Her er det ikke snakk om at verdslighet, lunkenhet og likegladhet kveler et personlig gudsforhold, men at en ny religion stjeler kristendommens navn og gir seg ut for å være det opprinnelige. Aldri hadde vi drømt om at frafallet skulle bli så dramatisk og ramme så mange som bekjenner seg til kristentroen. 

Fenomenet vi skal belyse i dette innlegget begynte den 18 juni 1995 i menigheten Assembly of God, Brownesville, Pensacola i Florida, USA. Men for virkelig å starte med begynnelsen, må vi ta med at konturene av Pensacola utviklingen egentlig ble indikert ennå tidligere. Etter at omtalte menighet hadde blitt førsteside nytt i de fleste kristne blader, påsto den kjente koreanske trosbevegelses pastoren Yonggi Cho, at han fire år tidligere - altså i 1991 - hadde mottatt et syn fra Gud hvor han fikk se et kart over USA. I synet ble det pekt på det lille stedet Pensacola i Florida og det ble sagt at en vekkelse skulle begynne på dette stedet og spre seg over hele USA. Videre ble det i synet sagt at denne vekkelsen skulle gå som en ild over hele verden og at Gud på denne måten ville forberede alle på sitt snare komme.

Associated Press journalisten David Briggs skriver at på nåværende tidspunkt kommer det hver uke hundrevis av pastorer fra omtrent alle land på kloden til Pensacola hver uke for å observere, bli salvet, og lære hvordan denne vekkelsen kan transporteres til andre menigheter.

18 juni 1995.

Men hva skjedde denne dagen for fire år siden? Menighetens hovedpastor, John Kilpatrick, sto på talerstolen for å lede et møte. Han hadde nylig kommet tilbake fra en reise til England, hvor han hadde mottatt en “anointing” fra en kjent leder innen Toronto bevegelsen som da var på besøk i London. (“Anointing” betyr “salvelse.” Mange karismatiske pastorer innen dette kristne miljøet kaller seg “the anointed,” altså “den salvede” som er et navn på Kristus.) Gjennom kanaliseringsbønn (hvor alle som ber har kroppskontakt med hverandre), ble en åndskraft overført fra “den salvede” til alle som var i direkte eller indirekte fysisk kontakt med han. På denne måten hadde pastor Kilpatrick med seg en spesiell åndsmakt som han senere kunne overføre til medlemmer i sin lokale menighet i Florida. På seminaret i London som han deltok i, lærte han også betydningen av å etablere bønnegrupper i sin menighet. Gruppene hadde navngitte tema-bannere som menighetens medlemmer skulle samles under og gruppene ble organiserte med ledere og et rapporterings-system. Et hovedemne for bønnegruppene var å be om kraft. Gruppene hadde begynt å fungere og alt lå til rette for at den etterlengtede åndsoverføringen kunne finne sted.

Mens John Kilpatrick sto foran sin menighet hørte han plutselig en merkelig susing over sin høyre skulder. Han snudde seg, men så ikke noe. Med ett ble bena hans presset utover og han merket at en voldsom strøm eller vind, som kom fra et sted bak ham, passerte mellom bena hans og ut i forsamlingen. Resultatet var kaotisk. Mennesker begynte å hyle og skrike. Noen hoppet opp og ned mens andre bare falt bakover og ble liggende og skjelve som om de var i krampe. Snart lå det mennesker i store hauger rundt om i møtelokalet og støynivået var ikke til å holde ut. Det var de som krabbet rundt på gulvet og bjeffet og ulte som hunder eller ulver. Andre hadde latterkrampe mens enkelte prøvde å klatre opp etter veggene i kirkesalen. Pastoren selv kalte det senere for et fullkomment og vanvittig kaos, men han var overbevist om at det var Guds Hellige Ånd som fikk menighetens medlemmer til å oppføre seg slik. “La oss be om at alle kirkesamfunn får oppleve Guds kaos,” ble senere ett av hans standard uttrykk. Lurvelevenet varte i mange timer og enkelte av medlemmene kunne senere fortelle at de hadde sett syner hvor engler holdt hverandre i hendene og danset i ring.

Slik begynte det som etterhvert fikk navnet Pensacola fornyelsen. To måneder senere (den 18. august samme år) sto 19 årige Alison Ward på talerstolen for å gi et vitnesbyrd. Hun begynte uten forvarsel og skjelve voldsomt og snart ble denne skjelvingen et nytt symptom på åndskreftenes herjinger og mange i menigheten ble påvirket. Noen måtte slutte å jobbe siden skjelvingene varte i uker og måneder. Det ble rapportert at enkelte (inkludert pastoren selv) kunne sitte apatisk i mange timer uten å kunne tenke eller gjøre noe. Skjelvingene var meget lik CP eller et epileptiske anfall. Noen hadde så kraftige skjelvinger at hendene beveget seg fram og tilbake hele 10 cm. 6-8 ganger i sekundet. Samtidig ristet hodet så kraftig at det nesten ble umulig å snakke eller fokusere øynene.

Jesus satt, for snart to tusen år siden, og fortalte sine disipler om det vi i dag ser oppfyllelsen av. Mark 13:22

Hvis du i dag skulle stille opp på et møte i denne menigheten, ville du merke deg at selve “tilbedelsen” begynte med emosjonell oppvarming ved at flere trommeslagere i mange minutter trommet rytmisk og med stadig økende hurtighet og volum. Rytmene og de suggererende trommehvirvlene begynte etterhvert å få de besøkende til å bevege kroppen i takt med rytmen og etterhvert løfte hendene som på en vanlig rockekonsert. Snart ville bassgitarene gli inn i forestillingen og kraftige høytalere ville få gulv, vegger og mennesker til å vibrere. Noen av sangerne i et stort kor begynte å synge med og i løpet av 10-15 minutter sang hele koret med og lydstyrken på konserten ble formidabel.

Responsen ville ikke uteblitt. Ekstase, dans, hyl, dyrelyder, kroppsrystelser og generel ekstaseatferd ville demonstreres av de fleste som var til stede.

Hvem står bak fenomenet?

Tillat oss noen observasjoner som vi veldig gjerne ønsker at våre lesere skal vurdere. Da den kjente okkultisten, hypnotisøren og “healeren” Franz Mesmer i forrige århundre arrangerte sine seanser, ble det rapportert at de tilstedeværende falt bakover, kom i en transe tilstand, hadde spasmer og rystelser som til forveksling lignet CP eller langt framskreden Parkinson, hysterisk latter, hoppet opp og ned, gryntet og lagde diverse dyrelyder eller ble sittende i en hypnotisk apati uten å kunne tenke, tale eller bevege seg.

Nor Yang Xin er en kinesisk okkultist innen Qigong tradisjonen. Han var av en spiritistisk menighet invitert til å holde “rally” i San Francisco i 1991. Han hadde på forhånd informert arrangørene om hva som ville komme til å skje med de frammøtte når åndene ble manet fram. Og nøyaktig det han hadde forberedt dem på skjedde. Noen fikk kramper og ble liggende og riste på gulvet. Andre løp hysteriske rundt og ulte eller bjeffet. Forsamlingen hoppet opp og ned, vrengte med øynene, fikk latterkrampe eller krabbet rundt i ørske. Men til manges overraskelse var det også flere som talte i tunger slik vi er vant til å høre det innen visse kristne bevegelser. Her menes ikke den tungetale som fant sted på pinsefestens dag hvor de som lyttet hørte sitt eget språk og derfor kunne forstå det som ble sagt.

En indisk journalist som var til stede på disse møtene skrev etterpå at han ikke kunne begripe at noen assosierte det han var vitne til med Den Hellige Ånd. Han påsto at han i sitt eget hjemland, ved invielsesseremonier til okkulte sekter, hadde sett mennesker begynne å ule, skjelve, falle bakover, snakke uforståelig, hoppe opp og ned og vise hysterisk atferd nøyaktig slik han så det ved møtene i Pensacola. Han beskrev denne atferden som helt vanlige symptomer ved demonisk besettelse.

En artikkel i “Christanity Today,” for 17 juni 1997 omhandlet det store problemet pinsevenn-kristne på Haiti har med å få nyomvendte til å forstå hvorfor symptomene på det de kalte åndsdåp på sine møter er nøyaktig lik det som kunne observeres ved demonbesettelser i Voodoo seansene. Det var simpelt hen ikke mulig å se forskjell.

I Luk. 8:26-39 leser vi om episoden da en besatte kom løpende mot Jesus og ba om å bli befridd. Mens han ennå var besatt, var hans atferd ganske lik den vi kan være vitne til på en del religiøse møter når “ånden” overtar. Etter at Jesus hadde drevet de onde åndene ut og derfor “helbredet” han (vers 36), står det at den tidligere besatte “satt ved Jesu føtter, påkledd og frisk til sinns,” vers 35. Noen oversettelse skriver at han var “ved sans og samling.” Når Guds Ånd kommer inn i et menneskes liv og djevelens påvirkning opphører, tror vi absolutt at personen kommer til sans og samling. Der Guds Ånd får slippe til, vil mennesker bli dannede, bevisste, høflige, taktfulle, fornuftige og omtenksomme. De vil demonstrere kontroll i både tanke, tale og atferd. 

Vi finner ingen indikasjon i bibelen på at Guds rene og hellige Ånd gjør at mennesker oppfører seg som gale. Jesu Ånd får ikke noen til å skrike, vræle, bjeffe, ule, hoppe opp og ned eller oppføre seg som et vilt dyr som ikke kan kontrollere seg selv. Slike symptomer har vi ingen problemer med å tilegne djevelens onde ånder.

Hva sier bibelen selv om den babels forvirring som skal skje? ”Alle skal de brøle sammen som unge løver, de skal knurre som løveunger. Når de brenner av begjær, skal jeg lage i stand fester for dem. jeg skal gjøre dem drukne, så de kan være lystige, men så sovne inn i en evig søvn og ikke våkne, sier Herren. Jeg skal føre dem ned som lam til slakt...

Mitt folk, dra ut fra henne! Må enhver redde sin sjel fra Herrens kommende vrede...” Jer. 51:38-40.45

Men sier noen, dette er jo mennesker som ber til Gud i Jesu navn! De forventer at Herren selv skal møte dem og gi dem disse emosjonelle opplevelsene. Pastor John Kilpatrick sier det på denne måten. “Jeg vet ikke hva dette er. Det oppleves så sterk og kraftig at det enten må være fra Gud eller fra djevelen selv. Men hvis vi gir Gud æren for det, må det vel være o.k. eller hva?” Ja, eller hva? Han sier også at mange ikke-kristne som kommer til møtene for å observere fenomenet, også blir rammet av åndskreftene og viser den samme atferd som alle andre. 

Noen vil nok påstå at det er ukristelig, hardt, kaldt og fordømmende å advare mot noe andre kristne er engasjert i. En slik påstand er både ubibelsk og absurd. 

Representanter for Den katolsk kirke har ofte uttalt at å advare mot et annet kirkesamfunns tro, lære og praksis er det samme som å håne og kritiserer kirkesamfunnets medlemmer. Også et slikt resonnement må kalles objektivt uriktig. Mange sider i Guds Ord måtte rives ut og kalles ugyldige om slike tanker skulle aksepteres. Å forkynne sannhet uten samtidig å advare mot falsk lære møter ikke bibelens definisjon på sann evangelisme.

Kanskje bibelen kan hjelpe oss å forstå om det virkelig er mulig for djevelen å bedra kristne på den måten Pensacola fenomenet viser.

“Mange profeter skal da stå fram og forføre mange,” Matt. 24:11.

“Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger,” 1.Tim 4:1.

“Men det sto også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de føre inn falske lærdommer som leder til fortapelse..” 2.Pet. 2:1.

“Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under,..” 2.Tess. 2:9.

“For falske kristuser (“salvede” eller “anointed one”) og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte - om det var mulig,” Se, Jeg har sagt dere det på forhånd. Så hvis de da sier til dere: Se, Han er i ørkenen! da gå ikke ut dit. Eller: Se, Han er i de innerste rommene! så tro det ikke,.. Matt. 24:24-26.

“Mange skal si til meg på den dag; Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg dere som driver med lovløshet,” Matt. 7:22.23.

Selv om medlemmene i det kirkesamfunnet vi tilhører burde være minst sårbare for dette snikende endetidsbedraget, ser vi likevel at enkelte fascineres av fenomenet vi advarer imot. Den katolsk “celebration” ideen som etterhvert ble adoptert av baptister og pinsevenner har også sneket seg inn i våre rekker. Der hvor dette konseptet introduseres er Ordets forkynnelse og formidling av sunn lære redusert til et minimum og det “sosiale evangelium,” med underholdning og drama har tatt Skriftens plass. Hvem du enn er som leser denne advarselen, anbefaler vi deg at du ikke lar deg bedra av djevelens alternative kristendom. Hold deg til bibelen og bevar et nært forhold til den Kristus du møter der. Han bedrar ingen. JB.