg "dag og natt." Forklaringen på dette kan være et guddommelig mirakel, like uforståelig som at deres klær og sko ikke ble slitt ut i løpet av førti års vandring i ødemarken, 5.Mos. 29.5. I tillegg bør det ikke glemmes at egypterne måtte begrave sine titusener av døde etter den siste plagen og historien forteller oss hvor tidkrevende og omstendelig begravelser var på denne tiden i Egypt. Blant de døde var alle førstefødte i en familie, uansett alder og kjønn. I tillegg måtte Farao mobilisere og samle sine hærer før de dro etter israelittene. 

Det er også kjent at general Moshe Dayan gikk nøyaktig den samme strekningen med sine soldater på èn uke og de sov hver natt.

38. De som har lest Ron Wyatts litteratur, eller boken til Jim Irvings team, har sett bildene av en stor og tydelig hule i Sinaifjellet, som også kan sees fra den enormt store sletten foran fjellet. I 1. Kong. kapittel 19, leser vi at profeten Elias, etter å ha gått i 40 dager og 40 netter, kom til Horeb fjellet (Sinai.) Der gikk han inn i hulen, står det. Det omtales ikke "en hule" i Sinai fjellet, men "hulen." Den var tydeligvis både godt kjent og synlig. Det kan også legges til at det finnes oaser og palmelunder på denne siden av Akaba-bukta, plassert slik Bibelen sier omgivelsene var i forhold til selve Sinai fjellet. 

39. Like ved Sinaifjellet er det funnet en kjempestor klippe, kløvd i midten og med tydelige spor etter en strøm av vann som har rennet ut av klippen og nedover og videre i ørkenen.

40. Til slutt tar vi med et punkt som vi finner ganske interessant. Mens profeten Elias var i hulen ved Sinai, står det at Herren sendte en "stor og sterk storm" som "kløvde fjell og knuste klipper," 1. Kong. 19:11. I området rundt fjellet, finnes en rekke eksempler på at store steiner og klippeblokker er skåret opp som "brødskiver." Personen fra Skandinavia, som vi alt har henvist til og som har reist mye omkring i området, kan fortelle at fenomenet ikke er å se noe annet sted. Både steiner og mindre fjellutheng er rett og slett kløyvd eller "stykket opp" på en helt unaturlig måte. Vi ser ikke bort fra at dette er resultatet av stormen vi leste om i 1. Kongebok.

Konklusjon.

For sin påstand om at Sinaifjellet sannsynligvis ligger i Saudi-Arabia, har Ron Wyatt blitt møtt med en tirade av hån og personangrep fra en rekke kristne ledere i flere land. Det er hevdet at hans påstand er rent oppspinn, tøv og helt uten substans. En ikke ukjent og godt anerkjent kristen arkeolog, er forelagt observasjonene du nettopp har lest i dette innlegget. Vedkommende fagpersons vitenskapelige og tungtveiende vurdering inneholdt to punkter; (1) Ron Wyatt er en løgner. (2) Petroglyfene på alteret i Saudi-Arabia er ikke av en typisk israelittisk okse. 

Vår ydmyke kommentar vedrørende punkt 1, blir at de fleste av nevnte 40 observasjoner ikke har noe med personen Ron Wyatt å gjøre i det hele tatt! Personen Ron kan glemmes og observasjonene kan vurderes. Vår kommentar til motforestilling nr. 2, er at om det skulle være forskjell på egyptiske og israelittiske okser, bør vel de egyptiske ha vært naturlig modell for Israels barn, siden de kun hadde bodd og levd der i flere generasjoner. Hvordan skulle de vite hva en "israelittisk" okse så ut?

Likevel er det denne "fagpersonens" vurdering av Rons påstander som blir gjengitt av systemtro og lojale undersotter, mens alt nevnte observasjoner arrogant blir ignorert. Det burde ikke være vanskelig å forstå, at kampen mot Ron Wyatt ikke har noe med denne mannen å gjøre, men selvfølgelig er et symptom på en ideologisk konflikt som er langt dypere og viktigere og som ikke har noe med arkeologi å gjøre. JB