Vi har tidligere vist at bibelen 7 steder (Dan. 7:25. 12:7. Åp. 11:2.3. 12:6.14. 13:5) gir oss de 1260 årene (538 - 1798) da pavemakten skulle få en funksjonstid inntil den ble påført et dødssår. Vi har også vist hvorfor 538 e.Kr. måtte være tidsperiodens begynnelse. Videre har vi dokumentert at dødssåret ble gitt i 1798 da paven ble tatt til fange av Napoleon og døde i fangenskap. Alle katolske kirker ble da stengt og kirkens eiendeler konfiskert av staten. Men bibelen sier altså at det dramatiske nederlaget pavemakten mottok i 1798 skulle reverseres.

La oss sitere de tre skriftstedene som nevner denne endringen.

“Og jeg så at et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt,” Åp. 13:3.

“Og i det første dyrets nærvær utøver han all den makt det første dyret hadde, og han får jorden og de som bor på den, til å tilbe det første dyret, han som fikk det dødelige såret sitt legt, Åp. 13:12.

“...Og sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde for det dyret som ble såret med sverdet og overlevde,” Åp. 13:14.
 

Det burde være unødvendig og referere til historisk og statistisk dokumentasjon for å bevise at såret Den katolske kirke ble påført i 1798 er legt. Fra å være paveløs, fratatt det meste av sine eiendeler, ha sine kirker og klostre stengt og stjålet og fullstendig miste sin politiske makt, har dette kirkesamfunnet gjenoppstått og utviklet seg til å bli den største og rikeste religiøse bevegelsen i verden. Lenge før Napoleon slo til mot pavekirken i 1798, var det mange modige reformatorer som åpent forkynte at denne kirkemakten tilsynelatende skulle bli “knust” nettopp dette året.

Et av dyrets hoder skulle bli dødelig  såret, for deretter å bli legt igjen.

De forkynte altså dette før det skjedde og mens den politisk/religiøse situasjonen aldeles ikke ga til kjenne at en slik endring var nært forestående. Vitenskapsmannen Sir Isac Newton var en av de som lenge før det fant sted, var villig til å knytte sitt navn til denne bibelske forutsigelsen. De visste ikke nøyaktig hvordan det ville skje, men de hadde tillit til Guds Ord. Helbredelsen av det dødelige såret har naturlig nok skjedd i stadier og i en prosess. Mange så begynnelsen av oppfyllelsen da pave Pius VII ble innviet i år 1800. Da avtalen mellom Mussolini og paven om Vatikanet ble inngått i 1929, anerkjente den italienske regjering Vatikanet som en selvstendig stat. Det betød politisk makt i tillegg til den religiøse. San Francisco Cronicle skrev i den forbindelse på forsiden av avisen bl.a: “En historisk pakt ... heler et mangeårig sår.”

Pavens popularitet og ikke minst internasjonale innflytelse har vel aldri vært større enn nå. Som eksempel kan nevnes at Den katolske kirke har langt over 60 millioner medlemmer i USA. Det største protestantiske kirkesamfunnet - Sørstats-baptistene - teller ca. 16 millioner medlemmer. Dette er tankevekkende når vi vet at mange av de som emigrerte til Amerika da dette kontinentet ble et fristed, nettopp dro for å unnslippe katolsk forfølgelse og dominans i Europa. Da president Truman anbefalte å sende en ambassadør til Vatikanet, ble dette forslaget møtt med en voldsom protest av amerikanske protestanter. Men da Ronald Regan faktisk gjorde det i 1984 var opposisjonen minimal. Med overbevisning kan vi påstå at dødssåret fra 1798 er legt og at pavemakten i høyeste grad ser ut til å være i live. Men dette kirkesamfunnet skal vokse seg ennå sterkere. Like før Jesus kommer igjen skal katolsk ideologi dominere omtrent alle religiøse retninger på denne kloden. Denne kirkemakten skal også benytte uhørt makt og vold for å påtvinge alles underdanighet, men det skal vi dokumentere når andre av bibelens kjennetegn på antikrist belyses i denne artikkelserien. Det skal faktisk være noen kristne igjen som ikke gjør felles sak med Rom. Hvorfor og med hvilke konsekvenser skal vi komme tilbake til.

Kjennetegn nr. 18. Makten utgir seg for å være Gud. 

I 2. brev til Tessalonikerne skriver Paulus om antikristmakten.

Han omtaler lovløshetens hemmelighet og om den lovløse som skal åpenbares, versene 7 og 8. Han bruker også uttrykk som “syndens menneske” og “fortapelsens sønn,” vers 3. I vers 4 leser vi; “Han er den som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles Gud eller som blir tilbedt, slik at han sitter som Gud i Guds tempel og viser seg fram som om han er Gud.”

Pavens krav om å være guddommelig har lenge preget Den katolske kirkes holdning til sin leder. Men selv fra nyere tid er det kommet sterke innspill i så måte. Det gjelder “x-cathedra” dogmet av 1854 og dogmet vedtatt i 1950 om at Jesu mor ble født uten å ha en fallen eller syndig natur.

Men passer anklagen Paulus kommer med på pavemakten? Du får vurdere selv. Her er noen sitater: “Pavens ufeilbarlighet tilsvarer den ufeilbarlighet Jesus eide. Hver gang paven tenker, er det Gud selv som tenker,” “Leist” side 344. “Dersom de ting som jeg gjør, sies å bli gjort ikke av mennesker, men av Gud, hva kan dere da gjøre meg til annet enn Gud?” Dette spesielle pavelige utsagnet er ikke et enkeltstående fenomen i Den katolske kirkes kommunikasjon om pavens makt, innflytelse og posisjon. “Det ufeilbarlige eierskap til all sannhet i et dødelig menneskes sinn, framstår så nært knyttet til guddommelighet at man like gjerne kan erklære et menneske (paven) for å være ufeilbarlig,” Sitatet er hentet fra boken “Handbuch der protestantischen Polemic, 4 de. utgave av K. Hase. (Leipzig, 1878), side 156. 

Fra boken “On the Authority of Councils,” bok II, kap. 17 kan vi lese: “Alle navn som i Skriften tillegges Kristus, ... alle disse navn passer på paven.” Jesus sa: “Den som har sett meg, har sett Faderen,” Joh. 14:9. Vi finner det lite troverdig at en makt som oppfyller alle bibelens kjennetegn på å være styrt av Guds fiende, kommer med samme påstand som Jesus. Det skulle bety at omtalte kirkesamfunn ikke burde ha problemer med å kalle paven Guds lam, Guds Sønn, Talsmannen, Kongenes konge eller Frelseren. 

Her et annet sitat fra katolske kilder; “Kristus betrodde sitt embete til paven;...men all makt i himmelen og på jorden var blitt overgitt Kristus...Derfor har paven, som er hans stedfortreder, denne makt,” (Extravagantes Communes,” bok I, kap. 1, avsnitt “Porto subesse Rom. Pontif.” Vi tar også med følgende påstand fra “Ecclesiastical Dictionary,” art. “Paven.” “Alene pavene har rett til å bli kalt “den aller helligste” fordi han alene er “Kristi vikar.” Han kalles også “den guddommelige monark, høyeste keiser og kongers konge.” derfor er paven kront med en tredobbelt krone som konge i himmelen og på jorden og under jorden.” Videre kommentarer burde være unødvendige når vi forholder oss til det spesielle kjennetegnet under omtale. Glem ikke at det er bibelen som sier at påstanden om gudlikhet skal være med å identifisere antikristmakten. JB.
 

For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.1.Tim.2:5.