Pavens søndagsappell skaper oppsikt


Paven skriver at hans brev er gjort mulig på grunn av jomru Marias midlertjeneste i himmelen.
Sjelden har et pavelig hyrdebrev vakt større oppmerksomhet blandt solide protestanter enn nåværende paves nesten 40 siders appell til alle verdens biskoper, prester og menighetsmedlemmer.

Dokumentet er undertegnet den 31. mai 1998 og inneholder en usedvanlig sterk anmodning til alle kristne om å gi den 1. dag i uken, søndag, en meget sentral plass i tilbedelsen ved terskelen til den nye tusenårsskiftet. 

Paven skriver at hans brev er gjort mulig på grunn av jomfru Marias midlertjeneste i himmelen og hennes direkte tilstedeværelse i all søndagsfeiring.

"...som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legd. Og hele verden undret seg og fulgte etter...." Åp.13;3   

Profetien som gjelder både romerkirken generelt og den nåværende paven som overlevde attentatet mot seg for en tid tilbake.

Utgiverne av dette nyhetsbrevet tror at profetiene i Daniels bok og Åpenbaringsboken, viser at pavemakten like før Jesu gjenkomst, vil påvirke at verdslige myndigheter vedtar "søndagslover" som tvinger alle kristne til å helligholde denne falske og hedenske soldagen. De få som likevel "holder fast på Guds bud," Åp. 14:12 og derfor også aksepterer det fjerde budets evige gyldighet, nemlig helligholdelsen av bibelens syvende- dags sabbat, vil bli forfulgt og til slutt søkt utryddet.

Vi tror videre at "dyrets merke" i bibelen er knyttet til i endetiden å aksepterer den falske hviledagen når den påtvinges ved lov. Guds trofaste barn vil da vise lojalitet mot Gud, ved i hans kraft å holde hans lov, inkludert det fjerde bud. (Vær oppmerksom på at sabbatsbudet er bibelens fjerde bud, men er i katolske og en del protestantiske katekismer, nevnt som bud nr. tre, siden et tidligere bud er fjernet fordi det av pavemakten var uønsket.)

Nesten halvparten av pavens brev benyttes til et febrilsk forsøk på å argumentere søndags-tradisjonens viktighet i stedet for Det gamle og nye testamentets syvende-dags sabbat. Argumentene er like tynne som de er kjente. Ha det klart for deg at sitatene vi skal nevne er satt sammen av Vatikanets skarpeste hjerner. Vennligst tenk sammenhengende og logisk og gjør deg opp din egen mening. Fasiten - bibelen - er for alle å kjenne.

Paven skriver; "Det var visdom fra kirkens side, som ledet til at den hedenske soldagen ble kristnet." "De som er døpt er ikke frelst som individer, men som medlemmer av Kristi mystiske legeme." (Sammenhengen viser at han her mener Den Romersk katolske kirke.) "Først og fremst er søndagen hviledagen som ble velsignet av Gud, gjort hellig av ham og satt til side som Herrens dag." (Vår kommentar: Nøkkelordene "velsignet" og "helliget" er hentet fra sabbatsbudet der Gud ga menneskeheten den syvende-dags sabbat, (se 2. Mos. 20:9-11), lørdagen. Nytestamentet kaller Jesus "Herre over sabbaten," Matt. 12:8, og den eneste "Herrens dag" i Det nye testamentet er sabbaten ikke tradisjonens søndag.

Vi siterer videre fra pavens brev; "Det var Guds plan at den første pakts sabbat skulle forberede Guds barn for den evige pakts hellige søndag." 

"For virkelig å forstå søndagens teologi, må vi fordype oss i sabbatens teologi." "Den gamle pakts sabbat er gjenskapt, fullkommengjort og til fulle åpenbart i herligheten som hviler over søndagen." "Ved å helligholde den 1 og 8 dag, ledes den kristne til målet - det evige liv."

Samtidig som en rekke sabbatstekster fra bibelen blir vridd til å gjelde søndagen, gjør paven det helt klart at søndagen er en ren historisk tradisjon. Han sier også at denne tradisjonens verdi ble "gjenskapt" av det annet vatikankonsil.

Paven siterer Joh. 11:52 og Åpenb. 5:9. "Han skulle samle til ett de Guds barn som er spredt omkring" og "Hver stamme og tungemål og folk og folkeslag." Disse kjente bibelversene tolkes av paven til å signalisere alle kirkesamfunns samlig i "moderkirkens" fellesskap. Nei, Guds profetier taler istedet om "vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og tungemål." Åp.17;16 Videre er den katolske søndagsmessen utpekt som selve symbolet for denne nye økumeniske samlingen.
 

Paven sier at ved terskelen til et tredje årtusen, er søndagen en absolutt nødvendig del av et kristent fellesskap. Ingen kan i framtiden leve et fullt kristenliv, sier han, uten å ta del i søndagsfeiringen.

Paven forsvarer i hyrdebrevet den makt og straff som ble benyttet tilbake i kirkehistorien for å påtvinge søndagshelligholdelse og han avslutter brevet med å appellere til alle kristne om å sørge for at søndagens betydning også når fram til det verdslige samfunnet vi lever i. Ingen av oss behøver å tvile på at religiøse lover er den eneste måte å nå det målet på.

Jesus sa: Og forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære. For dere setter Guds Bud til side og holder fast på menneskers forskrifter...
Han sa til dem: Altfor lettvint forkaster dere Guds Bud, for at dere kan holde fast på deres egne forskrifter, Mark. 7;7.9

Vi er overbeviste om at dette hyrdebrevet senere vil bli etterfulgt av flere og etterhvert skarpere appeller fra Vatikanet, slik at presset for å vedta søndagslover blir intensivert. Gud som kjenner avslutningen fra begynnelsen, har advart oss gjennom sine profeter. De fleste protestanter vil ikke la seg advare. 

Hva med deg?

JB.


Verdenspressens respons på hyrdebrevet, viser at mange finner pavens tema og ordbruk overraskende. Et eksempel kan være avisen "The Detroit News," av 7. juli, hvor den redaksjonelle kommentaren blant annet sier; " In His Letter, The Pope Goes On To Say A Violator Should Be Punished As a Heretic." (I sitt brev skriver paven at overtredere - av det strikte søndagspåbudet - bør straffes som kjettere.)



opp topp


Mens Vi Venter - Nr. 22 (6.årgang 3/1998)
http://welcome.to/MensViVenter