Tidlig i veksten er den omtrent umulig å skille fra ekte hvete, men ulikheten blir mer og mer synlig når høsten nærmer seg.
På latin heter planten "lolium temuleater." I Danmark sier man
"giftig rajgress." Det hebraiske ordet er "zunium" og på nynorsk
brukes uttrykket "svimling." Det siste uttrykket kommer sannsynligvis av
at planten påvirker balansesentret og at svimmelhet derfor er ett
av symptomene. Rent genetisk er dette falske kornet et degenerert hveteslag.
Det betyr at det en gang var god hvete som over tid mistet sine gode egenskaper
og ble en meget giftig plante. I store doser og uten motgift er den livsfarlig
å få i seg. Tidlig i veksten er den omtrent umulig å
skille fra ekte hvete, men ulikheten blir mer og mer synlig når høsten
nærmer seg. Det som til å begynne med ser uskyldig ut blir
etter hvert årsak til sykdom og død for alle som får
planten i seg.
Røttene til svimlingen infiltrerer eller fletter seg inn i rotsystemet til den gode hveten. Derfor er det lite hensiktsmessig å luke den bort tidlig i vekstperioden. For det første er den som nevnt vanskelig å identifisere før dens egentlige og destruktive egenskaper oppdages. For det andre vil det gode kornet lett rykkes opp med det degenererte hveteslaget. Derfor må bonden vente helt til høsten med å skille de to fra hverandre. Uansett hvor mye "svimling" det måtte være i åkeren, vil bonden - når den rette tid kommer - være i stand til å redde den gode hveten. Det er kun snakk om tid og innsats. En parallell til dette degenererte hveteslaget er det som kalles floghavre. En god bondevenn vi konsulterte kunne fortelle oss at andre navn på samme plante er svarthavre eller landhavre. Tidlig i veksten er også dette falske kornet svært likt virkelig havre, men når høsten kommer faller kornet av stilken ved den minste berøring slik at det bare blir halm igjen og ingen mat. All denne landbruksinformasjonen er nyttig å kjenne til når vi skal prøve å forstå lignelsen Jesus fortalte og som er nedtegnet i Matt. 13:24-30. "Himmelens rike er likt en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin. Men mens menneskene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk så bort. Men da kornet hadde vokst opp og gav avling, kom også ugresset til syne. Eierens tjener kom så og sa til ham: Herre, var det ikke godt såkorn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra? Han sa til dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og samle det sammen? Men han svarte: Nei, dere kunne også komme til å dra opp hvete når dere samler sammen ugresset. La begge vokse sammen inntil høsten. Når tiden for å høste kommer, vil jeg si til høstarbeiderne: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter og brenn det! Men hveten skal dere samle inn i låven min." Nøkkelordene eller de syv viktige "aktørene" i lignelsen er altså såmannen, åkeren, det gode kornet, ugresset, fienden, høsten og høstarbeiderne. Vi skal konsentrere oss om to av de syv nemlig det gode kornet og ugresset. Jesus forklarer lignelsen. Både lignelsen om sennepsfrøet og lignelsen om surdeigen ble fortalt samtidig med den om ugresset i åkeren. Men etter at Jesus hadde sendt folkemengden bort og gått inn i huset hvor han oppholdt seg denne dagen, kom disiplene til ham og sa: "Forklar lignelsen om ugresset i åkeren for oss," Matt. 13:36. Lignelsen om sennepsfrøet og den om surdeigen inneholder etter manges mening ganske viktige teologiske sannheter, men det var lignelsen om ugresset som opptok disiplene. De forsto sikkert at denne spesielle historien viste dem noe som var av stor betydning. Det er å håpe at også vi er interessert i å få tak på dybden i lignelsen. Jesu forklaring er rett på sak og enkel. Han sier at han selv er såmannen. Åkeren er verden. Det gode såkornet er Guds sanne og troende barn. Ugresset er den ondes barn og fienden som sår ugresset er djevelen. Høsten er endetiden og høstarbeiderne er englene. Det gode såkornet som Jesus kaller rikets barn (altså de som får komme hjem til Guds rike), blir ikke identifisert nærmere, men ugresset sier han mere om. Han ønsker tydeligvis at det skal kunne gjenkjennes, slik at ingen behøver å bli forgiftet av "svimlingen." Derfor fortsetter Jesus sin forklaring med påstanden; "..De (altså englene) skal samle sammen og ta ut av riket alt som er til anstøt og dem som driver med lovløshet," Matt. 13:41. Det bibelske ordet "lovløshet" er et uttrykk vi har skrevet om tidligere i dette nyhetsbrevet. Det greske ordet er "anomia," og er brukt i Det nye testamentet for det å tro seg løst fra eller fritatt fra å lyde loven. Det samme ordet brukes i Matt. 7:23. "Svimlingen" definert. Hvem er det altså som "er til anstøt" og som Jesus ikke kan regne som rikets barn? Jo, de som tror seg fritatt fra eller "løst fra" Guds lov, (lov-løs.) Åkeren er verden, sa Jesus, hvor begge grupper lever sammen. Åkeren er naturlig nok også enhver gruppe, menighet eller familie hvor "rikets barn" lever sammen med mennesker med "anomia" ideologi. I en menighet - på samme måte som i verden generelt - vil det gode kornet og "ugresset" måtte vokse sammen til høsten kommer. Det er å forvente at mennesker blir et produkt av og reflekterer den tro og ideologi de slipper inn i sitt tanke og følelsesliv. "Såkornet var godt" leste vi. Rikets barn eide en tro og levde et liv som sto i forhold til den forkynnelse de hadde lyttet til og den litteratur de fylte sinnet med. Det gode kornet. Hva er kjennetegnene på det gode såkornet? Siden "ugresset" defineres ved sin erklærte løsrivelse fra Guds hellige lov, er det både rimelig og logisk å anta at "rikets barn" viser lojalitet mot Guds bud, siden de skiller seg fra "ugresset" bl.a. ved ikke å tro seg løst fra loven. De tror ikke at det å være et Guds barn fritar dem fra å lyde Guds lov. De tror i stedet at et rett gudsforhold i den nye pakt setter dem i stand til å lyde den. Et sentralt kjennetegn på det gode såkornet er derfor lydighet mot Guds lov. Siden den lovløse "ugress"- teologien uten tvil er den dominerende og populære blant nåtidens kristne, er det videre logisk å anta at rikets barn ikke lar seg imponere av flertallets meninger. Det innebærer igjen at de er selvstendige og setter Skriften over tradisjon og kirkemøter. Hvis vi trekker denne lignelsen inn i dagens kristne landskap, ser vi lett at "ugresset" produserer sin "løst fra loven" teologi ved å rive enkelte bibeltekster ut av sin sammenheng og gi dem en mening de ikke har. Når både Det gamle og nye testamenet viser oss at bibelsk og frelsende tro alltid leder til troens lydighet mot Guds lov, kan vi identifisere ennå et kjennetegn på menneskene som Jesus kaller det gode såkornet. De kjenner sin bibel og tolker den rett. Hvis vi forfølger den samme tankerekken, må "det gode såkornet" oppleve at mennesker med en fallen natur kan lyde Guds lov når den nye fødselen vedlikeholdes. Alle vet at dette kun er mulig når Jesus hele tiden er Herre og Den Hellige Ånd styrer livet. Derfor kan vi videre regne med at disse kristne har et nært bønneforhold til sin Frelser. Ingen kan være blant "de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden," Rom. 8:1, eller oppleve at "lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss," Rom. 8: 4 uten å ha et svært personlig og vedvarende bønneliv. De vet og har erfart at "de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster," Gal. 5:24. Alle lovens bud. La meg våge ennå en logisk antakelse. De som volder anstøt og tror seg løst fra Guds lov, må naturlig nok også tro seg løst fra forpliktelse til å lyde Guds lovs fjerde bud. Er ikke dette en rimelig konklusjon? Er du løst fra lovens ti bud kan du neppe være uløst (forpliktet eller bundet) til ett av budene. Av den grunn kan vi anta at "ugresset" ikke helligholder bibelens sabbat, lørdag. Ved å lese 2. Mos. 20:8-11 kan ingen - absolutt ingen - være i tvil om hvilken dag budet gjelder. Men av samme grunn finner vi det like rimelig å regne med at de som Jesus kaller "det gode såkornet" og som bl.a. skiller seg fra "ugresset" ved at de aksepterer Guds lovs gyldighet, naturlig nok også anerkjenner lovens fjerde bud og derfor helligholder bibelens sabbat. Men la oss gå videre. "En fiende har gjort dette," sa Jesus og fienden definerte han som djevelen. Gjort hva? Jo, sådd (plantet, plassert) kristne som tror at vi er løst fra loven. Se deg litt om i kristenheten med utgangspunkt i den informasjon lignelsen hittil har gitt oss. Jesus påstår selvfølgelig ikke at han har forkastet de som han på denne måten definerer som "ugress." I lignelsen sier han imidlertid at de som fortsetter å mene og leve etter "anomia" prinsippet, vil komme i store vanskeligheter når høsten er over og kornet skal samles, se vers 30. Alle er vi på vei og alle må vi forholde oss til det lys Gud gir. Men vi må være villige til å gå fra lys til lys. Skulle vi ha vokst opp i et kristent miljø hvor "ugress" teologien "løst fra loven" ble tatt for gitt, må vi ikke bli stående der når Jesus selv viser oss at det er galt og åndelig sett meget farlig. Resultatet av gal teologi. I lignelsen sa Jesus også at de to kornslagene skulle vokse sammen til høsten og at høstarbeiderne ikke er mennesker men engler. Det betyr neppe at "det gode kornet" ikke opplever et ansvar for å vise og forkynne forskjellen mellom de to gruppenes ideologi. Når den endelige konsekvensen av "anomia" troen er det Jesus sa; "sank først sammen ugresset og bind det i bunter og brenn det," vers 30, betyr jo det fortapelse. Ingen sann kristen kan rolig være vitne til at mennesker går på fortapelsens vei uten å engasjere seg. Kjærlighet til og fra Gud skaper alltid kjærlighet til mennesker. De vil selvfølgelig forkynne sannhet og advare mot den falske "anomia" læren slik alle profetene, Jesus og disiplene gjorde. Men siden fienden er djevelen og det er han som har sådd denne livsfarlige “ugress” teologien, må de regne med motstand og kamp. Bibelen sier at djevelen vet høsten nærmer seg og at han har liten tid igjen, men han er rasende og slår ennå godt fra seg. Hvis du med denne lignelsen i tankene prøver å forstå det som kommer til å skje på jorden like før Jesus kommer igjen, er det mange biter av puslespillet som faller på plass. Det gode kornets største problem blir da ikke rå hedenskap men noe som på utsiden ligner det gode kornet, men på innsiden er giftig og farlig. Ja, det er så farlig og vanskelig å oppdage at mennesker ikke er gitt oppgaven å luke det bort. Det er et arbeid bare Guds engler kan utføre. Men hvorfor forteller da Jesus oss rett ut hva som skiller de to fra hverandre? Hvis vi holder oss til lignelsens konklusjon og prinsippenes overføring til vår egen tid, kommer mange kristne til å skifte ståsted i den siste tid. Mange vil bli oppmerksomme på at forkynnere har ført dem vill og de vil "gå ut fra" religiøse systemer som fortsetter å lære "anomia" teologi. Samtidig ser vi at mange også lar seg lure av "fienden" og flørter iherdig med den lettvinte kristendommen ugresset lanserer. Siden ingen av oss med sikkerhet vet hvor andre er i sin kristne vandring, må vi alle trå varsomt. Selv om vi ikke kjenner andres innerste tanker, kan vi godt registrere om de har rett eller gal holdning til temaet her omtalt. Vi må alltid være villige til å advare mot det falske og påvise alternativet, men vi skal elske de som er ført vill. Det er jo nettopp denne kjærligheten som motiverer til å advare og hjelpe andre på rett vei. Skulle noen påstå at en kristen ikke skal advare mot falsk forkynnelse, bør du invitere vedkommende til å blåse støvet av sin bibel og bli korrigert av hva som står skrevet i den. Endetiden. Like før Jesus kommer igjen vil skillet han nevner i denne lignelsen bli svært tydelig. På den ene siden har du de som nekter å følge "fiendens" teologi som sier at vi er løst fra å lyde, følge eller holde oss til Guds lov. Johannes Åpenbaring definerer dem med ordene "de som holder seg til Guds bud.." Åp. 12:17. Et annet sted i samme kilde sier Johannes; "Her er de som holder fast på Guds bud…” Åp. 14:12. Fienden (djevelen) er rasende på denne lille gruppen som han ikke har klart å lure til å bli "svimling." Joh. 12:17 sier at djevelen dro "for å føre krig mot de…. som holder Guds bud…" Men for å gjøre dette temaet ennå viktigere for oss, må vi nesten ta med Jesu alvorlige advarsel i Matt. 7:21-23. I dette kapitlet er det igjen "anomia" teologien som er nøkkelen. Jesus sier faktisk her at alle som til slutt tviholder på "svimling, ugress eller anomia" ideen vil oppleve at djevelen begynner å svare på deres bønner og gir dem mirakler, tegn, undre og kraftige gjerninger som de tror er fra Jesus. Ja, han lurer dem så grundig at de til og med driver ut demoner i Jesu navn, men Jesus sier selv at han ikke har noe med disse miraklene å gjøre. Og han nevner kun èn eneste årsak til bedraget, nemlig at de tror seg løst fra Guds lov. (Ordet "urett" i noen norske oversettelser kommer nettopp fra det greske "anomia.") "Gå bort fra meg" sier Jesus til disse bedratte nevnt i Matt. Kap. 7. "Bind det i bunter og brenn det," sa han i kap. 13. I begge tilfeller er det den evige fortapelsen han sikter til. Er det "svimling" i åkeren? Er det oppriktige kristne i din omgangskrets som har spist av det giftige degenererte hveteslaget slik at de går i svime, er forvirret og lures til å tro at Jesus avskaffet loven? Vil du hjelpe dem slik at de kan ble "rikets barn" eller "god hvete?" Om den sa Jesus; "Men hveten skal dere samle inn i låven min," Matt. 13:30. La oss alle møtes i Guds låve. Men det betinger at vi holder oss langt unna "svimling" teologien og ikke blir påvirket av de som forkynner den. JB. |
Mens Vi Venter - Nr. 24 (7.årgang 2/1999) |
|