En åndelig konsekvens av et slikt emosjonelt "handicap," er at utfordringene og løftene i Guds Ord ofte vil oppleves "ikke å gjelde meg." Den indre verdiløsheten gjør det lett å ugyldiggjøre eller benekte positive og bekreftende kommunikasjon tilbudt av både Gud og mennesker. I et forsøk på å finne navn på denne spesielle mindreverd tilstanden, har fagfolk lett etter ord og uttrykk som kan indikere selve roten til problemet. De har kommet fram til uttrykket "lov til å være." Men andre ord, hvor lovlige er vi i vårt eget "psykosystem." Med en lav tillatelse, vil andres utsagn og kommunikasjon ofte oppleves som "ordre å adlyde" eller "kroker å bite på." Da blir vi lett "dørmatter" i andres prosesser og mister vår egen gudgitte identitet. Et faguttrykk er det å være "reaktiv" i motsetning til å være aktiv og involvert. Hvis omtalte tillatelse derimot er på plass i vår psyke, vil andres innspill ikke lenger føles som ordre, men som invitasjoner og de kan vi svare "ja" eller "nei" på. Da får vi nettopp kontakt med en tillatelse som gjør det naturlig å vurdere og ta fram den kunnskap og de erfaringer livet har gitt og la dette være med til å bestemme vår respons. Det er ingen tvil om at den siste tilstanden er den som bibelen anbefaler. Begrepet "autonomi" eller "autentisk" er også brukbare uttrykk for denne indre legaliseringen. I disse ordene, ligger nettopp tillatelsen jeg gir meg selv til å være, stå for og respektere den person jeg er. Det betyr at jeg tar meg selv på alvor. Det innebærer også at jeg ikke aksepterer at jeg som individ, bare er en brikke i andres systemer. "Lov til å være" tillatelsen, synliggjør min tenkning, erfaring og preferanse knyttet til hva livet har lært meg. Mine verdivalg og normbegreper er også inkludert. Videre rommer tillatelsen mine initiativ og muligheten jeg har til å gi respons, nettopp som et aktivt og ikke bare reaktivt menneske. Bibelen er ikke taus vedrørende dette temaet. Mennesket ble skapt i Guds bilde for samfunn med Skaperen. Synden lagde et skille mellom det skapte og Skaperen og bibelen inneholder beretningen om hva Gud har gjort, gjør og vil gjøre for å vinne tilbake det han mistet. Når Guds Ord forteller hvilke holdninger Gud har til oss, er det helt rett å omskrive disse budskapene til oss selv helt personlig. Les bibelen som om den var skrevet bare til deg. "For så høyt har Gud elsket meg at han gav sin sønn, den enbårne, for at jeg som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv, Joh. 3;16 (omskrevet.) Så verdifull er du og jeg i hans øyne. Har vi da noen rett til å late som om Guds erklæring ikke er sann? Når vi leser i Jer. 31:3 "-Med evig kjærlighet har jeg elsket deg," må vi tørre å kalle enhver tanke eller følelse som motsier denne erklæringen som løgn. Hold fast ved Guds løfter og gjenta dem for deg selv, hvis følelsen av "ugyldighet" og verdiløshet skulle ta overhånd. La Skriften korrigere følelsene, når det er konflikt mellom dem. Når Jesus, i bønn til sin himmelske far, sa; "Jeg vil at også de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er," (Joh. 17:24), har vi lov til å inkludere oss selv i denne kategorien. Jesus vil at du skal være sammen med ham i all evighet. Gi deg tid til å slippe den tanken dypt inn i ditt sinn. En kvinne kom til en vekst-gruppe med et synlig tungsinn. Da hun følte seg trygg i gruppa, gjentok hun flere ganger; "jeg har ikke levd. Jeg levde for "de" og for "det," men aldri for den person som heter jeg." Da hennes mening på et gitt tidspunkt ble utfordret, sa hun; "Hvorfor kan ikke jeg få lov til å mene noe også?" Ser du den "reaktive" måten å tenke på? Hun følte at andres meninger som var annerledes enn hennes egne, fratok henne tillatelse til å beholde egne meninger. Dette er et godt eksempel på redusert "lov til å være, mene, tro og tenke." etc. Hun nedvurderte sitt menneskeverd og alt det hun sto for og følte at andres meninger og tanker alltid hadde større validitet enn hennes egne. Årsakene til denne skaden kan være mange, men et miljø hvor menneskeverd knyttes til ubetinget lojalitet til autoritære personer, enten det er foreldre eller andre, har vist seg å være en vesentlig faktor. Det er ikke til å unngå, at ordet "jeg," må benyttes når et slikt tema omtales. Det kan heller ikke benektes at dette ordet, som symboliserer den person jeg eller du er, i vår spesielle kultur, ble besmittet med negative assosiasjoner. Noen av leserne kan kanskje ennå huske en tid, da skolelæreren satte en tykk rød strek over ordet "jeg," hvis det dukket opp mer enn 3-4 ganger i en norsk-stil. Budskapet var klart. "Fy skamme deg, du syns. Bort med deg. Bli usynlig." Det må ha vært en del lydige elever, for blant de som nå har kommet noe over midten i livet, er det ennå overraskende mange, som hver dag jobber iherdig for ikke å syns. De fortsetter trofast med å ugyldiggjøre og usynliggjøre seg selv som mennesker. Resultatet er forutsigbart og uttrykker seg ofte ved mye uspesifisert skyldfølelse, utbrenthet og lite mot til grensesetting. Depresjon, angst og selvmord (den mest effektive måten å "bli borte" eller "usynlig" på), kan bli resultatet. Mye annen psykologisk selvsabotering hører også med. Selvbildet er elendig, og hele denne pakken leves ut med verdens edleste hensikter. Opplevelse av menneskeverd, samt aktelse og respekt for eget liv og egen person blir mangelvare. En selvsaboterende livsstil kommer naturlig når slike prosesser foregår på det indre plan. Du bør ikke assosiere ordet "jeg" med den selvgode, selvopptatte "jeg," som er bedre enn, over eller foran "deg." Det handler ikke om Muhammed Alis "I`m the greatest." Det er ikke egotrippen og egenkjærligheten det fokuseres på her. I stedet dreier det seg om den bevisste jeg, som jeg kan velge å dele med deg. Det betyr åpenhet, oppriktighet og vilje til å lytte og mot til å dele og delta. Det betyr at jeg tar både meg selv og deg på alvor. Jeg ønsker ikke å "jatte" eller tulle med deg, men inviterer, og om nødvendig utfordrer deg, til å stå for den du er, det du mener og det du vil og de konsekvensene som hører med. Alt dette er summert i uttrykket "lov til å være." Når mennesker møtes, blir disse psykologiske prosessene samlet i holdningen som sier: "Dette er jeg, hvem er du?" Respekten vi på denne måten bevilger oss selv, gjør det mulig å møte andre mennesker med respekt. Når vi velger å være bevisste og forholde oss til virkeligheten, legaliserer vi oss selv. Hvis jeg er feig og velger taushet, når mine ord kunne forandre og helbrede, gjør jeg meg i denne sammenhengen "illegal." Hvis jeg flykter når mitt nærvær ville hjelpe og lindre, gjør jeg det samme. Likeldes hvis jeg velger passivitet, når handling bærer løsningen eller hvis jeg er likeglad, når involvering kunne avklare en komplisert situasjon. Du kan også si at når det indre psykologiske "manuskriptet" gir denne tillatelsen "til å være," skapes et mot og en bevissthet som danner en av hjørnesteinene i vår mental hygiene. Det blir det motsatte av feighet, som vanligvis uttrykker seg i flukt og maskebæring. "Lov til å være" betyr da en villighet til å møte livet med sanser, intellekt, tilgjengelig kunnskap, erfaring, intuisjon og resonnering. Da mister du behovet for å forsvare deg, fortrenge det ubehagelige, "pynte på ting" eller bruke mye tid på å sørge for at alle andre forstår. Det holder at du er oppriktig, følger din samvittighet og eier din virkelighet. Ja, det betyr å ta seg selv og andre, ja selve livet, på alvor. Erfaring tilsier at et biprodukt av denne indre integreringen også blir at kvalitet blir viktigere enn kvantitet. Personer som lever med en lav "lov til å være" holdning, vil ofte være sårbare i møte med mennesker og systemer som uttrykker sterke psykopatiske trekk. De blir lett maktmenneskers ofre og finner det vanskelig å sette grenser eller motsi de som åpenbart tar feil. De lider av en "snillisme" som gjør det lett for autoritære personer å fortsette med sin ødeleggende virksomhet, siden de ikke blir stanset og utfordret. Hvis vi lar Guds profeter, Jesus, disiplene og reformatorene være vårt eksempel, må vi anbefale en sterk og klar "lov til å være" mentalitet. Du er både lovlig, verdifull og brukbar for Gud. De endringer som Gud ser nødvendige i våre liv, er det han som kan forårsake, men bare når vi lovliggjør hans løfter og slipper han inn i våre liv. JB. |
