En like alvorlig forkynnelseskrise møter oss i vår tid. Det fremmede evangeliet som nå går sin seirersgang i protestantiske bevegelser, er at tilstanden Paulus omtaler i Romerbrevets 7. kapittel, er et frelst og akseptabelt forhold til Gud. Det ser ut til at Rom. 8:1 er det fremmede evangeliets motto. "Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." Men bibelens definisjon av hva det vil si å "være i Kristus," blir elegant oversett. Betingelsen for at fordømmelsen uteblir, er i flere grunntekster tatt med i samme verset vi nettopp siterte. (De fleste norske bibler utelater det, King James oversettelsen har det med). Men det er med i vers 4, nemlig "vi (de) som ikke vandrer etter kjødet, men etter ånden."

Pastorer som forkynner det fremmede evangeliet, vil fortelle deg det stikk motsatte av hva bibelen lærer. De vil si at du ikke behøver slutte å vandre etter kjødet for å være uten fordømmelse. De erklærer at det å ha en fallen og syndig natur er det samme som å gi etter for den. Mye tid vil benyttes i deres forkynnelse til å bagatellisere synd. Du får også høre at den eneste seier du skal bry deg om, er Jesu seier i sitt eget liv. Han har ikke noe å tilby som kan uttrykke seg i dine holdninger og din karakter.

Vi lyttet for ikke lenge siden til en slik forkynner. Han sa til forsamlingen at "hvis du kunne se inn i mitt hjerte og se hva som er der, ville du ikke engang høre på hva jeg har å si. Og hvis jeg kunne se inn i ditt hjerte, ville jeg sannsynligvis ikke ønske å snakke med deg." Deretter proklamerte han høyt og klart at ingen endring finner sted i et kristent menneskes liv, selv om vi vandrer med Gud i 20-30-40 eller 50 år. Men, sier du kanskje. Er ikke det riktig da? Den syndige og falne naturen har vi jo til Jesus kommer eller vi dør! Ja, selvfølgelig. Ingen kristen vil benekte det. Men, kjære leser, denne forkynneren gjorde det tindrende klart at å ha en fallen natur betyr at vi må gi etter for den. Han forsto ikke at når Jesus får bo i sinnet, kan og vil han utvikle en hellig karakter i en syndig natur. Han satte rett og slett likhetstegn mellom natur og karakter. Hvis ikke det er et fremmed og ubibelsk evangelium, vennligst fortell meg hva er. Da har vi langt større respekt for forkynneren som skrev det følgende; "For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden," Rom. 6:6. 

Vi opplever også følgende budskap mer i harmoni med bibelen, enn det fremmede evangeliet vi henviste til; "Det er menneskets egen handling å avvise synd. Det er sant at vi ikke selv har noen kraft til å frigjøre oss fra Satans herredømme. Men når vi ønsker å ble frigjort fra synden, og i vår store nød roper etter en kraft som er utenfor og over oss selv, blir sjelskreftene gjennomtrengt av Den Hellige Ånds kraft, og vi vil adlyde Guds vilje," (EGW, "Alfa og Omega," bind -5, s 29 og DA. s 466.)

Gang på gang fikk vi høre at ingen ting kan skille oss fra Kristi kjærlighet. For frelsen er vår på grunn av at han elsker oss. Bibelen sier faktisk at frelsen blir min når jeg tar imot den, ikke av at den tilbys. I min bibel står også et annet vers som nevnte forkynner tydeligvis ikke har oppdaget. For i Jes. 59:2 leser vi; "Men det er deres misgjerninger som har satt skille mellom dere og deres Gud. Deres synder har skjult Hans åsyn for dere -." 

Forkynneren poengterte også med styrke at det var vranglære å hevde at Den Hellige Ånd har noe problem med å bo i et hjerte som lever i bevisst og aktiv synd. Denne påstanden forekommer oss mer bibelsk; "Hvis sannheten helliger sjelen vil synd hates og skys fordi Kristus er tatt imot som en æret gjest. Men Kristus kan ikke ta del i et delt hjerte. Synden og Jesus er aldri i kompaniskap," (EGW, Testimonies to Ministers," 

s. 160.) En annen uttalelse som er like klar er den følgende; "Hvis man gir næring til en eneste synd og holder fast på en eneste ond vane, blir hele ens vesen smittet. Mennesket blir et redskap for urettferdigheten," (EGW, "Alfa og Omega," bind 4, s. 266 og DA. s. 313.)

Denne pastoren hoppet ikke bare over siste del av Rom. 8:4, han må også ha forbigått hundrevis av andre fantastiske løfter i Guds ord. Mot avslutningen av sitt møte siterte han Rom. 8:15: 

"Dere har fått barnekårets Ånd, og i Ånden roper vi: Abba Far." Dette var hans oppmuntrende forsikring om at vi kan leve i kjødet, ikke regne med noen karakterendring og likevel tro oss frelst. Hvis Paulus og bibelen er verd å lese, tillat oss å plassere dette verset i sin rette sammenheng:"Derfor, brødre, er vi ikke skyldige overfor kjødet, slik at vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn. For dere fikk ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle bli ført inn i frykt, men dere fikk barnekårets Ånd, og i Ånden roper vi: Abba, Far," Rom. 8:12-15.

Du må også velge hvilket evangelium du vil tro på. På den ene siden møtes du av budskapet; Lev i synd og tro deg frelst. Du behøver ikke ved Åndens kraft drepe kjødets gjerninger. Alternativet er å slippe inn Jesus med nåde og kraft for både tilgivelse og et endret liv. Da vil du ikke være det samme mennesket til din død, for du vil "være i Kristus" og derfor bli en ny skapning. Det gamle livet i kjødet er forbi og alt er blitt nytt, se 2.Kor. 5:17. For du vet at "de som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud," Rom. 8:7.

Ja, vi advarer som Jesus, Paulus og de andre apostlene gjorde, mot et annet evangelium, en annen Kristus og en annen Ånd enn den som er av Gud. 

De som forkynner det falske budskapet må ikke tolereres men advares imot. "Vær spesielt på vakt mot å bli et redskap i fiendens hånd for å villede andres sinn - menn, kvinner eller barn - fra en total overgivelse av dem selv til Gud." (EGW. Testimonies bind 5, s.478.)

"For disse er falske apostler, bedragerske arbeidere, som omskaper seg til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel," 2. Kor. 11:13-14. 

Selv om en "engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium,... han være forbannet," skriver Paulus til Galaterne, (Gal. 1:8.) 

Skulle ikke det bety at enhver person uansett autoritet, stilling eller posisjon, er fullstendig uten myndighet om et fremmed evangelium kommer fra hans munn? La deg ikke bedra av falske hyrder. Bibelen og Guds Ånd er din veileder. 

JB