Ulike kirkesamfunn kan være på forskjellig sted i utviklingen, men vi tør påstå at endemålet blir det samme. De vil alle til slutt komme til å tilbe djevelen, men faktisk tro at de tilber Kristus. Vi er oppmerksomme på at dette er harde påstander, men viktigheten av advarselen vi ønsker å gi, må overskygge frykten for enkeltes reaksjon på den. Begynnelsen. Nesten alltid starter bevegelsen mot djevelens alternative og okkulte "kristendom," ved at oppriktige mennesker prøver å leve som kristne uten å være født på ny. Eller rettere sagt, de har fra sine pastorer hørt at de alt er født på ny, så lenge de tror at Jesus døde for dem, de er døpt og de forblir kirkemedlemmer. De vet hva Gud vil og de kjenner til en viss grad bibelens standard, men av erfaring har de funnet ut at det er fullstendig umulig å bli bevart fra fall. De ønsker nok å være helt overgitt, men finner ikke ut hvordan. De stiller det samme spørsmål Nikodemus stilte Jesus, da den nye fødsel var temaet; "Hvordan kan dette skje?" Etter en stund slutter de å tro på det guddommelige miraklet "Kristus i dere," Kol. 1:27. De "får ikke til" sitt kristenliv og tror faktisk at et seirende liv er noe de selv burde makte å få til. De har ennå ikke oppdaget at den etterlengtede seieren over synd forårsakes av Guds Ånd i oss når den nye fødselen bevares. Det blir reell seier over nedarvede og tilegnede tendenser til synd. Endringen kommer ikke av at vi prøver og strever, men av at Kristi Ånd er Herre i oss når vi er overgitte til Ham. Det er ingen ære til oss for den tilhører kun Jesus. De som benekter bibelens løfter om denne seieren, frarøver samtidig Gud ære. Hvis de på dette tidspunktet i sin kristne utvikling hadde hatt "hyrder" som forkynte bibelsk lære, kunne de også ha forstått bibelsk frelse. Det vanlige er derimot at de blir introdusert til en økumenisk forkynnelse, som garanterer en juridisk frelse selv om aktiv og bevisst synd dominerer livet, uten at anger, bekjennelse og overgivelse finner sted. En fellesnevner er at disse kristne neppe bruker mye tid med sin bibel. Hvis de hadde hentet sin forståelse fra Guds Ord, ville de snart funnet oppskriften til "denne hemmeligheten," Kol. 1:27, som Paulus kaller "Kristus i oss" forholdet. Siden de konkluderer med at ingen av kristenlivets "krav" eller "forventninger" er mulig å etterleve av mennesker med en fallen natur i kontroll, utvikler de gradvis en "mild allergi" mot dogmer, læresetninger og sannhetspunkter. Som et alternativ til denne misforståtte kristendommen, tilbyr djevelens falske "kristendom" mange fordeler. Forholdet til personen Jesus blir framhevet som en kontrast til "bibelens sanne punkter," som om innholdet i Guds bok også blir et problem for Guds sønn. Andre naturlige forfalskninger blir at vi er i Kristus uten at han er i oss. "Ved tro alene" blir til at du er frelst hvis du tror du er det. Bare tro det (tro alene) og frelsen blir en realitet. Du kan nesten vasse i bevisst synd og leve som du vil, for troen på frelsen er selve frelsen. Åndsfylde slutter å være Guds Hellige Ånds kontroll av tanker og atferd og blir i stedet en emosjonell opplevelses-rus, hvor tanke og intellekt skrues av slik at helt andre åndskrefter kan herje med oss. Okkulte bønnemetoder. Når prosessen er kommet igang, vil både tilbedelsesform og teologisk innhold være besmittet med djevelens alternativ. En fast gjenganger er ulike tilpasninger av det spiritismen kaller "kanaliseringsbønn." Blant kristne forekommer også uttrykkene "formidlingsbønn og overføringsbønn." Røttene til denne måten å be på, er at en "innvidd" (mediet i de spiritistiske bønnegruppene), som har spesiell kontakt med åndeverdenen, ved kroppsberøring kan overføre åndskrefter til de andre i bønneringen. Selve metoden har lenge vært kjent i "new-age" påvirket "kristendom" og dukket for alvor opp i trosbevegelsen for noen år siden. Senere er metoden blitt tilpasset og finjustert og er nå å observere i mange protestantiske kirkesamfunn. De som ber kneler gjerne slik at alle har kroppskontakt med andre i bønnegruppa. Når metoden er praktisert en tid, begynner ofte uforklarlige ting å skje med de som deltar. Skjelving, rykninger, besvimelse, henrykkelse og såkalt tungetale er vanlig. Det rapporteres også at uforklarlig gråt og latter er kjente fenomen i kanaliseringsgruppene. Før jeg selv ble fullt oppmerksom på hvor denne metoden hadde sine røtter, ble jeg på en reise anmodet om å be med en person som var dypt involvert i nevnte fenomen. Da han insisterte på at vi skulle holde hverandre i hånden når vi ba, opplevde jeg at Guds Ånd tente varselslampene i mitt sinn. Jeg ba først en stille bønn om å bli beskyttet av Guds engler idet personen grep min hånd og begynte å be. Med det samme rykket han til, åpnet øynene og spurte om jeg merket noe. For han var "magnetismen" eller de elektriske kreftene som ble utløst i bønn og som forårsaket fysiske og emosjonelle tegn, et bevis på at han var "tilkoplet" universets kraftsenter. Jeg svarte at jeg ikke merket noe og fikk deretter anledning til å dele med han det jeg hadde funnet i Guds ord om rammen på bønn som når fram til Guds trone. På større karismatiske samlinger i regi av den ekstreme trosbevegelsen, kan predikanten spørre hundrevis av tilstedeværende om de ønsker å motta "kraften." De som svarer bekreftende, blir bedt om å samle seg og berøre hverandre. Når pastoren "mediet" begynner å be og berører en av deltakerne, går en magnetisk kraft gjennom hele gruppa og alle begynner å riste og rope. Deltakerne i kanaliseringsgrupper som begynner å bruke denne metoden, vet ikke hva det leder til. "Hyrdene" som henter inn disse ideene fra litteraturen til en falsk kristendom, vil bli holdt ansvarlige for alle som på denne måten blir bedratt og ledet inn i spiritistiske erfaringer. Det er ingen beskyttelse i å være "oppriktig," når bibelsk veiledning legges til side og man leter etter åndelige opplevelser utenfor rammen av Guds ord. Vi kan ikke fatte hvorfor kristne mennesker ønsker å kopiere den djevelske spiritismens metoder for å få kontakt med åndeverdenen. Er ikke informasjonen Guds ord gir og Jesu eksempel nok hvis vi ønsker å ha et levende bønneliv? Bønn er en viktig del av vårt kristenliv, men vi har ingen tillit til denne falske bønnemetoden som nå griper om seg. Den er okkult, har djevelen som arkitekt og er lansert for å bedra Guds barn. Den er heller ikke vanskelig å avsløre hvis bibelen blir informasjonskilden. Bønn for nabolaget. En annen underlig bønnemetode som i det siste er blitt populær, er å gå omkring og be for hus, boligblokker og bydeler. Å be for mennesker, hvem de enn måtte være, har vi selvfølgelig ikke noe problem med. Men igjen finner vi at mange ikke er oppmerksom på hvor de nye metodene kommer fra. Når vi følger idè-trådene fra Spiritismen gjennom Paracelsus, Anton Mesmer, P.P. Quimbly inn i Emerson College samt E,W. Kenyons teorier og vi så finne dem alle igjen i Kenneth Hagins teologi som har gitt trosbevegelsen minst 80% av sin troslære, er det ikke vanskelig å se at det ikke lenger er bibelens kristendom som er kjernen i denne religionsutøvelsen. Bakgrunnen for "bønnevandringene" hvor hus og hele områder skal bes for, er igjen E.W. Kenyons og K. Hagins teorier som sier at Jesus har gitt fra seg all guddomsmakt til de kristne. Selv påstår Hagin at han har hatt mange syner og åpenbaringer, hvor en hjelpeløs Jesus forteller ham at de kristne nå har fått overført all makt over åndeverdenen. Selv kan han (Jesus) ikke gjøre noen ting lenger. De kristne skal kjempe og "binde" djevelen ved å benytte kode-ord og proklamasjoner. Når de kristne går omkring og "binder" åndsmaktene over boligblokker og hele byer, gjør de derfor noe Jesus ikke lenger er i stand til å gjøre. Da må åndsmaktene "flykte" på grunn av den kristnes autoritet. Vi har sett mennesker psykisk ødelagt etter slike vandringer. Hvorfor og hvordan kan dette ubibelske vrøvlet oppleves å være bibelsk riktig for kristne som kjenner Guds ord? Vi forstår det ikke! De som stadig introduserer disse ideene i sine respektive menigheter, henter dem fra bøkene og videoene til trosbevegelsen, som vi er overbeviste om er den falske kristendommen Skriften advarer imot. Ja, det skjer mirakler og undre og veldige åndsmanifestasjoner i disse miljøene, men bland ikke Guds Hellig Ånd i det. Jesu advarsler i Matt. 7:21-23, er mot nøyaktig disse opplevelsene og denne måten å trekke satans spiritisme inn i kristendommen på. Slik trosbevegelsen idag har utviklet seg, er det ikke fnugg av tvil i vår forståelse om at Jesus selv advarer direkte mot trosbevegelsen. Vi omtaler nå selvfølgelig ikke menneskene som er fanget i dette bedraget, men et system. På samme måte kan vi si at våre klare advarsler mot det katolske systemet, ikke har i seg noe angrep på medlemmer i den katolske kirke. Vi inviterer mennesker til å "gå ut" fra det falske nettopp fordi Gud har noe langt bedre å gi dem i bibelens sanne lære. De kirkefremmede. Ennå en eiendommelig idè som i løpet av noen få år har grepet om seg blant protestanter, er tanken at all kristentro er akseptabel for Gud. Da følger det naturlig å anta at uansett hva de tror, så lenge du kaller deg kristen, så har ingen noe rett til å påstå at din tro og dine meninger er objektivt gale. Kirkenes verdensråd har anbefalt alle sine støttespillere ikke lenger å "stjele" medlemmer fra hverandre. Ingen skal kalles ut av eller bort fra noe. Ingen har rett til å si at noe er sant og noe annet er usant. Kristentro og bibelens lære er med andre ord ikke objektiv. Alle blir frelste i den tro de finner behagelig å eie. Appellene om nå å fokusere på de "kirkefremmede" og ikke forsøke å tilby mer lys til de som "er på vei," har dukket opp i kristne bevegelser vi ikke i vår villeste fantasi hadde trodd ville bite på dette bedraget. Ingen av oss har noe å skryte eller være stolte av, men bibelen har faktisk et spesielt budskap alle mennesker må ta stilling til før Jesus kommer igjen. Som utgivere av dette bladet, har vi ingen planer om å normalisere all tro og gi inntrykk av at alle veier leder til himmelen. Bibelen selv gjør det tindrende klart at det ikke er slik. Hvorfor advarer Jesus mot falske forkynnere og falsk lære? Det må jo være fordi det finnes rett lære som er nødvendig å finne. I Åpenbaringsboken blir vi fortalt at en veldig majoritet av de som bor på jorden i endetiden (Åp. 13:3.8.), skal ende opp med å tilbe og følge en falsk Kristus og en falsk tro og lære. Hele bedraget skjer i kristendommens navn. Med denne innsikten burde ingen av oss bli for begeistret av den lette og økumeniske flertallskristendommen som nesten alle troende nå kaster seg over. Når masken til slutt rives av, vil det være djevelen selv som er utkledd som denne nye kristendommens" "Kristus." For mange vil det da være for sent å åpne Guds ord for å finne ut hva som er rett. Vi appellerer til alle kristne om å bruke mye tid med bibelen. Okkulte bønnemetoder og tilbedelsesritualer som er hentet fra de populære bøkene til falske forkynnere, er ikke det Guds barn trenger. Vi anmoder også prester, pastorer og menighetsforstandere til å stå imot "den tredje bølgen" som ifølge karismatikkens ledere skal samle verden til èn kirke og èn åndsopplevelse. Bedraget er så snedig, at de fleste vil bli ført vill, men ingen behøver å la det skje. JB. |
