Aktuell debatt

Tre menn som endret evangeliet

Les hvordan engelskmannen John Darby Nelson, Scofield og forfatteren Hal Lindsey ga kritenheten et falskt evangelium.
John Darby Nelson var opptatt av å forstå bibelen. I utgangspunkt hadde han lite innsikt i de tolkningsprinsippene Guds Ord selv tilbyr. På grunn av sin begrensede bibelkunnskap, trodde Darby at jødenes forventninger om hva Jesus skulle være og gjøre var rett. Han trodde faktisk at Messias hadde planlagt å etablere et jordisk kongerike da han kom første gang. Men det var jo nettopp fordi han ikke ville være med på jødenes planer at han ble sitt eget folks fiende. “Mitt rike er ikke av denne verden,” sa Jesus da han samtalte med Pilatus, Joh. 18:36.

Darby var enig med jødene i deres forventninger og han skriver at Guds plan var at Kristus skulle samle jødefolket og nedkjempe romerne. Derfor kunne ikke Darby begripe hvorfor Messias ikke utførte det han mente at Daniels profeti forutsa skulle skje når de sytti år/ukene var slutt. (Dan. 9:24-27.)

For å finne en forklaring på dilemmaet, lanserte han en ny teori som han først kalte “utsettelsesteorien.” Dette er første gang denne underlige ideen dukker opp i kristen litteratur og forkynnelse. Mange tror at Bibelen er kilden til tolkningen, men det er en påstand vi tar sterkt avstand fra. Med “utsettelsen” mente Darby at da jødene ikke aksepterte Jesus som sin Messias, kunne ikke Gud på daværende tidspunkt etablere det forventede jødiske verdensherredømmet. Av den grunn måtte Gud gripe til en kriseløsning og utsette Jesu gjerning for jødene og begynne å sette sammen et nytt folk og en ny “kirke.” Darby skriver at kristendommen er et midlertidig og uventet fenomen som ikke var med i Guds grunnplan.

Darbys etterfølgere sier at Gud trakk ut kontakten på tidsklokken og utsatte det han hadde tenkt å gjøre med jødefolket. I 2000 år har altså Herren måttet forholde seg til sin temporære kriseløsning, nemlig kristendommen, men han lengter etter å kunne fortsette sin opprinnelige plan med sitt eget folk. Den kristne dispensasjonen kalles også i Darbys teologi for “den store parantesen.” De fleste som i dag tror på Darbys hypoteser regner med at “parantesen” varer i 2000 år og at Guds engasjement for jødene derfor vil begynne igjen meget snart.

Det store spørsmålet for de som tror på Darbys lære er; når skal tidsklokken begynne å “tikke” igjen? Siden Darby var sikker på at Gud ikke kunne forholde seg til både jøder og kristne samtidig, måtte jødene vente mens han konsentrerte seg om kristendommen. Men på samme måte må den kristne menighetens jordiske historie avsluttes før han igjen kan fortsette sin plan med jødene. Dette fokus-skifte klarer Darby å få til ved at de kristne blir rykket opp til himmelen før Jesu komme.

Vær oppmerksom på at Darbys grublerier er roten til ideen om en hemmelig bortrykkelse før trengselstiden. Dette er en lære som er fullstendig fremmed for Guds Ord. Bibelen lærer at alle de levende frelste blir tatt til himmelen ved Jesu gjenkomst. Det samme skjer med de frelste som alt er døde og som blir reist opp av gravene ved hans komme. Begge disse gruppene av frelste skal rykkes opp i skyene og møte Frelseren ved hans annet komme. Samtidig dør alle de ugudelige og jorden blir øde og tom. På denne måten blir djevelen bundet av omstendighetens og situasjonens lenker i 1000 år siden det ikke er noen igjen å forføre. Hvert øye skal se Jesus når han kommer igjen, Åp. 1:7, slik at det aldeles ikke er snakk om noen hemmelig og usynlig hendelse.

Darbys teorier fjerner altså den kristne menigheten før trengselstiden. Dette er aldeles ikke hva bibelen sier. Trengsler har alltid vært en erfaring Gud tillater sine barn å oppleve slik at deres karakterer skal formes og deres tillit til og avhengighet av Gud styrkes. De som er “kommet ut av den store trengsel” og “har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i lammets blod,” Joh.Åp. 7:14, ble ikke skånet fra trengsler med bevart i dem. (Se også Åp. 1:9 og 2.Tess. 1:4.) I 1870 årene tok Darby en rekke turer til USA hvor hans teorier fikk svært delt mottakelse. Noen steder ble han bedt om å holde munn og reise tilbake til England. Hans forkynnelse ble sett på som svermerisk, ubibelske og fantasifull. Den store oppvåkningen som også ble kalt adventvekkelsen hadde forårsaket at mange studerte Guds Ord og derfor lett kunne se at Darbys påstander ikke var samstemte med Skriften. Men det var likevel grupper av kristne som heller lyttet til hva forkynnere mente enn hva som sto skrevet i bibelen og blant disse fikk Darby over tid en del tilhengere. Ved hjelp av disse “troende” som gjennom brosjyrer, bøker og såkalte bibelkonferanser spredte Darbys tanker, begynte den nye læren å få fotfeste. Mange av de som lot seg påvirke var ikke kjent for å være flittige bibelstudenter. De ble også synlige i datidens kristne landskap ved at de vektla følelsesmessige opplevelser på sine møter i stedet for “så sier Herren.”

La oss summere noen av hovedideene bak Darbys lære. Han hevdet at bibelen deler opp menneskets historie i ulike segmenter eller dispensasjoner. Den grunnleggende tanken i dette teologiske bildet er at to frittstående planer eksisterer i Guds system. Én for Guds jordiske folk (Israel) og den andre for den kristne menigheten. Darby mente også at bibelske profetier som er rettet mot én av disse to separate gruppene ikke kan gjelde den andre gruppen. Gud forholder seg altså ikke til mennesker som tror og vil følge ham, men til grupper av mennesker som skal behandles ulikt. 

Læren sier videre at det er umulig for Gud - rent tidsmessig - å gjennomføre sine planer med begge disse gruppene samtidig. En av hovedgrunnene for dette er at jødene må frelses på en annen måte enn de hedningetroende (kristne).

Jødene må lyde Guds lov for å frelses mens de kristne kan frelses uten å lyde, altså selv om de er ulydige og ikke følger Herren. De kristne har fått en dispensasjon mot å lyde. 

Jødene må faktisk gjøre det Gud ønsker for å sikre evig liv. Nåden er i denne teologien satt opp som en motpol til loven. De kristne er “under nåden” og jødene “under loven.” Det var jo nettopp denne livsfarlige feiltolkningen Peter advarer mot når det Paulus skriver skal tolkes. De som misforstår dette, sier han, “er ulærde og ubefestede,” og “forvrenger dette ... til sin egen undergang,” 2.Pet. 3:16. 

I et forsøk på å finne bibelsk fundament for sine tolkninger, måtte Darby sette sammen ulike tekster slik at de kunne støtte hans tanker. Mye hjemmesnekret teologi ble også resultatet. Et eksempel er 2.Tim.2:15. “Vær nøye med å framstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke trenger å skamme seg, en som deler ut sannhets ord på rett måte.” Darby tok her uttrykket; “dele ut sannhets ord,” til å bety at Gud har oppdelt eller seksjonert sannhet for ulike grupper, som igjen ble tolket dit hen at de to gruppene var jødene og de kristne og at sannhet for en av gruppene ikke var sannhet for den andre. Enhver som studerer bibelen kan med letthet se at en slik tolkning er rent oppspinn og ikke tar hensyn til temaet Paulus omhandler.

Profetiene i Daniels bok var også sentrale for Darbys teologi. Han mente at de sytti år/ukene fra begynnelsen av Jerusalems oppbygning ledet til og forutsa at et jordisk jødisk verdensrike skulle opprettes. Denne profetien sier imidlertid det stikk motsatte. Nemlig at jødene skulle forkaste sin Messias, at han skulle dø og at kallet ble gitt til “hedningene.” Det er nettopp derfor jødene ikke vil akseptere Daniels bok siden denne profetien beviser at Jesus virkelig var Messias og forutsier i tillegg når han skulle korsfestes. 

Darbys teori var at den siste av de sytti år/ukene i Daniels profeti måtte løsrives fra den profetiske tidsperioden og plasseres i endetiden. Men en slik idé ødelegger en vesentlig hensikt med profetien. Grunnen til denne merkelige tolkningen er at virkeligheten ikke passet med Darbys teori. Han var, som alt nevnt, sikker på at Messias skulle opprette et jødisk verdensherredømme da han kom første gang. Men siden det ikke skjedde, tviholdt likevel Darby på sine ideer. Men for å få det hele til å passe, måtte han da skyve den siste år/uken til endetiden slik at det han mente skulle ha funnet sted ennå kunne realiseres.

Ved å skyve den siste år/uken av denne tidsprofetien til endetiden for å tilfredsstille Darbys teorier, ødelegges samtidig en sentral hensikt med den guddommelige forutsigelsen. Det var jo nettopp “midt i uken,” altså midt i den siste år/uken at Jesus skulle dø. Selve beviset på at Jesus var Messias og oppfylte Det gamle testamentets profetier, blir på denne måten fratatt jødene slik at de ikke skal kunne akseptere sin Frelser. Darby er arkitekten bak dette grusomme bedraget og forfalskningen av Guds Ord. Om denne teorien skulle tas på alvor, har Jesus ennå ikke dødd på korset, men skal gjøre det i endetiden.

Den etterhvert så populære Scofield referanse bibelen som ble gitt ut i 1901 ble meget populær i USA. Denne bibeloversettelsen og ikke minst de mange kommentarene og tolkningene utgiverne inkluderte, videreformidlet Darbys tanker. Denne bibelen ble etterhvert mange kristnes standard bibel. I denne bibelen var det inkludert mange fotnoter hvor utgiverne tillot seg å tolke skriftsteder i harmoni med Darbys ideer om en lovløs (løst fra loven) kristen dispensasjon. I ti-tusener av hjem ble denne spesielle bibelutgaven den eneste bibel folk kjente til. “Det står jo her i bibelen, derfor må det være riktig,” var manges holdning.

På denne måten fikk Darby rett uten å ha rett. Innen 1920 var hans lære av mange ansett å være en naturlig og “dokumenterbar” del av den protestantiske arv. Sannheten er at ingen av de kjente reformatorene ga støtte til disse ubibelske ideene. Men innen visse kirkesamfunn så vi at karismatiske ledere og passive medlemmer hva bibelstudium angår, gjorde sitt til at mange trodde at bibelen lærte noe som ikke var å finne mellom dens permer.

For å få oppmerksomheten bort fra paven som alle reformatorene påsto var lederen for antikristmakten, lanserte jesuittene teorien om en endetidens antikrist. Denne tolkningen ble også akseptert av Darbys tilhengere. Bibelen nevner fem steder en 1260 års tidsperiode knyttet til antikristmakten pluss en blomstringstid før Jesus kommer igjen. Darby ignorerte disse skriftstedene og sa seg enig med den katolske tolkningen.

Etter en tid med skiftende teorier, krangel og debatt, begynte følgende endetids perspektiv å dukke opp i enkelte kristne subkulturer. 

Etter “hedningenes tid” skal alle jøder samles i Israel. (Vi tillater oss å etterlyse ti av de tolv stammene som utgjorde Guds folk i Det gamle testamentet. Jødene er kun Juda stamme, noen fra Benjamins stamme samt en del levitter.) Jødene er ikke Bibelens Israel. Teorien påstår videre at på dette tidspunktet vil kloden oppleve enorme katastrofer. De kristne bortrykkes hemmelig og en karismatisk leder (antikrist) dukker opp med et budskap om fred og enhet. Denne personen vil så samle og lede en 10-nasjoners politisk blokk i Europa. 

Israel inngår en sikkerhets og fredsavtale med denne lederen og templet i Jerusalem gjenoppbygges. Etter tre og et halvt år bryter antikrist avtalen med Israel og erklærer seg for å være Gud. De som ikke vil ta dyrets merke blir forfulgt. Antikrist samarbeider med den falske profet (også ment å være én spesifikk person) og vil utføre mirakler og vil i en tre og et halvt års periode plage de kristne som ble omvendt etter bortrykkelsen. Etter at antikrist bryter avtalen med Israel, vil nasjonene samle seg under Russlands ledelse for med over 200 millioner soldater å angripe Israel. Da griper Gud inn.

Denne teorien samler en rekke separate tanker fra bibelen, men river dem løs fra sin sammenheng og setter dem sammen igjen til en framtidsvisjon helt fremmed for Guds Ord. I 1970 fikk de som hadde kommet til å tro Darbys ideer hjelp av roman- og science fiction skribenten Hal Lindsey. Denne forfatteren skrev tidenes mest populære roman - “The Late Great Planet Eart.” I denne romanen lanseres Darbys dispensasjonalist ideer til en bred leserkrets. I boken blir det skapt et spennende tankespinn hvor aktørene er Israel, Rom, EU, Sovjet, kineserne, atomkrig og antikrist. Det fantastiske er at flere av denne romanens ideer og detaljer i dag er å finne i litteratur og forkynnelse innen pinsebevegelsen. Mange tror det er bibelsk forkynnelse de møter, men i stedet er de mottakere av innholdet i en roman. Hal Linsey skrev flere politisk inspirerte romaner og de fleste av dem har religiøse undertoner. Noen har med rette påstått av Darby, Scofield og Lindsey har skrevet og redigert en endetids historie langt mer populær enn det Gud presenterer i sitt Ord. Sant men tragisk.

I mange artikler i dette nyhetsbrevet har vi søkt å vise hva bibelen lærer og vi har latt Skriften selv gi oss den informasjon vi må bygge på. Vi anbefaler Guds Ord framfor ideene til religiøse svermere og romanforfattere.

Boken Hal Lindsey`s Profetic Jigsaw Puzzle av S. Bacchiocchi gir mer dokumentasjon. JB



opp topp


Mens Vi Venter - Nr. 24 (7.årgang 2/1999)
http://welcome.to/MensViVenter