50 kjennetegn på antikrist i bibelen
Vi har til nå i denne artikkelserien omtalt 14 av de 50 kjennetegnene.
Denne artikkelserien ble påbegynt 2. kvartal 1996, (MVV.15) og vi har til nå omtalt 14 av de 50 kjennetegnene. Noen av tegnene har vi studert svært grundig. Det kan være på sin plass med et kort sammendrag av punktene som hittil er tatt med.

Leserne bør ha i tanke at hensikten med artiklene, er å etterprøve reformatorenes påstander om at pavemakten, Den katolske kirke, representerer Bibelens antikristmakt. De fleste kristne er nok enige om at djevelen selv må være kilden til og drivkraften bak alle målrettede anstrengelser for å motarbeide Gud, hans folk og Bibelens sannheter. I en slik sammenheng, kan han selvfølgelig djevelen kalles den store antikrist. Men Guds Ord gir oss en detaljert beskrivelse av et instrument eller en organisasjon, som er hans spesielle våpen i kampen mot Gud. Og det er her vi finner at Bibelen identifiserer en spesiell antikristmakt, som mer enn noen andre systemer, blir Den ondes redskap i opposisjonen mot Skaperen. 

Kjennetegnene gis i mange av Bibelens bøker og ingen kristne kan hevde at de er uvitende - i hvert fall ikke de som studerer Guds Ord. Ei heller kan oppriktige troende fraskrive seg et ansvar for å finne ut hva bibelen lærer om antikristmakten. Hvis advarslene mot antikrist gis stor plass og betydning av Gud selv i Bibelen, kan ikke noen av oss omdefinere denne informasjonen til å være ubetydelig. Det ville i høyeste grad være troløshet.

Vi har også inkludert flere artikler i MVV, hvor vi har dokumentert at denne spesielle makten er en bevegelse kledd i kristen kappe. Bibelen sier ikke at antikristmakten er rå hedenskap og verdslighet som kjemper mot kristendommen, men beskriver en falsk kristendom gjennomsyret av hedenske dogmer, ideologi og filosofi og som til slutt vil bli så populær blant bekjennede kristne at omtrent alle vil bøye seg, tilbe og følge den. Nettopp derfor blir det ekstremt viktig å finne ut hvem og hva denne makten er. Alle reformatorene så det. Vår oppgave blir å sjekke Bibelen og historien for å se om deres vurderinger holder mål.

Foreløpig konklusjon er at de 14 kjennetegnene vi hittil har gjennomgått, passer til fullkommenhet på pavemakten. For vært kjennetegn som stemmer, synker sjansene for at vi her observerer tilfeldig samstemthet. 

Punktene vi hittil har omtalt er: (1)Makten skulle få sitt religiøs/politiske fotfeste etter det hedenske Roms fall i 538 e.Kr. (2)Skulle bli synlig blant de 10 smårikene som sto fram etter Roms deling. (3)Denne makten skulle likevel ikke være èn av de ti rikene. (4) Tre konger skulle underkues for å gi makten mulighet til autoritet og vekst. (5)Den skulle først være liten, men snart vokse seg stor og mektig. (6)Den skulle være helt annerledes enn de fire rikene den etterfulgte og som er omtalt i Daniels profetier. (7) Makten skulle ha en by som ideologisk hovedsete. (8)Navnet Babylon skal passe inn i maktens lære og filosofi. (9)Den skal ha et merke eller kjennetegn, som sies å uttrykke dens myndighet og autoritet den har gitt seg selv. (10)Makten benekter, i sine trosretninger, at Jesus kom til jorden i kjød,"(gresk "sarx," som betyr fallen og syndig menneskelig natur. (For å unngå misforståelser, bør du merke deg at dette ikke under noen omstendighet betyr at Jesus syndet. Han syndet ikke. Ingen bærer personlig skyld på grunn av medfødt natur, kun ved å gi etter for den og det gjorde han aldri. Hans seirende liv ble forårsaket av forholdet til sin Far, ikke hans fødsel. Vår seier i fristelse har samme årsak.) (11)Makten oppsto ganske tidlig i kristendommens histore og skal fortsette helt til Jesus kommer igjen. (12)Den skulle få en storhetstid på 1260 år. (13)Etter de 1260 årene skal makten motta et dødelig sår. (14)Skal gå til krig mot og forfølge Guds folk.

KJENNETEGN 15 OG 16.

Bibelen sier at dette religiøs/politiske systemet "skal sette seg fore å forandre tider og lov," Dan. 7:25. Vi skal ta for oss dette angrepet på både "tider" (kjennetegn 15) og "lov," (kjennetegn 16.) I 2.Tess. 2:8 blir makten kalt lovløs, det å oppleve seg eller erklære seg løst eller frigjort fra loven. Det er selvfølgelig ikke menneskers lover (juridiske vedtekter) som omtales, men Guds lov. Antikristmakten definerer seg løst fra forpliktelsen til å lyde eller holde seg til Guds lov - de ti bud.

Uttrykket "sette seg fore" eller "tenke på" som noen oversettelser benytter, kommer fra det kaldeiske "cebar" og betyr "ha til hensikt," "planlegge" eller "ha en mental beredskap eller forventning som skal settes ut i livet hvis og når en anledning byr seg.) Ordet som er oversatt "forandre" i samme vers, kommer fra "shenâ" som er utledet fra "shânâ" og bærer betydningen; "ved aktiv og målrettet inngripen å forandre eller utføre en endring." Grunnen til at dette er armeiske ord og ikke hebraiske, er at Daniels bok kap. 2:4-7:28 er skrevet på arameisk, som jo også var Jesu morsmål.

En dag hver uke, en syvende del av ditt liv, kalles Guds dag. Gud bestemte
hvilken dag dette skulle være. 
Ikke én henvisning i Bibelen sier at den skulle endres.


Det er like logisk og i harmoni med versets sammenheng, å anta at "tider" har å gjøre med Guds hellige tider på samme måte som "lov" må ha å gjøre med Guds hellige lov. Informasjonen bibelen tilbyr oss, er altså at antikristmakten viser sin vilje til å endre både Guds hellige tider og Guds lov. En hvilken som helst verdslig myndighet kan endre sine lover og vedtekter og bestemme hva de enn måtte ønske vedrørende hva ulike tidsbolker kan benyttes til, så lenge dette ikke kommer i konflikt med Guds system og hans prioriteringer.

Hellig tid og lov.

Bibelen sier at av ukens syv dager, er det kun den syvende-dags sabbat - lørdag, Gud kaller hellig. "Slik ble himmelen og jorden og hele dens hær fullført. På den syvende dagen fullendte Gud sitt verk, det han hadde gjort, og på den syvende dagen hvilte han fra hele sitt verk, det han hadde gjort. Så velsignet Gud den syvende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte han fra hele sitt verk, det Gud hadde skapt og formet," 1.Mos. 2:1-3. 

I 2.Mos. 20:8-11 er igjen denne hellige hviledagen nevnt som en del av de 10 bud - Guds lov. "Husk på hviledagen så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den syvende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og han hvilte på den syvende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den."

Bare ved å forandre Guds lov kunne pavemakten opphøye seg over Gud. (Dette er et annet kjennetegn, nemlig å sette seg i Guds sted, som vi skal studere ved en senere anledning.) Guds autoritet som Skaper og lovgiver blir da utfordret av en annen autoritet. Enhver som da, mot bedre vitende, retter seg etter den forandrede loven, aksepterer den makten som foretok endringen. Å lyde pavelige vedtekter som bryter med Guds bud, er en demonstrasjon av trosskap mot pavemakten i stedet for troskap mot Gud.

Guds tider endret.

At Jesus, apostlene og alle de troende i kristendommens første 200 år, helligholdt den syvende-dags sabbat, er det ingen som bestrider. Det finnes ikke èn eneste henvisning i Bibelen på noe annet. Det fantes ikke noen annen "Herrens dag" enn sabbatsdagen, som Jesus selv erklærte seg å være Herre over, Matt. 12:8. Mark. 2:28. Luk. 6:5. Sol-dags helligholdelse, (sol-dag, sun-day), som altså er vår søndag, er et senere politisk/kirkehistorisk fenomen. Et tappert forsøk på å fornorske "sun-day" til "sønnens dag," kan kun betegnes som et naivt ordspill, som enten har røtter i uvitenhet og historieløshet eller styres av bedrageriske hensikter. 

Beklagelig nok har vi registrert at enkelte statskirkeprester påstår at dette er ordets egentlige betydning. En embetseksamen hvor både klassisk logikk og grunnprinsippene i den vitenskapelige metode er inkludert, burde gitt langt høyere resonneringskompetanse. Dette indikerer neppe uvitenhet, men bevisst forsøk på fusk og forfalskning. Vi ser oss gjerne fritatt for slikt. Hva er slike "hyrder" villige til å foreta seg på andre områder innen bibelsk utleggelse.

I tillegg til jøder over hele verden, har bibeltro kristne helligholdt den syvende-dags sabbat, Bibelens eneste og hellige hviledag, helt fra Jesu tid opp til i dag. Det var to sentrale grunner til at søndagen ble adoptert som ny kristen hviledag. For det første oppdaget keiseren i Rom, at det ikke nyttet å forfølge de kristne. Ti-tusener led martyrdøden, men langt flere ble omvendt på grunn av martyrenes vitnesbyrd. Da bestemte keiser Konstantin seg for å endre taktikk. Han bekjente seg selv som kristen, selv om han i både tro og liv klart viste at han ikke forsto hva det kristne livssynet innebar. Men forfølgelsene stanset og kristendommen ble plutselig en populær ideologi.

For å bygge broer mellom den hedenske delen av befolkningen, hvor de fleste tilba solguden på "solens erværdige dag" (søndag), og den kristne grupperingen, som selvfølgelig tilba på Bibelens sabbat, lovfestet han soldagen som ny kristen hviledag for alle. Hans motiv var klart politisk, ellers ville han uten tvil ha valgt bibelens sabbat som de kristne helligholdt. 

Men keiseren hadde også et annet motiv, nemlig behovet for å skape avstand til jødedommen. Hans anti-jødiske holdninger er lette å spore i historien og dette regnes som hovedgrunnen til at en "kristen" keiser skulle velge en hedensk hviledag i stedet for den kristne dagen. Det er i grunnen litt underlig, at mange kristne som i dag er opptatt av å opponere mot både fortidens og nåtidens jødehat og jødediskriminering, kopierer keiser Konstantins valg. De foretrekker den hedenske hviledagen framfor den bibelske, som keiseren forkastet på grunn av sine anti-jødiske holdninger.

Etter hvert som biskopen i Rom tok over mye av keiserens makt og autoritet, overførte paven den bibelske hviledagens "hellighet" fra sabbat til søndag. I dag påstår pavemakten at denne overføringen eller forandringen, beviser at paven er Guds stedfortreder på jorden og har makt til å endre Guds bud. Husk at profetien i Dan. 7:25 betød at antikristmakten skulle ha til hensikt eller planlegge, om anledningen bød seg, gjennom aktiv og målbevisst inngripen, å forandre Guds hellige lov som også innebærer at hans hellige tider, den ukentlige sabbaten, ble endret.

Har du lest hva Jesus sa om fariseerne? "Og forgjeves tilber de meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære," Matt. 15:9. Tror du ikke han ville sagt det samme til de som i ettertiden fulgte hedenske tradisjoner og menneskebud? 

La oss se det i øynene. Å gjøre den hedenske soldagen til ny kristen hviledag representerer oppfyllelsen av en bibelsk profeti, som er med å identifisere antikrist. Denne forfalskningen endrer både Guds hellige lov og den tiden Gud helliget. Kristne bør ikke ha noe med en slik hedensk tradisjon å gjøre. 

Ingen av oss ønsker at Gud selv til slutt må møte oss med budskapet; forgjeves dyrker du meg, når du følger mennenskebud som om det var rett lære. Snart må alle mennesker ta et standpunkt for eller imot Guds hellige tider og lov. Hvorfor ikke velge rett side med engang? Vi kan ikke konkludere med noe annet enn at reformatorene hadde rett også hva dette kjennetegnet angår. 

JB.



opp topp


Mens Vi Venter - Nr. 23 (7.årgang 1/1999)
http://welcome.to/MensViVenter