De fleste som bekjenner seg til å være personlig kristne, kan ofte nevne en dato eller et årstall da de bevisst valgte å overgi seg til Gud for første gang. De vil som regel si at da ble de frelst. Mange fortsetter å hevde at de ble frelst på et gitt tidspunkt mange år i fortiden, selv om livet etter den tid har vært en åndelig berg og dalbane, hvor kontakten med Gud til tider har vært meget laber eller helt fraværende. Eksemplene vi har møtt i vårt sjelevinnende arbeid, har til tider vært nesten groteske. En alkoholisert person, som i flere år hadde ligget under for denne lasten, var godt påvirket ved et besøk i vennens hjem og bannet og sverget ganske vederstyggelig. Vedkommende erklærte seg å være frelst, men påsto at noen kristen var hun ikke. "For kristne mennesker lever ikke slik som jeg gjør," var hennes vitnesbyrd. Ved et annet tilfelle sa en kristen lege som besøkte oss, at det var så mange av hans menighets frelste, som ikke var omvendte, derfor hadde de mye konflikter og problemer i forsamlingen.

Kanskje noen vil riste på hodet eller smile overbærende av disse eksemplene, siden personene som omtales helt åpenbart hadde liten bibelkunnskap. Vi tror heller de deler skjebne med mange tusen kristne i landet vårt og at de er symptombærere på en forkynnelse og en redusert bibelforståelse, som til slutt vil lede til manges evige fortapelse. 

Det forekommer oss at en god del kristne, i hvert fall i visse religiøse kretser, har klart å lage seg en frelsesforståelse, som er enormt annerledes enn det bibelen lærer. Og dette må da, åndelig sett, regnes å være et farlig frafall, siden det fratar mennesker evig liv. Ingen bør stemple dette problemet å være ubetydelig eller på annen måte bagatellmessig. Veien til frelse er uten tvil en kjernesannhet og et sentralt budskap innen kristen forkynnelse.

I det kristne miljøet vi ferdes, er det vanlig at menighetsmedlemmer hver sabbat sitter i grupper og studerer Guds Ord. Vi kan imidlertid ikke benekte, at det i løpet av noen få år er blitt vanlig at meningsutveksling har tatt bibelstudiets plass. "Min mening er" eller "jeg tror nå at - " er langt vanligere å høre enn at bibeltekster leses for å indikere svar på spørsmål. I kirkesamfunn som ikke engang har ukentlige bibelstudier som en del av sitt menighetsliv, er det ennå vanskeligere for medlemmer å prioritere dyp granskning av Guds Ord.

Hvis vi ønsker å finne ut hva bibelsk frelse er, har vi ikke noe annet sted å gå enn til Bibelen. Når vi undersøker alle skriftsteder som omtaler "frelse" som substantiv eller verb, ser vi fort at ordet blir definert på flere ulike måter. Noen av de vanligste betydningene tar vi med i dette innlegget.

Frelse - fra fiender og trengsler.

Mange steder i Guds Ord blir ordet frelse benyttet i stedet for "reddet." Eksempler er "Frels oss fra (fienders) hånd," 2.Kong.19:19 eller "frelste han ut av alle hans trengsler," Sal 34:7. David er kjent for ofte å bruke ordet med denne spesielle betydningen. Fra nytestamentet kan disiplenes rop være et eksempel; "Herre, frels oss! Vi går under," Matt. 8:25. 

Frelsen ved Jesu gjenkomst.

Skriftsteder som knytter det å bli frelst til erfaringen Gud vil å gi de troende ved Jesu gjenkomst, er mange i Bibelen. "Frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro; Rom. 13:11. Å "nå fram til frelse," 1.Pet. 1:5. Å "være på frelsens vei," Heb. 6:9. Å "Vokse til frelsen er nådd," 1.Pet. 2:2. "Håpet om frelse," 1. Tess. 5:8.

Frelse her og nå.

Videre finner vi i bibelsk teologi at en frelseserfaring tilbys oss også her og nå. Det betyr en visshet om at synd er er tilgitt som respons på vår oppriktige anger, bekjennelse, tro på Jesu offerdød på korset i vårt sted og personlig mottakelse av hans stedfortredende død. Denne siste forutsetningen (mottakelsen), er en egen og nødvendig respons som følger troen. Mange har en mental tro, uten at de følger den opp med en responshandling. I Jakob 2:19 leser vi at selv djevelens onde ånder (falne engler), tror - og at de skjelver. En demonsk tro må da være å vite, uten å ta konsekvensene av denne vissheten, slik at Guds tilbud mottas. Bibelen tilbyr frelsesvisshet og inviterer oss til å erfare reell tilgivelse og oppleve at vi er frelst og satt fri fra synd i dette liv. Eksempel kan være 2. Kor. 6:2. "Nå er frelsens dag." Denne kristne vissheten er også beskrevet i Hebr. 10:22 og 11:1. 

Tilbudet gjelder alle.

Det er ingen tvil om at Gud ønsker å frelse absolutt alle. Mange steder i bibelen kan vi lese at tilbudet fra himmelen ikke er begrenset, men inkluderer enhver som vil og møter frelsens betingelser. "Alle folk på jorden har sett frelse fra vår Gud, Sal. 98:3. Den hebraiske betydningen av ‘har sett’ er ‘å være vitne til’ eller ‘kan dokumentere.’ 

"-For at verden skulle bli frelst ved ham," Joh. 3:17. "For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart," Titus. 2:11. "Og alt kjød skal se Guds frelse," Luk. 3:6. Denne siste teksten er av enkelte nevnt som bevis på at alle til slutt skal bli frelst. Det er tragisk at det ennå er kristne som tolker Skriften som om Jesus og Bibelens profeter snakket norsk. Selvfølgelig må vi lære Guds Ord å kjenne i den sammenheng åpenbaringene ble gitt. Ordet "se" i "-alt kjød skal se-" kommer fra det greske "hôraô" (utledet av "hôratôs) som betyr å "nistirre på" eller "observere med stor interesse." Det betyr ikke "å erfare" eller "ta imot." Verset i Salmene sier derfor at alle, selv de som ikke tar imot frelsen, skal engang måtte forholde seg til eller bli konfrontert med det Gud har gjort for å gjøre frelsen tilgjengelig. Ja, hvert kne skal en dag bøye seg i denne erkjennelsen. Denne forståelsen er jo også i harmoni med andre bibelvers, Jes. 45:23. Rom.14:11 Filip. 2:10.

...ingen av oss kan bli frelst om vi ikke er villige til å tilgi...

Betingelser for frelse.

Vi er oppmerksomme på at påstanden om at frelsen er betinget, ikke klinger bra i noens ører. Vi må likevel forholde oss til Guds Ord, og da må vi akseptere at Bibelen gjør det klart at frelsen ikke er betingelsesløs. Men, sier du, er den ikke gratis? Jo, selvfølgelig. Den er gratis på betingelser. Det betyr ikke at vi kan kjøpe den eller på annen måte fortjene frelse, men den kan heller ikke bli vår om forutsetningene ikke møtes. En gratis flybillett noen gir deg, er til liten nytte om du ikke befinner deg på et gitt sted til gitt tid. Du kan ikke putte billetten i lomma og regne med at den alene bringer deg til målet. Du må forholde deg til et fly og du må være med på prioriteringen, handlingen eller gjerningen å bevege deg dit du må være for å kunne bli med. Noen av frelsens betingelser som Bibelen nevner er:

1. Tro. 

"Din tro har frelst deg," Matt. 9:22. "Tro på den Herre Jesus Kristus, og du skal bli frelst", Ap.gj. 16:31.

2.Omvendelse.

På grunnteksten kommer vårt uttrykk "omvendelse" fra det greske "mètanôia" fra "mêtanôèô" som er sammensatt av "mêta" og "nôiêò," med betydningen; "å snu helt rundt og begynne å tenke annerledes." Mentalt sett er meningen "å gå motsatt vei enn det man gjorde før." Det er snakk om en total og mirakuløs forandring av karakter, tanker, prioritering, følelser, interesser, smak og ønsker. Denne omvendelsen og frelsen er nært knyttet sammen i bibelen. Et eksempel er 2.Kor. 7:10, hvor ekte sorg over egen synd sies å forårsake "omvendelse til frelse." Du kan lett se at legen som er nevnt tidligere i denne artikkelen, som trodde at vi kan være frelste uten å være omvendte, umulig kan ha forstått hva frelse er.

3. Tilgivelse fra Gud.

Her menes at Gud tilgir vår synd. Frelse fra synd er umulig uten tilgivelse fra den. Men tilgivelsen er også betinget. a) Synden må angres. "-Og hvis han angrer, skal du tilgi,-" Luk. 17:4. b) Synden må bekjennes. "-Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet," 1.Joh. 1:9. 

4. Vår vilje til å tilgi.

I Matt. 6:14.15 forteller Jesus oss at ingen av oss kan bli frelst om vi ikke er villige til å tilgi andre mennesker den urett de har gjort mot oss. Men, sier du, klarer vi alltid det da? 

Nei, vi klarer aldri det! For evnen til å tilgi fullstendig er et guddommelig mirakel like stort som Israels overgang gjennom Rødehavet eller oppvekkingen av Lasurus fra døden. De som fortviles og blir motløse på grunn av Bibelens "krav" (løfter), er de samme som prøver å tenke seg selv frelst med de samme holdninger de har før den nye fødselen har funnet sted. De kan ikke forestille seg hvordan de selv vil tenke, mene, føle og handle, når Jesus har all kontroll. Derfor "steiler" de når Bibelen beskriver et menneske etter at dette miraklet har funnet sted. De tror simpelt hen ikke at det er mulig. De har aldri forstått hva Paulus mener med at vi blir gjort til en "nye skapninger," 2.Kor. 5:17. Gal. 6:15 og at "alt er blitt nytt," eller "det nye menneske," Ef. 4:24. Igjen møter vi den bibelske læren som sier at den nye fødsel endrer vår karakter, holdninger og følelser. Viljen til å bli endret slik at vi makter å tilgi alle, blir av Gud møtt med himmelens tilgivelse av vår egen synd og en kraft som endrer oss slik at vi kan gjøre det umulige, nemlig å tilgi alle. Jesus sa det på denne måten; "For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi dere deres overtredelser. Og ingen kan bli frelst uten å ha sine synder tilgitt".

5. Kjærlighet til sannheten.

Heller ikke denne betingelsen er noe Gud krever. Det er igjen noe han gir de som vender seg til Gud og ber om at han skal være Herre i deres liv. 2. Tess 2:10 beskriver de som velger å gå fortapt "fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst." En holdning som inkluderer vilje til å følge det lys Gud tilbyr, er en nødvendighet om Guds frelse skal bli en personlig realitet.

6. Vilje til lydighet.

Noen sier sikkert at det er nok å tro og at lydighet ikke er en betingelse for frelse. Bibelen gjør et skille mellom tro og egne gjerninger som frelsesbetaling, men skiller ikke mellom tro og lydighet. Når Bibelen sier "lovgjerning" menes aldri det å lyde Gud. "Han ble opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham," Heb. 5:9. Som vi alt har sett, sier Bibelen andre steder at frelsen er vår når vi tror. Det er ingen motsetning her, siden tro og lydighet er to sider av samme holdning. Derfor er "troens lydighet" et bibelsk begrep som binder samme disse to viktige sidene av vår respons. Å lyde Guds bud er den eneste måten vår tro kan dokumenteres, Luk. 10:26-28. Det er også den eneste måten kjærlighet til Gud bekreftes. "For dette er Guds kjærlighet, at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge å bære," 1.Joh. 5:3. "Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet", Joh. 15:10.

7. Dåp.

Bibelsk dåp nevnes flere steder i Guds Ord som en naturlig og nødvendig del av vår respons knyttet Guds frelse. "Omvend dere, og enhver av dere må bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse,-" Ap.gj. 2:38. Vi tillater oss å bruke uttrykket "bibelsk dåp," siden en alternativ dåp er vanlig i mange kristne kirker. Den gamle hedenske babylonreligionen hadde en renselsesseremoni, hvor nyfødte barn ble sprinklet med vann for å drive bort medfødte ånder, som de trodde besatte alle som ble født. Den katolsk kirke adopterte denne okkulte skikken og overførte den til protestantiske kirker som ikke var villige til videreføre og sluttføre reformasjonen tilbake til bibelsk lære. Bibelen omtaler en voksen og moden responshandling, som kalles "en god samvittighets pakt med Gud," 1.Pet. 3:21. Et nyfødt barn kan selvfølgelig ikke inngå en samvittighets pakt med Gud. Når Jesus er sluppet inn i livet og omvendelsen har funnet sted, er dåpen et vitnesbyrd om et alt etablert forhold til Gud. Det er derfor bibelen sier at dåpen "ikke er en avleggelse av kjødets urenhet," samme vers. Det skjer ikke noe mystisk ved dåpen, men den bekjenner for alle, at Jesus er tatt imot som frelser. Barnedåpens hedenske og ubibelske røtter er ikke vanskelig å konstantere, og vi må derfor, i samsvar med Skriften, erklære barnedåp å være ugyldig hva frelse og gudsforhold angår, uansett hvor hyggelig og tradisjonsrik skikken måtte være.

Å sprinkle vann på hodet til et barn som ikke vet noe om det som skjer, bygger derfor på en hedensk og okkult avguds religion, som igjen har sine røtter i troen på at alle babyer er djevelbesatte fra fødselen av. Å velge å la seg døpe når man er moden nok til å gi Gud en aktiv respons, uttrykker selve hovedidèen med frelsen og den nye fødselen, nemlig at "vi ble altså begravet ned ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv", Rom. 6:4, (Se også Kol. 2:12.) 

Igjen må vi ha grunn til å undres over at kristne som leser og kjenner Guds Ord, foretrekker en hedensk tradisjon framfor Guds åpenbaring. Hva er årsaken? Hver eneste statskirkeprest i Norge lærer om barnedåpens røtter i hedenskapet og kjenner godt til at dåpens neddykking i vann, (baptismos) bærer hele dens symbolske betydning og samvittighetsrespons er absolutt nødvendig for at den skal være bibelsk.

Igjen blir vi minnet om Jesu Ord, ikke bare til fariseerne, men til alle som i så måte kopierer dem; "Og forgjeves tilber de meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære," Matt. 15:9. Om de små barna sa Jesus; "Himlenes rike hører slike til," Matt. 19:14. Vi behøver faktisk ikke gå veien om en hedensk seremoni som formidler en ufyselig lære om spedbarns medfødte demonbesettelse, for å gi Jesu løfte til barna gyldighet. La oss heller tro hans ord. Barnedåp er å utøve vantro som betyr å tvile på Guds løfter. Vi kan ikke la være å hevde at en person som kun er barnedøpt faktisk ikke er døpt. Katolske teologer er uenige i denne påstanden. Protestanter bør ikke være det.

Frelsen må vedlikeholdes.

Bibelen lærer ikke ideen "èn gang frelst, alltid frelst." 

Mitt frelsende forhold til Gud idag har ingen verdi i morgen, om jeg i morgen forlater Gud og velger å leve i synd uten å angre, bekjenne og be om tilgivelse. Et frelsesforhold opphører aldri fordi Gud vil det, men fordi et menneske går ut av forholdet. "Dere er falt ut av nåden," Gal. 5:4. Bibelen bruker ofte uttrykket "å falle fra" Gud. (Se: Jes. 31:6. Jer. 2:8. Hos. 4:12. Matt. 24:10. 1.Tim. 4:1.)

Konklusjon. 

Neste gang noen stiller deg spørsmålet, "Er du frelst," bør du kanskje invitere deg selv til en liten samtale med vedkommende. Risikoen er stor for at personen som spør har en helt annen forståelse av hva frelse er enn det bibelen lærer. Du kan benytte denne muligheten til å gi et vitnesbyrd om hvor viktig Jesus er i ditt liv, hvor glad du er for at dine synder er tilgitt, hvor mye du ser fram til dagen da du kan stå frelst hjemme i Guds rike, hvor viktig det er for deg å bevare dette forholdet slik at syndige vaner ikke igjen tar overhånd i ditt liv. Du kan fortelle hvor bedrøvet du blir de gangene du velger ikke å rope til Gud når du fristes, slik at du faller, og hvor lykkelig du blir når du velger å ta imot kraft til seier slik at djevelen må fly fra deg. Kanskje dette er en gylden anledning Gud har gitt deg til å dele viktig bibelsk lys med en kristen medvandrer. JB.