Konservativ eller liberal

 
Ordene er like talentløse som et litermål ville være for å måle avstanden mellom to punkter
Kristne blader og dagsaviser som har en forkjærlighet for teologisk krangel, synes å være i en vedvarende meningsutveksling, hvor "liberal" og "konservativ" er nøkkelord for å framheve retning, ideologi, forhold og nyanser. Det er mildest talt forunderlig at ingen for lengst har gitt skribentene både gule og røde kort for grove brudd på kommunikasjonens mest elementære spilleregler.

Kan du tenke deg en mer ubrukelig uttrykksmåte enn konservativ og liberal, når teologi er tema for debatten? Ordene er like talentløse som et litermål ville være for å måle avstanden mellom to punkter. Siden teologi betyr kunnskap om Gud, er det vel knittrende likegyldig om en idè, framgangsmåte eller tanke er gammel eller ny! Det er sann kontra usann samt rett eller galt som avgjør. 

Guds sannhet, vesen, karakter, budskap, vilje, plan, mål og hensikt er objektive virkeligheter som viser til en Gud som ikke finner det nødvendig å endre seg med årstidene. Mye gammelt, tidligere utprøvd, sagt og gjort, var og er rett fordi det er sant. Annet av det som tilhører historien, er uriktig og galt ved å være usant. Hvor mange bursdager en idè har hatt, sier intet om dens retthet. 

Likeledes er mye nytt, moderne og annerledes fullstendig riv ruskende galt, når det ikke er synkronisert med åpenbar sannhet. 

Og annet fra samme tidsperiode, kan være rett og godt, men da bare fordi det er sant.

Det er vel også derfor det faktisk er noen av oss protestanter igjen, som aldeles ikke mener at verdens "eldste" og største kirkesamfunn garanterer sann teologi, hvis vi finner at bibelen er uenig. Og det blir vel begrunnelsen til at vi aldri kommer til å signere noen "felles erklæring" om veien til rettferdiggjørelse og frelse, for med bibelen og ikke tradisjonen som vår "mal," er vi simpelt hen ikke enig i at troen er felles. 

Noen kristne måler sannhetsgehalten i en idè fra dens alder. Jo eldre jo sannere. Da blir gjerne alle nye ideer skumle og møtt med mistanke. Andre krafser rundt i motsatt grøft og opplever det etablerte og gamle å være ubrukelig, gammeldags, kjedelig og nesten syndig og galt, fordi det har eksistert for lenge og burde vært like utdødd som dinosaurene. For denne mentaliteten er moderne, nytt og levende, uttrykk som gir en magefølelse av aksept, men dessverre ofte uten synlig behov for å foreta en sannhets-vurdering ut fra Skriftens objektive og åpenbarte sammenheng.

Tenk hvor meningsfulle mange debatter kunne blitt, om bibelens argumenter, i stedet for personlige meninger, psykologisk legning, synsing og andre ørekløende begrunnelser ble framholdt. Da ville det komme vekst, visdom og innsikt fra det sanne og rette Gud står for. Den sosialdemokratiske modellen hvor enhver mening er like bra som alle andre meninger er neppe farbar vei når det skapte skal forholde seg til Skaperen. JB



opp topp


Mens Vi Venter - Nr. 22 (6.årgang 3/1998)
http://welcome.to/MensViVenter