Det er presisert at loven kirkesamfunnene nå ønsker vedtatt, er en kollektiv protest mot 24-timers økonomien, som gjør at det arbeides dag og natt og at ingen lenger kan ta for gitt at de kan få sin faste ukentlige fridag når de selv måtte ønske det. 

Det arbeides ikke mer "dag-og natt" i Nederland enn man gjør i alle andre Europeiske land. Debatten som foregår der, er den samme som vi ser i Norge, og det har å gjøre med søndag. Vi ønsker å gjøre det klart for våre lesere, at lovforslaget som nå samler de religiøse grupperingene i Nederland, ene og alene har å gjøre med søndag, ukens første dag. Det er ikke korrekt å hevde at diskusjonene i dette landet er en generell prinsippdebatt, om en hvilken som helst og fristilt hviledag. På plakater, i avisannonser, i blader og på radio og tv, har det kun vært snakk om søndag. Det også søndagslover, ikke hviledags-lover, kristne fra alle samfunn, inkludert medlemmer av trossamfunnet vi tilhører, av sine ledere er blitt anmodet om å støtte i underskriftskampanjer. Det er videre søndagshelligholdelse som er fokus for det økumeniske råd, som også vårt kirkesamfunn i Nederland ble medlem av i 1998. Før denne tid var vi kun observatører. Når andre kirkesamfunn, som også helligholder sabbaten, offentlig kritiserer syvededags adventistene for deres støtte til en kampanje som har som formål å gjøre sabbathelligholdelse vanskeligere, burde enhver forstå at saken ikke gjelder "hviledagsbudet," men helligholdelse av søndag. Hvis den "offisielle" forklaringen hadde vært rett, ville ingen hatt noe å reagere på. 

Hvis vanlig helligdags-fokusering var sakens kjerne, hvorfor er da det jødiske samfunn i Nederland så sterkt engasjert i å protestere mot loven? De burde jo da vært tilfredse med at deres sabbatshelligholdelse blir opplevd viktig. Syvendedags adventister har alltid vært motstandere av religiøse lover. På samme måte har vi alltid vært og er framdeles imot, enhver form for statsreligion. Det var nemlig det uhellige samarbeidet mellom kirke og stat, som gjorde kirkehistoriens største doktrinære frafall mulig og det er et lignende samarbeid mellom stat og kirke, som i følge bibelens profetier, kommer til å skape en ny situasjon for religiøs forfølgelse i endetiden.

En av lederne for interessegruppen for striktere søndagslover i Nederland, dr. B. Plaisier, uttalte det følgende på en pressekonferanse om aksjonen. "..Som kirker vet vi hvor viktige fri- og helligdager er. Jul og påske er merkedager for oss alle .. de er helligdager fordi vi feirer dem kollektivt. Hvis du feirer jul en uke før jul for deg selv, ville det bli en kopi av helligdagen som vi feirer sammen med hele fellesskapet. Kirkene regner også søndagen som en helligdag. En dag som skal feires sammen med andre. Vi vet fra mennesker som har måttet arbeide på søndagen, hvor vanskelig deres fritid er på en ukedag. Det er ingen følelse av kollektiv fritid og de har da ingen hvile der de befinner seg midt i press og arbeid. Man har virkelig fri hvis alle andre har fri og det ikke er noen forpliktelser."

Det er ikke en hvilken som helst helligdag som her blir argumentert for, men en kollektiv søndagshelligholdelse som aksjonsdeltakerne håper vil gjelde alle. I følge bibelens profetier, skal de til slutt få det som de vil og de som ikke kan være med på den kollektive helligholdelse av en ubibelsk hviledag, vil få problemer. 

Det er også de som blir med på denne kollektive prosessen, som vil ende opp med å ta dyrets merke, som har med lojalitet å gjøre. Skal vi lyde Guds bud eller menneskelige tradisjoner. Om minoritetsgruppa, som ikke vil lyde flertallets lover, sier Guds Ord at de "holder seg til Guds bud," og det betyr at de av kjærlighet til Jesus lyder også det fjerde bud og helligholder den syvendedags sabbat. 

Alle vil være frie til å gi en individuell respons til de andre ni budene. Ingen lover vil tvinge oss til å bryte dem. Det er bare hviledagsbudet som i den siste tid vil dokumentere om vi vil være lojale mot Herren. Selv om denne debatten foreløpig fortoner seg fremmed for deg, anbefaler vi at du følger med og legger merke til hvordan de samme lovene etterhvert kommer til å presses fra i alle land. Bibelens profetier kommer ikke til å ta feil. Når du ser at det skjer, ber vi deg ta kontakt, siden de som ønsker å stå på Guds side trenger hverandres støtte og oppmuntring. 

I alle land ser vi nå hvordan politiske høyre-interesser, i samarbeid med markedskreftene, arbeider for utvidede åpningstider og mer individuell frihet når det gjelder arbeidstid. Disse interessene vil gjerne ha butikker åpne alle dager, mens fag-organisasjonene kjemper for striktere regulering. I et samfunn hvor ingen statsreligion favoriserer en bestemt hviledag, må hver enkelt arbeidstaker selvfølgelig forhandle seg fram til en løsning som tilfredsstiller både arbeidstaker og arbeidsgiver. For religiøse minoritetsgrupper, er det derfor en fordel at forholdene er så frie, at de politiske myndighetene ikke påtvinger en bestemt hviledag. 

I et samfunn hvor det jobbes hver dag, slik at individuelle avtaler styrer fridager, er det naturlig nok fint at en adventist eller jøde kan jobbe på søndag og ha sin fridag på sabbaten. Likeledes passer det de som av religiøse grunner vil ha fri på søndag, at det er andre som ser på denne dagen som hverdag, slik at de kan arbeide.

Det sentrale problemet er derfor ikke at det er ulike helligdagsbehov, men det blir vanskelig for minoritetsgruppene når myndighetene søker å påtvinge en hviledag som ikke samstemmer med deres livssyn. For da kan de ikke arbeide på søndag, som for dem er en hverdag, siden alt da er stengt. Samtidig har de behov for fri på sabbaten, og med to fridager i uken, èn valgt av samvittighets hensyn og èn påtvunget av systemet, blir det vanskelig å sikre en ansettelse. Og hvis de klarer å skaffe seg et arbeid, må de motta redusert lønn, siden de arbeider èn dag mindre i uken enn sine kolleger og det ikke er noen andre ukedager de kan kompensere på.

JB.