Vanskelige Skriftsteder

Del 3: Den rike mann og Lasarus.

I denne artikkelserien har vi hittil vist at Jesu misforståtte ord til røveren på korset, (MVV nr. 18, side 8), ikke lover den nyfrelste forbryteren evig liv i det han dør, men at løftet om en evighet hos Gud ble gitt den dagen. Lønnen skulle realiseres ved oppstandelsen. I MVV nr. 20, side 36 studerte vi 1.Peter 3:18-20, som også blir mistolket av mange og benyttet som grunnlag for å tro den hedenske læren om sjelens udødelighet. Vi skal i dette innlegget se på lignelsen om den rike mannen og Lasarus.

En tigger ber om hjelp.

Hva er en lignelse?

Vi bør kanskje begynne med å minne hverandre om hva en lignelse, som et litterært verktøy, egentlig er. Ordet "lignelse" kommer fra det greske "parabole," som betyr en illustrasjon eller et ordtak. Direkte oversatt betyr det "å kaste ved siden av." Tanken er å plassere en sekundær idè ved siden av en annen. Virkeligheten eller sannheten står for seg selv, og "parabolen" plasseres ved siden av den som en belysende eller illustrerende faktor eller et metafor, men representerer ikke selve virkeligheten.

I lignelsen om mannen som ikke hadde bryllupskledningen på, sies det selvfølgelig ikke at et menneskes karakter og forhold til Gud er et klesplagg! Ei heller er det slik at de ufrelste får komme inn i Guds rike, men at Jesus der til sin forskrekkelse oppdager at de ikke er beredt, slik at de da blir kastet ut igjen. Om vi hentet vår bibelske teologi fra "parabolene" ville vi snart sitte med en vanvittig lære. Men så er det da heller ikke Bibelens mening at vi skal gjøre det. I lignelsen om den tapte mynten, er ikke Guds reelle rike redusert til et pengestykke, men vi får vite at hans rike må være det mest verdifulle å søke etter og bør være øverst på vår prioriteringsliste. Hvis vi ønsker å vite hvilket Gudsforhold som er nødvendig for å nå himmelen, må vi gå til alle de andre Bibelversene, som forteller oss denne sannheten. "Parabolen" eller lignelsen sier ikke noe om det. Kledningen i alt omtalte lignelsen, har igjen ingen dogmatisk sannhet å tilby, for den var bare en illustrasjon på en erfaring omtalt andre steder. 

Det er gjennomført enighet blant bibelgranskere, at de illustrative detaljene i en lignelse, derfor aldri må benyttes som grunnlag for lære eller teologiske sannhetspunkter. For å benytte dem på en slik måte, ville påføre lignelsen en oppgave den ikke var ment å ha av de som skrev den. Med andre ord kan vi si at Bibelens "paraboler" vektlegger sannheter vi må finne beskrevet andre steder i Jesu, profetenes eller apostlenes lære.

Det første vi må gjøre er å identifisere prinsippet eller sannheten lignelsen er ment å illustrere. Når det gjelder lignelsen om den rike mannen og Lasarus, er tema-sannheten lett å oppdage. To viktige sannheter blir bekreftet. (A.) Hvordan vi benytter anledningene vi får mens vi lever, vil avgjøre vår evige skjebne. (B.) Det neste punktet bygger på den første påstanden, nemlig at ingen får en ny sjanse til å velge rett eller galt etter døden.

Lignelsens innhold.

Historien forteller om en fattig og syk mann ved navnet Lasarus. Han må ha hatt et fysisk handicap, siden noen hadde lagt ham ned ved porten til en velstående person. Senere dør de begge. Lignelsen beskriver at den rike i døden havnet i et pinested og den fattige mannen havnet i Abrahams fang. I denne "parabolen" kunne tydeligvis de i himmelen og de i pinestedet både se og snakke med hverandre og den rike mannen ber Abraham sende Lasarus for å lindre hans smerte. Budskapet blir så gitt at ingen kan bevege seg fra det ene stedet til det andre og at et mirakel (som at noen fra pinestedet kommer til de levende for å advare dem), ikke vil overbevise eller motivere noen, som ikke lot seg motivere av det som allerede står skrevet i Bibelen.

De som tror på den hedenske læren om sjelens udødelighet, kan selvfølgelig i denne lignelsen finne ideer som synes å bekrefte deres tro. Men samtidig møter vi da det faktum, at både Jesus og mange av Bibelens profeter og apostler, motsier en slik konklusjon. Skal vi da la Bibelen generelt gi oss læren og la "parabolen" være det den er ment å være, eller skal vi forkaste det Jesus, profetene og apostlene sier og bygge teologi på en illustrativ metafor som er ment å "stå ved siden av" sannheten og kaste lys over et prinsipp beskrevet andre steder. Fortsettelse neste side

Framgangsmåen vi velger er egentlig svært avgjørende for om vi blir ført vill eller ikke.

De som prøver å hente ut konkret teologi fra denne lignelsen, kommer i en rekke vanskeligheter. Jesus sier at konsekvensene av livets valg ikke når noen før ved Jesu gjenkomst, Matt. 16:27. Det samme klare budskapet kommer fra Jesu munn i Matt. 25:32-41. Også i 1.Kor. 15:51-55, 1.Tess, 4:16.17 og Åp. 22:12 blir det sagt at det er i oppstandelsen ved Jesu gjenkomst at lønnen gis. Det er derfor umulig at de to som mistet livet i lignelsen, mottar sin lønn/straff når de dør. Lignelsen formidler i så fall ubibelsk lære. Svaret er selvfølgelig at den aldeles ikke er ment å undervise noe om når lønnen eller straffen kommer. Den informasjonen er å finne andre steder i Guds Ord. Lignelsens hensikt er å si noe om når og hvor de viktige avgjørelsene tas som senere vil lede til èn av to konsekvenser.

Noen har bemerket at Jesus ikke sier rett ut at dette er en lignelse eller figurativ illustrasjon. Vi må bare akseptere at han ved flere anledninger ikke tok slike forholdsregler. Andre eksempler er Luk.15:8.11 og 16:1. 

Et av grunntekst-manuskriptene (Manuskr. "D"), kaller faktisk denne historien for en "parabole."

Hvis vi som et tankeeksperiment skulle følge opp ideen at Jesus i lignelsen vi omtaler, virkelig lærer at beretningens hovedpersoner havner i et reelt helvete eller en reel himmel ved døden, vil følgende tilleggsproblemer med engang dukke opp. Da de to døde, ble de selvfølgelig begravd og kroppene gikk i forråtnelse. De som sier at sjelen er udødelig mener at denne delen av mennesket, farer opp eller ned og er da naturlig nok løsrevet (adskilt) fra kroppen slik den greske dualismen lærer. Lignelsen sier at Lasarus hadde fingre og at den rike mannen hadde både øyne og tunge!

Vi mener derfor at forsøket på å gjøre denne lignelsen til kilde for informasjon om menneskets tilstand etter døden, må avvises som lite troverdig på grunn av følgende observasjoner fra Guds ord:

(1.) De døde har ingen tankeprosesser, Sal. 146:4. (2.) De er ikke i besittelse av noen kunnskap, Forkyn. 9:5. (3.) Døden er en ubevisst søvn, Dan.12:2.13 Joh. 11:11. (4.) Bevisstheten kommer tilbake når de tidligere døde blir gjenskapt ved Jesu komme, 1.Tess. 4:13-17. Åp. 20:5. (5.) Hvis lignelsen formidlet Bibelens teologi om sjelen og døden, ville Jesus motsi seg selv. (6.) Konsekvensene av livets valg viser seg når Herren kommer, Matt. 16:27 Rom. 2:5.6. Åp. 20:12. (7.) De som lærer at den udødelige sjelen er uten kropp, bli i lignelsen konfrontert med at den likevel ikke er skilt fra kroppen etter døden. (8.) Om lignelsens detaljer er reell teologi, ville de frelste i himmelen kunne se og høre de fortaptes pine. (Foreldre som opplever at deres barn går fortapt, må da regne med at himmelen vil bli litt av et helvete.) (9.) Skulle lignelsen tolkes ikke å kun være en illustrasjon, ville de frelste oppholde seg på Abrahams fang. 

Hva lærer lignelsen.

I denne lignelsen fortsetter Jesus å undervise sannhetene han behandlet i historien om den uærlige tjeneren, (versene 1-12.), nemlig at det er vår bruk av dette livets anledninger som avgjør vår evige skjebne. Jesus adresserer dette budskapet hovedsakelig til sine disipler (se vers 1), men senere i kapitlet er det åpenbart at han anvender budskapet på fariseerne. Vers 14 sier; "Fariseerne hørte nok dette, og pengekjære som de var, spottet de ham." De forsto meget godt at Jesus mente at de var de uærlige forvalterne av Guds sannhet. De trodde de var sikre arvinger til evig liv på grunn av at Abraham var deres "far." Kan du se at Jesus konstruerte denne "parabolen" eller figurative illustrasjonen, på en slik måte at han bygde inn i den det de stolte og arrogante fariseerne trengte å høre?

Den rike mannen var fariseerne. De trodde de hadde alt på plass og var rike på åndelighet og sannhet, men de ville ikke dele sin arv med de som var fattige i ånden og ikke tilhørte den indre sirkel. Men Jesus lar den fattige motta lønnen og havne i "Abrahams fang" mens de som mente seg å være Abrahams barn havnet utenfor Guds rike. Jesus behøvde ikke å være redd for at lytterne i sin samtid skulle tro at lignelsens detaljer var teologisk sannhet, for de hadde Skriften som fortalte dem noe annet. Men i dag har de fleste troende såpass liten Skriftkunnskap, at Jesu illustrasjon blir et problem. Sett i denne sammenhengen må vi konkludere med at heller ikke lignelsen om den rike mannen og Lasarus er riktig så vanskelig som noen har trodd den å være.

JB.



opp topp


Mens Vi Venter - Nr. 21 (6.Årgang 2/1998)
http://welcome.to/MensViVenter